Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

25. juni 2015 1. 2 Konferanse om Kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Volda Loen 23. – 24. mars 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "25. juni 2015 1. 2 Konferanse om Kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Volda Loen 23. – 24. mars 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 25. juni

2 2 Konferanse om Kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Volda Loen 23. – 24. mars 2006 Laila Fossum, Utdanningsdirektoratet

3 25. juni Kunnskapsløftet Bakgrunn - informasjon NOU 2003:16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle (Kvalitetsutvalget) St.meld. nr 30 ( )– Kultur for læring St.innst. S.nr 268 ( ) – Kultur for læring Politisk plattform for regjeringen

4 25. juni Hvorfor nye læreplaner? Tydelige kompetansemål; fra aktivitet og prosess til læringsutbytte Større lokal frihet til valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter prioriteres Progresjon og sammenheng i opplæringen

5 25. juni Læreplanverket består av Generell del Rammeverk for kvalitet – Læringsplakaten Ny del II (på høring nå) Fag- og timefordeling Læreplaner for fag. (Omfatter programfag til valg på ungdomstrinnet) Prosjekt til fordypning for yrkesfaglige utdanningsprogram

6 25. juni Læreplaners status Generell del Læringsplakaten Læreplaner for fag - er forskrifter til opplæringslova § 3-4

7 25. juni Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte.

8 25. juni Læreplaner for fag - struktur Formål med faget Hovedområder i faget Timetall i faget Grunnleggende ferdigheter i faget Kompetansemål i faget Vurdering i faget

9 25. juni Fastsatte læreplaner grunnskolen KRL – gjelder f.o.m. inneværende skoleår Gjeldende f.o.m. opplæringsåret 2006/2007: Grunnskolen: Mat og helse Kunst og håndverk Musikk Samfunnsfag Programfag til valg Gjennomgående fag – grunnskole og videregående opplæring: Norsk Matematikk Engelsk Fremmedspråk 2 og 3 (Fordypning norsk, engelsk, samisk) Naturfag Kroppsøving

10 25. juni Formål med faget Beskriver hensikten med faget i et samfunns- og individperspektiv Gir retning for hvordan opplæringen i faget skal tilrettelegges

11 25. juni Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Formål med felles programfag En velfungerende og sikker infrastruktur er en forutsetning i dagens samfunn, og det stilles store krav til kvalitet innen samferdsel, kraftforsyning og byggevirksomhet. Innføring av ny teknologi innen anlegg, industri og bygg har medført at bygg- og anleggsfagene er i stadig utvikling, samtidig som lokale tradisjoner og kultur skal holdes i hevd. Opplæring i felles programfag i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til å legge grunnlag for samfunnets behov for kompetanse innen produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner. Opplæringen skal legge grunnlag for sikring av materielle verdier og bidra til bærekraftig bruk av naturressurser.

12 25. juni Formål (forts.) Felles programfag skal fungere som en bred inngang til bygg- og anleggsfagene og danne grunnlag for videre valg av utdanning og yrker. Felles programfag skal gi elevene grunnleggende ferdigheter i bygg- og anleggsteknikk, og fremme arbeidsglede, gode arbeidsvaner og og evne til samarbeid. Videre skal opplæringen bidra til allmenndanning og legge grunnlag for livslang læring.

13 25. juni Formål (forts.) I opplæringen skal den enkelte møte flere av kravene som stilles til yrkesutøvelse på et grunnleggende nivå. Praktisk arbeid og helhetlige tverrfaglige arbeidsoppgaver skal vektlegges. Opplæringen må ses både i individ-, bransje- og samfunnsmessig sammenheng, nasjonalt og internasjonalt

14 25. juni Struktur i fag: Hovedområder, fag, programfag Fagene er i hovedsak strukturert i hovedområder Hovedområdene er de sentrale innholdsområdene i faget Eksempel fra fellesfag: I norsk er hovedområdene muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og språk og kultur Yrkesfag vg1. Felles programfag er inndelt i fag. Helse- og sosialfag er inndelt i fagene Helsefremjande arbeid, Kommunikasjon og samhandling og Yrkesutøving

15 25. juni Kompetansemål i faget Kompetansemålene er formulert innenfor hovedområdene i faget Kompetansemålene beskriver hva eleven/lærlingen skal kunne mestre/hva som forventes av eleven/lærlingen etter opplæring på ulike trinn (” Mål for opplæringen er at eleven skal kunne…”)

