Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den andre leseopplæringa LUB 24.09.08. Hva vil det si å kunne lese? OECD’s definisjon fra 1999: Leseferdighet/literacy beskrives som en persons evne ”til.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den andre leseopplæringa LUB 24.09.08. Hva vil det si å kunne lese? OECD’s definisjon fra 1999: Leseferdighet/literacy beskrives som en persons evne ”til."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den andre leseopplæringa LUB

2 Hva vil det si å kunne lese? OECD’s definisjon fra 1999: Leseferdighet/literacy beskrives som en persons evne ”til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, å utvikle sin kunnskap og potensial og delta i samfunnet”

3 Syn på reformen LK07 er en ”literacy-reform; ”en gjennomgripende reform i norsk skole, ikke minst når det gjelder å forstå hva Læring er, og hvordan den foregår” (Berge 2006)

4 Lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene (LK06): Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

5 Lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene (LK06): Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

6 Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene (LK06):

7 Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet (…) Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.

8 Sentrale lesemåter (PISA) Hente informasjon Tolke og trekke slutninger Reflektere over det man har lest

9 Innlæringsprosessen ordavkoding direkte opplæring i å bruke strategier læring ved modellering ordforråd lesing i de ulike fagene sjangerkunnskap

10 Observasjoner av 36 elever i to åttendeklasser, høsten De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før. 2.De færreste leser nøkkelorda på første side i kapitlet. 3.De færreste ser på bilder. 4.De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten. 5.De færreste ser på overskriftene i teksten. 6.De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen. 7.De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boka i etterkant av lesingen. 8.De fleste leser fort for å bli raskt ferdige. (Mortensen-Buan 2006)

11 Lese for å lære

12 Nøkkelprinsipper 1.Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen. 2.Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. 3.Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer. 4.Gode lesere er metakognitive. 5.Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

13 Nøkkelprinsipper (forts.) 6. Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk. 7. Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. 8. Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. 9. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

14 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen.

15 Førlesefasen Hva handler denne teksten om? Hva vet/kan jeg om dette? Hva er viktig å være oppmerksom på når jeg leser? Samtale Tankekart førlesningslogg

16 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser.

17 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer.

18 Diskusjon - Læresamtalen Pararbeid  Høyttenking  Les og snakk sammen Idédiskusjoner ”Bare spør”

19 Diskusjon - Å stille spørsmål til teksten ”I boka-spørsmål”  Teksteksplisitte ”I hodet mitt-spørsmål”  tekstimplisitte

20

21 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Gode lesere er metakognitive.

22 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

23 Lærelogger Fri respons-notater Dialoglogger Før-og-etter-responser Observasjonsnotater Perspektivnotater Forklarings- og prosessnotater Litteraturnotater

24 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk.

25

26 Mønster og struktur - Strukturpuslespill Når dere har valgt et tema, begynner arbeidet med å finne ut hva dere skal undersøke. Mange synes det er lurt å lage et tankekart i starten av et slikt arbeid. Det kan hjelpe dere med å huske hva dere har tenkt, og holde orden på det dere skal finne ut av. Nedenfor ser du et eksempel på et tankekart. Det er ikke ferdig, men viser hvordan dere kan lage det.

27 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære.

28 Mønster og struktur - Styrkekart/styrkenotat En strategi som kan gjøre det lettere for elevene å skille mellom hovedideer og detaljer. Styrke 1: Hovedidé Styrke 2: Eksempler, detaljer, støtte til nummer 1. Gi elevene en hovedidé, og be dem finne styrke 2 ideer til denne. Styrke 1: Ballspill Styrke 2: Håndball Styrke 2: Fotball Styrke 2: Basketball

29

30 Styrke 1: Frukt Styrke 2: Steinfrukt Styrke 3: Plomme og kirsebær Styrke 1: frukt Styrke 2: Bær Styrke 3: blåbær, tyttebær, rips Styrke 1: Frukt Styrke 2: Kapsler Styrke 3: erter, bønner Styrke 1: Frukt Styrke 2: Nøtter Styrke 3: hasselnøtter, eikenøtter, almefrukter, bjørkefrukter

31 Frukt steinfrukt plommekirsebær bær blåbærtyttebærripsmelonbanan kapsler erterbønner nøtter eikenøtterhasselnøtter

32 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere.

33 Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

34 Aktive læringsstrategier Tekstkart  Tankekart (før – etter)  Friformkart  Sekvenskart  Personkart

35 Aktive læringsstrategier - Tankekart

36

37

38 Aktive læringsstrategier - Friformkart

39 Organisere og huske To-kolonnenotater Hovedidé- detalj-notater

40 To-kolonnenotater Påstand-Bevis-notater

41 To-kolonnenotater Teori-Bevis- notat

42 Rammenotater

43 Ord i fagtekster Fagterminologi Andre abstrakter Sammensetninger Gammeldagse ord Ord fra spesialfelt

44


Laste ned ppt "Den andre leseopplæringa LUB 24.09.08. Hva vil det si å kunne lese? OECD’s definisjon fra 1999: Leseferdighet/literacy beskrives som en persons evne ”til."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google