Den andre leseopplæringa LUB

Presentasjon om: "Den andre leseopplæringa LUB"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den andre leseopplæringa LUB 24.09.08

2 Hva vil det si å kunne lese?
OECD’s definisjon fra 1999: Leseferdighet/literacy beskrives som en persons evne ”til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, å utvikle sin kunnskap og potensial og delta i samfunnet”

3 Syn på reformen LK07 er en ”literacy-reform; ”en
gjennomgripende reform i norsk skole, ikke minst når det gjelder å forstå hva Læring er, og hvordan den foregår” (Berge 2006)

4 Lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene (LK06):
Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

5 Lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene (LK06):
Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

6 Lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene (LK06):
Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.

7 Lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene (LK06):
Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet (…) Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.

8 Sentrale lesemåter (PISA)
Hente informasjon Tolke og trekke slutninger Reflektere over det man har lest

9 Innlæringsprosessen ordavkoding direkte opplæring i å bruke strategier
læring ved modellering ordforråd lesing i de ulike fagene sjangerkunnskap

10 Observasjoner av 36 elever i to åttendeklasser, høsten 2005
De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før. De færreste leser nøkkelorda på første side i kapitlet. De færreste ser på bilder. De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten. De færreste ser på overskriftene i teksten. De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen. De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boka i etterkant av lesingen. De fleste leser fort for å bli raskt ferdige. (Mortensen-Buan 2006)

11 Lese for å lære

12 Nøkkelprinsipper Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen.
Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer. Gode lesere er metakognitive. Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

13 Nøkkelprinsipper (forts.)
6. Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk. 7. Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. 8. Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. 9. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

14 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen.

15 Førlesefasen Hva handler denne teksten om? Hva vet/kan jeg om dette?
Hva er viktig å være oppmerksom på når jeg leser? Samtale Tankekart førlesningslogg

16 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser.

17 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer.

18 Diskusjon - Læresamtalen
Pararbeid Høyttenking Les og snakk sammen Idédiskusjoner ”Bare spør”

19 Diskusjon - Å stille spørsmål til teksten
”I boka-spørsmål” Teksteksplisitte ”I hodet mitt-spørsmål” tekstimplisitte

20

21 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Gode lesere er metakognitive.

22 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

23 Lærelogger Fri respons-notater Dialoglogger Før-og-etter-responser
Observasjonsnotater Perspektivnotater Forklarings- og prosessnotater Litteraturnotater

24 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk.

25

26 Mønster og struktur - Strukturpuslespill
Det kan hjelpe dere med å huske hva dere har tenkt, og holde orden på det dere skal finne ut av. Mange synes det er lurt å lage et tankekart i starten av et slikt arbeid. Det er ikke ferdig, men viser hvordan dere kan lage det. Når dere har valgt et tema, begynner arbeidet med å finne ut hva dere skal undersøke. Nedenfor ser du et eksempel på et tankekart.

27 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære.

28 Mønster og struktur - Styrkekart/styrkenotat
En strategi som kan gjøre det lettere for elevene å skille mellom hovedideer og detaljer. Styrke 1: Hovedidé Styrke 2: Eksempler, detaljer, støtte til nummer 1. Gi elevene en hovedidé, og be dem finne styrke 2 ideer til denne. Styrke 1: Ballspill Styrke 2: Håndball Styrke 2: Fotball Styrke 2: Basketball

29

30 Styrke 1: Frukt Styrke 2: Steinfrukt Styrke 3: Plomme og kirsebær Styrke 1: frukt Styrke 2: Bær Styrke 3: blåbær, tyttebær, rips Styrke 2: Kapsler Styrke 3: erter, bønner Styrke 2: Nøtter Styrke 3: hasselnøtter, eikenøtter, almefrukter, bjørkefrukter

31

32 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere.

33 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen)
Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

34 Aktive læringsstrategier
Tekstkart Tankekart (før – etter) Friformkart Sekvenskart Personkart

35 Aktive læringsstrategier - Tankekart

36

37

38 Aktive læringsstrategier - Friformkart

39 Organisere og huske To-kolonnenotater
Hovedidé-detalj-notater

40 Påstand-Bevis-notater
To-kolonnenotater Påstand-Bevis-notater

41 To-kolonnenotater Teori-Bevis-notat

42 Rammenotater

43 Ord i fagtekster Fagterminologi Andre abstrakter Sammensetninger
Gammeldagse ord Ord fra spesialfelt

44