16 25. juni Kompetansemål i faget Tydelige og konkrete Gir rom for flere veier til målet Kan tilpasses ulike forutsetninger, interesser og behov Er grunnlag for vurdering De fleste elever/lærlinger skal kunne nå målene, men med ulik grad av måloppnåelse

17 25. juni Kompetansemål i faget Kompetansemål er for de fleste fag formulert for: 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen Vg1, Vg2, Vg3 i videregående opplæring

18 25. juni Kompetansemål i faget Elever på årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstrinn Elever på 3. – 4. årstrinn arbeider i forhold til mål etter 4. årstrinn Elever på årstrinn arbeider i forhold til mål etter 7. årstrinn Elever på årstrinn arbeider i forhold til mål etter 10. årstrinn osv.. Dette forutsetter lokalt læreplanarbeid

19 25. juni L97 Historie hovedmomenter 10. klasse I opplæringa skal elevane -greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane… -arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten. Gjere seg kjende med bakgrunnen for…. -finne ut korleis moderne teknologi har gjort verda mindre…. -gjere seg kjende med konfliktar og samarbeid i Europa.. -arbeide med den politiske utviklinga i Europa….

20 25. juni Kunnskapsløftet Historie-Kompetansemål etter 10. årssteget Mål for opplæringa er at eleven skal kunne presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise… søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis… drøfte menneskeverd, rasisme i eit historisk og notidig perspektiv…. forklare framveksten av velferdsstaten….. lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar..

21 25. juni L 97 Engelsk – Hovedmomenter for 7. klasse I opplæringen skal elevene arbeide med et rikt utvalg av tekster fra ulike tidsepoker. De skal ha tilgang til blant annet myter, sagn, fortellinger, utdrag av barnebøker, f eks ”The Secret Garden” av Frances H. Burnett, ”Little Woman” av Louisa M. Alcott og ”Tom Sawyer” av Mark Twain, utdrag av C.S. Lewis’ Narnia-bøker, dikt, f eks limericker, sanger, viser, poptekster, sakprosatekster, f eks om kjente personer, tekster fra medier, f eks aviser og tidsskrifter, og filmatiseringer av barne- og ungdomsbøker

22 25. juni Kunnskapsløftet Engelsk – kompetansemål etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og sjangere, inkludert prosa og dikt sammenlikne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og musikk uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige sjangere og medier

23 25. juni Tydelige og konkrete kompetansemål NORSK, Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk

24 25. juni Rom for tilpasset opplæring Helse- og sosialfag vg1 Helsefremjande arbeid Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media Elektro vg1 Elenergisystemer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne måle elektriske størrelser på systemene og vurdere måleresultatene feilsøke på systemnivå

25 25. juni Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Ny del II: Læringsstrategier og motivasjon Sosial kompetanse

26 25. juni Grunnleggende ferdigheter Integrert i kompetansemålene; som del av fagkompetansen, på fagenes premisser ”Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen” Forklarende tekst i hver læreplan

27 25. juni Å kunne lese å kunne tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster: å kunne finne fram til informasjon eller opplysninger som er uttrykt i teksten. Det innebærer også å forstå, tolke og sammenholde informasjon og opplysninger i teksten, samt å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

28 25. juni Utvikling av leseferdighet Leseferdighet utvikles gjennom hele skoleløpet og i alle fag, i møtet med ulike og stadig mer komplekse tekster

29 25. juni Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne kommunisere skriftlig for ulike formål i ulike situasjoner - gjennom tekst, komposisjon, setninger, ord, rettskriving, tegnsetting, tegninger og andre symboler

30 25. juni Utvikling av skriveferdighet Skriveferdighet utvikles gjennom å lære ulike måter å skrive på - innenfor ulike områder. Skriveferdighet styrkes gjennom relevant trening gjennom hele skolegangen, på tvers av de grensene som skolefagene setter

31 25. juni Tekst om grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

32 25. juni Tekst om grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i helse- og sosialfag inneber å kommunisere med andre menneske. Evna til kommunikasjon er avgjerande i møte med menneske i ulike livssituasjonar. Skriftleg utarbeiding av planar, dokumentasjon og referat er sentrale verktøy. Å kunne lese i teknikk og industriell produksjon innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder. Videre innebærer det å lese intern informasjon for å kunne delta aktivt i skole- og arbeidsmiljøet.

