Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern
NHO&LO –Hovedavtalen Kurs HSH, HMS i verkstedindustrien, Jarle Helland

Samfunnet kan ikke bare forståes ut fra det det er i dag, samfunnet er et produkt av flere generasjoners innsats. En forutsetning for å kunne kontrollere nåtiden og kunne planlegge fremtiden er kunnskap om fortiden. Norge et bondesamfunn Norge et industrisamfunn Norge et tjeneste og kunnskapssamfunn

Paternalisme er et uttrykk som er blitt brukt for å karakterisere forholdet mellom eier og arbeider og forholdet mellom staten og dens ansatte i de største industrisamfunnene på 1800-tallet Den gangs arbeidsgiver, paternalisten, hadde et dobbelt forsørgeransvar. Han betalte arbeideren lønn for det arbeidet som var utført, og etterlønn når arbeideren ikke lenger var i stand til å arbeide - enten tapet av arbeidsevne skyldtes sykdom, uførhet, alderdom eller mangel på arbeid. Forsørgeransvaret omfattet også arbeiderens familie.

Typisk for paternalisten var det også at han suverent fastsatte størrelsen på lønna og etterlønna og forvaltet de forpliktelsene som lå i tradisjon og lovgivning etter eget skjønn Formelt og uformelt hadde arbeiderne små muligheter til å innvirke på paternalistens disposisjoner. De hadde ingen medbestemmelse.

I andre halvdel av 1800-tallet krevde mange bedriftsherrer frihet til å si opp og ansette arbeidere etter eget forgodtbefinnende – og uten at de samtidig måtte påta seg forsørgeransvar for de oppsagte arbeiderne. Kravet var å få innført kontraktsfrihet og en form for markedsliberalisme. Arbeidsgiveren skulle fritt kunne ansette og påskjønne dyktige arbeidere og kvitte seg med dem som ikke holdt mål.

Den liberale arbeidsgiveren inngikk arbeidskontrakter og utbetalte lønn for utført arbeid, men hadde forøvrig ingen forpliktelser overfor arbeiderne. Forsørgeransvaret ble flyttet fra paternalisten til arbeideren og hans familie. Gjennom arbeid skulle familien forsørge seg selv. Rundt 1900 ser en konturene av nye relasjoner i arbeidslivet: Hvilken lønn arbeiderne skulle ha for det arbeidet de utførte, var i ferd med å bli et forhandlingsspørsmål mellom arbeidere og arbeidsgivere og deres organisasjoner. Fagbevegelsen ville ha medbestemmelse over lønn og arbeidstid.

Noen fagorganiserte gikk lenger, de ønsket å begrense arbeidsgivernes styringsrett, deres rett til å bestemme hvem som skulle ansettes, og hvordan det skulle arbeides. Lønn ville i framtida i hovedsak bli bestemt gjennom forhandlinger og markeds makt. Spørsmålet om etterlønn ble derimot politisert og avgjort mellom partiene på Stortinget og i kommunestyrer

Organisasjonene i staten oppfattet lønn og etterlønn i sammenheng, som ulike aspekter av en helhetlig ansettelseskontrakt som påla staten et livslangt forsørgeransvar overfor sine ansatte. De ville gjerne at den beholdt sine paternalistiske trekk i en tid da markedsliberalismen var i ferd med å undergrave de siste restene av paternalisme i det private næringsliv.

Forskjellen mellom privatansatte og statsansatte var markerte. Arbeiderne i privat sektor krevde rett til å forhandle om lønn, var splittet i synet på styringsretten og avsto fra innflytelse på etterlønna. De statsansatte funksjonærene krevde at lønn og etterlønn skulle ses i sammenheng. De krevde ikke rett til å forhandle om slike spørsmål og heller ikke om ansettelsesvilkårene, men de påpekte statens moralske plikt til å sørge for sine ansatte. Hundre år seinere er det fortsatt store forskjeller mellom arbeidslivsrelasjonene i privat og statlig sektor.

Regjeringen Sverdrup nedsatte i 1885 den første norske arbeiderkommisjonen for å se på det som ble kalt det sosiale spørsmålet eller arbeiderspørsmålet. Det fantes ingen fagbevegelse som den kunne spille på, Det som fantes, var en del hjelpekasser som ga gjensidig hjelp til sine medlemmer under sykdom, invaliditet, dødsfall og lignende. Det skal ha vært mellom 220 og 240 sykekasser i 1885 med til sammen ca. 37 000 medlemmer, arbeidere, svenner, håndverksmestere, småkjøpmenn og funksjonærer. Nesten uten unntak lå de i byer og industristeder og nesten halvparten i hovedstaden.

