Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern NHO&LO –Hovedavtalen Kurs HSH, HMS i verkstedindustrien, Jarle Helland 27.01.07.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern NHO&LO –Hovedavtalen Kurs HSH, HMS i verkstedindustrien, Jarle Helland 27.01.07."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern NHO&LO –Hovedavtalen Kurs HSH, HMS i verkstedindustrien, Jarle Helland

2 2 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Samfunnet kan ikke bare forståes ut fra det det er i dag, samfunnet er et produkt av flere generasjoners innsats. En forutsetning for å kunne kontrollere nåtiden og kunne planlegge fremtiden er kunnskap om fortiden. Norge et bondesamfunn Norge et industrisamfunn Norge et tjeneste og kunnskapssamfunn

3 3 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Paternalisme er et uttrykk som er blitt brukt for å karakterisere forholdet mellom eier og arbeider og forholdet mellom staten og dens ansatte i de største industrisamfunnene på 1800-tallet Den gangs arbeidsgiver, paternalisten, hadde et dobbelt forsørgeransvar. Han betalte arbeideren lønn for det arbeidet som var utført, og etterlønn når arbeideren ikke lenger var i stand til å arbeide - enten tapet av arbeidsevne skyldtes sykdom, uførhet, alderdom eller mangel på arbeid. Forsørgeransvaret omfattet også arbeiderens familie.

4 4 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

5 5

6 6 Typisk for paternalisten var det også at han suverent fastsatte størrelsen på lønna og etterlønna og forvaltet de forpliktelsene som lå i tradisjon og lovgivning etter eget skjønn Formelt og uformelt hadde arbeiderne små muligheter til å innvirke på paternalistens disposisjoner. De hadde ingen medbestemmelse.

7 7 I andre halvdel av 1800-tallet krevde mange bedriftsherrer frihet til å si opp og ansette arbeidere etter eget forgodtbefinnende – og uten at de samtidig måtte påta seg forsørgeransvar for de oppsagte arbeiderne. Kravet var å få innført kontraktsfrihet og en form for markedsliberalisme. Arbeidsgiveren skulle fritt kunne ansette og påskjønne dyktige arbeidere og kvitte seg med dem som ikke holdt mål. Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

8 8 Den liberale arbeidsgiveren inngikk arbeidskontrakter og utbetalte lønn for utført arbeid, men hadde forøvrig ingen forpliktelser overfor arbeiderne. Forsørgeransvaret ble flyttet fra paternalisten til arbeideren og hans familie. Gjennom arbeid skulle familien forsørge seg selv. Rundt 1900 ser en konturene av nye relasjoner i arbeidslivet: Hvilken lønn arbeiderne skulle ha for det arbeidet de utførte, var i ferd med å bli et forhandlingsspørsmål mellom arbeidere og arbeidsgivere og deres organisasjoner. Fagbevegelsen ville ha medbestemmelse over lønn og arbeidstid. Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

9 9 Noen fagorganiserte gikk lenger, de ønsket å begrense arbeidsgivernes styringsrett, deres rett til å bestemme hvem som skulle ansettes, og hvordan det skulle arbeides. Lønn ville i framtida i hovedsak bli bestemt gjennom forhandlinger og markeds makt. Spørsmålet om etterlønn ble derimot politisert og avgjort mellom partiene på Stortinget og i kommunestyrer

10 10 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Organisasjonene i staten oppfattet lønn og etterlønn i sammenheng, som ulike aspekter av en helhetlig ansettelseskontrakt som påla staten et livslangt forsørgeransvar overfor sine ansatte. De ville gjerne at den beholdt sine paternalistiske trekk i en tid da markedsliberalismen var i ferd med å undergrave de siste restene av paternalisme i det private næringsliv.

11 11 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Forskjellen mellom privatansatte og statsansatte var markerte. Arbeiderne i privat sektor krevde rett til å forhandle om lønn, var splittet i synet på styringsretten og avsto fra innflytelse på etterlønna. De statsansatte funksjonærene krevde at lønn og etterlønn skulle ses i sammenheng. De krevde ikke rett til å forhandle om slike spørsmål og heller ikke om ansettelsesvilkårene, men de påpekte statens moralske plikt til å sørge for sine ansatte. Hundre år seinere er det fortsatt store forskjeller mellom arbeidslivsrelasjonene i privat og statlig sektor.

12 12 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Regjeringen Sverdrup nedsatte i 1885 den første norske arbeiderkommisjonen for å se på det som ble kalt det sosiale spørsmålet eller arbeiderspørsmålet. Det fantes ingen fagbevegelse som den kunne spille på, Det som fantes, var en del hjelpekasser som ga gjensidig hjelp til sine medlemmer under sykdom, invaliditet, dødsfall og lignende. Det skal ha vært mellom 220 og 240 sykekasser i 1885 med til sammen ca medlemmer, arbeidere, svenner, håndverksmestere, småkjøpmenn og funksjonærer. Nesten uten unntak lå de i byer og industristeder og nesten halvparten i hovedstaden.