33 25. juni Grunnleggende ferdigheter i kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke og forklare arbeidsoppgaver (TIP) beregne kostnader ved en medieproduksjon (MK) utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy (BA)

34 25. juni Vurdering Individvurdering i faget skal være målrelatert Elevens/lærlingens kompetanse i faget vurderes og uttrykkes i karakterer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Vurderingen skal gi uttrykk for i hvilken grad målene for opplæringen er nådd I læreplanene: - sluttvurdering - fagspesifikk

35 25. juni Økt lokal frihet Organisering Metodefrihet Større frihet til valg av lærestoff -> lokalt læreplanarbeid

36 25. juni Status og veien videre - Yrkesfaglige utdanningsprogram vg1 : Teknikk og industriell produksjon, elektrofag, bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag, helse- og sosialfag, medier og kommunikasjon, design og håndverk, naturbruk, service og samferdsel Fastsatt Studieforberedende utdanningsprogram vg1-3 : Idrettsfag Fastsatt Musikk, dans og drama Studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsettes av udir fortløpende

37 25. juni Studiespesialiserende utdanningsprogram - Studiespesialiserende programområder Vg1-Vg3: Programområde realfag Biologi Fysikk Geofag Informasjonsteknologi Kjemi Matematikk for realfag Matematikk for samfunnsfag Teknologi og forskningslære

38 25. juni Studiesepesialiserende utdanningsprogram Programområde samfunnsfag og økonomi Historie og filosofi Markedsføring, strategi og ledelse Medie- og informasjonskunnskap Næringslivsøkonomi Politikk og samfunn Rettslære Samfunnsøkonomi IKT for samfunnsfag

39 25. juni Studiespesialiserende utdanningsprogram Programområde språkfag Engelsk Kultur og kommunikasjon Antikkens språk og kultur Fremmedspråk 2 og 3 Programområde formgivingsfag Planene under bearbeiding

40 25. juni Status og veien videre Fellesfag videregående opplæring Historie Geografi Religion og etikk Samfunnsfag Fastsettes av KD

41 25. juni Status og veien videre -Finsk som 2. språk -Norsk som 2. språk for språklige minoriteter -Morsmål for språklige minoriteter - grunnskolen -Tegnspråk, norsk, engelsk, drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte -Demokrati og elevmedvirkning Fastsettes av KD

42 25. juni Samisk opplæring – opplæringsloven § 6-4 Innhaldet i opplæringa Opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda. Sametinget gir forskrifter om innhaldet innanfor rammer fastsette av departementet Læreplanar for samisk språk og for særskilde samiske fag (vgo). Sametinget fastsetter. Andre særskilde læreplanar (likeverdige, parallelle). Departementet fastsetter.

43 25. juni Samiske planer Samiske språkplaner Likeverdige parallelle læreplaner som del av Kunnskapsløftet – Samisk, jf. Opplæringsloven § 6-4 Mat og helse Duodji Musikk Samfunnsfag 1-10 Norsk for elever med samisk som førstespråk Naturfag KRL Likeverdige parallelle planer for fellesfagene vgo.

44 25. juni Status og veien videre Yrkesfag Vg2 På høring april-september Fastsettes høst Tas i bruk 2007/2008 Ca 75 planer. Yrkesfag Vg3 utvikles høst 2006, på høring 2006/2007. Tas i bruk 2008/2009 Ca 180 planer

45 25. juni Utfordringer Læreren må ha kompetanse om og forståelse for læreplanverket som forpliktende ramme for opplæringen. (Sammenlikning av M74, M87, L97, Kunnskapsløftet) Læreren må ha trygghet og faglig og pedagogisk kompetanse til å utnytte handlingsrommet Læreren må ha kompetanse til å tolke læreplanen. Læreren må ha vurderingskompetanse

46 25. juni Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver En forpliktende ramme (forskrift) Barnehagens plikt til å ta hensyn til hvert enkelt barns forutsetninger og behov (jf tilpasset opplæring i grunnopplæringen) Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon

47 25. juni Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sju fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form -> Progresjon, helhet og sammenheng i opplæringen


Laste ned ppt "25. juni 2015 1. 2 Konferanse om Kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Volda Loen 23. – 24. mars 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google