13 13 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Av landets 15 største industribedrifter hadde 12 egne sykekasser. Kassene ga ikke mye forsørgelsestrygghet, og det var et mål å holde ute alle de risikogrupper som kunne tære for hardt på kassenes økonomiske ressurser. Deler av sykekassebevegelsen i Norge bygde på prinsippet om selvhjelp, det vil si at arbeiderne betalte inn premiene av egen lomme. De sentrale elementene i det statlig initierte forsørgelsessystemet ble fabrikktilsynsloven og ulykkesforsikringsloven, som fulgte tett på hverandre i 1892 og 1893, og sykeforsikringsloven, som først ble vedtatt i 1909

14 14 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Fabrikktilsynsloven representerte et brudd med den klassiske liberalismen og tanken om full kontraktsfrihet. Av Arbeiderkommisjonens innstilling fra 1890 fragår det at tanken bak var at staten skulle tre inn og: ”unddrage forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidere den fulde kontraktsfrihet og til fordel for arbeider undergive det indskrænkende og regulerende bestemmelser”. Loven la altså visse begrensninger på arbeidsgiverens styringsrett, først og fremst i spørsmål som gjaldt utformingen av produksjonslokaler, rengjøring osv. De tekniske og hygieniske forholdene ikke ansettelsesforhold arbeidstempo og lønnssystemer.

15 15 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Dette skulle skje ved hjelp av statsansatte fabrikkinspektører og et løst korps av frivillig oppnevnte medlemmer i kommunale tilsyn. Uttrykket ”fabrikkpoliti” ble brukt for å beskrive tilsynsordningen, men er misvisende i den forstand at det indikerer at inspektørene hadde større makt og myndighet vis-a-vis arbeidsgiverne enn det de faktisk fikk. På slutten av 1800-tallet var fagorganisasjon i all overveiende grad noe som en fann som spirer blant håndverkssvenner i Kristiania, og selv blant dem var forskjellene store fra fag til fag.

16 16 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern LO: 1899; nordisk initiativ for nasjonal organisering; men relativt desentral struktur NAF: 1900; sentralisert, men relativt svak; svakt nasjonalt borgerskap Jernavtalen Gjensidig aksept for kollektiv lønnsavtale og fredsplikt – og styrings- og organisasjonsretten Minstelønn Normallønnsavtaler

17 17 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern LO vokste betydelig i de første årene etter stiftelsen. Nye grupper ble organisert, og det var i denne perioden en betydelig samling og styrking av den organiserte arbeiderklassen. LO vokste fra ca medlemmer i år 1900 til medlemmer i Den økende oppslutningen om Landsorganisasjonen tolkes som at de ulike gruppene i arbeiderklassen identifiserte seg med hverandre gjennom tilhørighet i samme klasse og at de av den grunn burde stå sammen for å bli sterkere overfor arbeidsgiverne. Motsetningene mellom gruppene kunne likevel være store. Sterke forbund og deres medlemmer innefor LO krevde en desentralisert struktur. LO- sekretariatet hadde begrenset makt og myndigheten lå i stor grad til forbundsstyrene. I 1900 ble Norsk arbeidsgiverforening (NAF) stiftet, oppslutningen om denne vokste parallelt med det økende medlemstallet i LO. I 1904 hadde foreningen 868 medlemsbedrifter og i 1910 hadde antallet medlemsbedrifter nådd 1225.

18 18 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Næringsutvikling Industrien (vannkraftbasert ekspansjon med utenlandsk kapital og patent [bortsett fra Birkeland/Eyde]; papir- og treforedling; hermetikk Stat og kommune vokser; NSB, Posten, sykehus, vei, vann og kloakk Lang oppgangstid; ekspansjon; mangel på arbeidskraft Venstrestatens periode

19 19 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Tømmersirkelsag fra sagbruk ved Kongsvinger ca 1910

20 20 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Bygging av rørgate, Vemork 1909

21 21 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Carl Kraffts Chokoladefabrikk, Kristiania 1911

22 22 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Akers mek verksted 1920

23 23 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Arbeidstvistloven av 1915: Statens pensjonskasse 1917 Tjenestemannsloven 1918 Mot radikalisering, revolusjon og krig Fagopposisjonen av 1911 og radikaliseringen av DNA Arbeiderkommisjonen av 1918

24 24 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

25 25 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern De harde tjueåra Fra etterkrigsboom til økonomisk krise Gullstandard og deflasjon Konkurser på landsbygda Arbeidsløshet

26 26 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

27 27 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

28 28 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Lønnskamp og tariffavtaler Streik og lockout Arbeiderfiendtlige lover Arbeidskamp og mistillit

29 29 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Et splittet folk Stillingskrig Økonomisk oppsving, men fortsatt arbeidsløshet

30 30 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Tilbake til det organiserte arbeidslivet Arbeiderpartiet i regjering 1935 Hovedavtalen av 1935 Forhandlingsloven av 1933 Arbeidervernloven av 1936 Alderspensjon 1937 Obligatorisk arbeidsløshetskasse 38

31 31 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Fredsvår i en ny stat Fra planøkonomisk rådssystem til industriell modernisering for vekst og velstand Sosialistiske visjoner eller regulert kapitalisme?

32 32 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Den korporative samfunnskontrakten Toppfolkenes partnerskap Statsdirigert moderasjon Tillit til arbeiderstyret

33 33 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Medbestemmelsesretten utvides Samarbeidsforsøkene Representasjon i rådgivende organ Mot styrerepresentasjon Et nasjonalt reguleringsregime Kontaktutvalget Det tekniske beregningsutvalget Samordning av forhandlingssystemet Mot et demokratisk arbeidsliv?

34 34 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Hva er nytt? Fra stat til marked Fra sentralisering til desentralisering Fra regulering til deregulering Fra nasjonal styring til global økonomi Fleksibilisering, individualisering, globalisering Fra sosialdemokrati til nyliberalisme

35 35 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Primærnæringer Industri og bergverk (petroleum fra 1980) Bygg og anlegg, vann og kraft Varehandel Samferdsel Offentlig adm Privat og off. tjenesteyting Uoppgitt og andre Yrkesaktive etter næring. Prosent av yrkesaktive[1[1

36 36 NHO, LO og Hovedavtalen Hovedavtalen

37 37 NHO, LO og Hovedavtalen HOVEDAVTALEN LO-NHO med tilleggsavtaler og kommentarer Utgitt av Landsorganisasjonen i Norge

38 38 NHO, LO og Hovedavtalen INNHOLDSFORTEGNELSE DEL A Kap. I Partsforhold, virkeområde og varighet Kap. II Organisasjonsretten, fredsplikt, forhandlingsrett og søksmål Kap. III Konflikter Kap. IV Særavtaler

39 39 NHO, LO og Hovedavtalen Kap. V Tillitsvalgte, antall og valg Kap. VI Arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter Kap. VII Vernearbeid og verne- og helsepersonale Kap. VIII Permittering

40 40 NHO, LO og Hovedavtalen Kap. IX Informasjon, samarbeid og medbestemmelse Kap. X Bestemmelser vedrørende individuelle ansettelsesforhold Kap. XI Månedlig utlønning, lønn over bank og trekk av fagforeningskontingent

41 41 NHO, LO og Hovedavtalen DEL B Samarbeidsavtale Kap. XII Bedriftsutvalg – felles bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg Kap. XIII Avdelingsutvalg Kap. XIV Konsernbestemmelser Kap. XV Informasjonsmøter og bedriftskonferanser Kap. XVI Kompetanseutvikling Kap. XVII Partenes ansvar for oppfølging av samarbeidsavtalen Kap. XVIII Organisasjonenes fellestiltak samarbeid og utvikling

42 42 NHO, LO og Hovedavtalen DEL C, TILLEGGSAVTALER Tilleggsavtale I Avtale om bedriftsutvikling Tilleggsavtale II Rammeavtale om likestilling i arbeidslivet Tilleggsavtale III Avtale om opplæring i arbeidsmiljø i virksomhetene for verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg (AMU) Tilleggsavtale IV Rammeavtale om teknologisk utvikling og datamaskinbaserte systemer Tilleggsavtale V Avtale om kontrolltiltak i bedriften Tilleggsavtale VI Retningslinjer for bruk av arbeidsstudier Tilleggsavtale VII Rammeavtale om systematisk arbeidsvurdering som grunnlag for fastsettelse av differensierte lønninger Tilleggsavtale VIII Avtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer

43 43 Arbeidsliv, historie, samfunn… Hvilke historiske føringer ligger bak situasjonen i dag? Hva har vært drivkreftene i utviklingen? Lange linjer og kontinuitet Brudd og endring Hendelser og situasjoner

44 44 Stat – myndigheter Arbeidstakere Arbeidsgivere Styringsrett Medbestemmelse Politisk myndighetsutøvelse Regulering av medbestemmelse representasjon Regulering av arbeidsforholdet, tvister og avtaler Kollektive avtale- og forhandlingssystem Korporative organer Interne relasjoner på bedrift/arbeidsplass Et systemet av arbeidslivsrelasjoner

45 Framveksten av det organiserte arbeidslivet Næringsstruktur Økonomiske konjunkturer Politikk og ideologi Medbestemmelse og styringsrett Forhandlingsrett Representasjon, samarbeid og deltakelse Hovedavtalen av 1935 Fra fabrikktilsyn til arbeidervern

46 Et industrisamfunn i vekst og velstand Næringsstruktur Økonomiske konjunkturer Politikk og ideologi Medbestemmelse og styringsrett Inntektspolitisk samarbeid og forhandlingsrett i staten Samarbeidsforsøk, Hovedavtalen av 1966 og styrerepresentasjon Fra arbeidervern til arbeidsmiljø

47 Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn Næringsstruktur Økonomiske konjunkturer Politikk og ideologi Medbestemmelse og styringsrett Nytt inntektspolitisk samarbeid, desentralisering og individualisering Bedriftsdemokrati for effektivitet og omstilling, konsernfaglig samarbeid og TQM Fra arbeidsmiljø via Internkontroll til ny Arbeidslivslov


Laste ned ppt "1 Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern NHO&LO –Hovedavtalen Kurs HSH, HMS i verkstedindustrien, Jarle Helland 27.01.07."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google