Av landets 15 største industribedrifter hadde 12 egne sykekasser. Kassene ga ikke mye forsørgelsestrygghet, og det var et mål å holde ute alle de risikogrupper som kunne tære for hardt på kassenes økonomiske ressurser. Deler av sykekassebevegelsen i Norge bygde på prinsippet om selvhjelp, det vil si at arbeiderne betalte inn premiene av egen lomme. De sentrale elementene i det statlig initierte forsørgelsessystemet ble fabrikktilsynsloven og ulykkesforsikringsloven, som fulgte tett på hverandre i 1892 og 1893, og sykeforsikringsloven, som først ble vedtatt i 1909

Fabrikktilsynsloven representerte et brudd med den klassiske liberalismen og tanken om full kontraktsfrihet. Av Arbeiderkommisjonens innstilling fra 1890 fragår det at tanken bak var at staten skulle tre inn og: ”unddrage forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidere den fulde kontraktsfrihet og til fordel for arbeider undergive det indskrænkende og regulerende bestemmelser”. Loven la altså visse begrensninger på arbeidsgiverens styringsrett, først og fremst i spørsmål som gjaldt utformingen av produksjonslokaler, rengjøring osv. De tekniske og hygieniske forholdene ikke ansettelsesforhold arbeidstempo og lønnssystemer.

Dette skulle skje ved hjelp av statsansatte fabrikkinspektører og et løst korps av frivillig oppnevnte medlemmer i kommunale tilsyn. Uttrykket ”fabrikkpoliti” ble brukt for å beskrive tilsynsordningen, men er misvisende i den forstand at det indikerer at inspektørene hadde større makt og myndighet vis-a-vis arbeidsgiverne enn det de faktisk fikk. På slutten av 1800-tallet var fagorganisasjon i all overveiende grad noe som en fann som spirer blant håndverkssvenner i Kristiania, og selv blant dem var forskjellene store fra fag til fag.

LO: 1899; nordisk initiativ for nasjonal organisering; men relativt desentral struktur NAF: 1900; sentralisert, men relativt svak; svakt nasjonalt borgerskap Jernavtalen Gjensidig aksept for kollektiv lønnsavtale og fredsplikt – og styrings- og organisasjonsretten Minstelønn Normallønnsavtaler

LO vokste betydelig i de første årene etter stiftelsen. Nye grupper ble organisert, og det var i denne perioden en betydelig samling og styrking av den organiserte arbeiderklassen. LO vokste fra ca medlemmer i år 1900 til medlemmer i 1907. Den økende oppslutningen om Landsorganisasjonen tolkes som at de ulike gruppene i arbeiderklassen identifiserte seg med hverandre gjennom tilhørighet i samme klasse og at de av den grunn burde stå sammen for å bli sterkere overfor arbeidsgiverne. Motsetningene mellom gruppene kunne likevel være store. Sterke forbund og deres medlemmer innefor LO krevde en desentralisert struktur. LO-sekretariatet hadde begrenset makt og myndigheten lå i stor grad til forbundsstyrene. I 1900 ble Norsk arbeidsgiverforening (NAF) stiftet, oppslutningen om denne vokste parallelt med det økende medlemstallet i LO. I 1904 hadde foreningen 868 medlemsbedrifter og i 1910 hadde antallet medlemsbedrifter nådd 1225.

Næringsutvikling Industrien (vannkraftbasert ekspansjon med utenlandsk kapital og patent [bortsett fra Birkeland/Eyde]; papir- og treforedling; hermetikk Stat og kommune vokser; NSB, Posten, sykehus, vei, vann og kloakk Lang oppgangstid; ekspansjon; mangel på arbeidskraft Venstrestatens periode

Tømmersirkelsag fra sagbruk ved Kongsvinger ca 1910

Bygging av rørgate, Vemork 1909

Carl Kraffts Chokoladefabrikk, Kristiania 1911

. 1920 Akers mek verksted 1920

Arbeidstvistloven av 1915: Statens pensjonskasse 1917 Tjenestemannsloven 1918 Mot radikalisering, revolusjon og krig Fagopposisjonen av 1911 og radikaliseringen av DNA Arbeiderkommisjonen av 1918

De harde tjueåra Fra etterkrigsboom til økonomisk krise Gullstandard og deflasjon Konkurser på landsbygda Arbeidsløshet

Arbeidskamp og mistillit Lønnskamp og tariffavtaler Streik og lockout Arbeiderfiendtlige lover

Et splittet folk Stillingskrig Økonomisk oppsving, men fortsatt arbeidsløshet

Tilbake til det organiserte arbeidslivet Arbeiderpartiet i regjering 1935 Hovedavtalen av 1935 Forhandlingsloven av 1933 Arbeidervernloven av 1936 Alderspensjon 1937 Obligatorisk arbeidsløshetskasse 38

Sosialistiske visjoner eller regulert kapitalisme? Fredsvår i en ny stat Fra planøkonomisk rådssystem til industriell modernisering for vekst og velstand

Den korporative samfunnskontrakten Toppfolkenes partnerskap Statsdirigert moderasjon Tillit til arbeiderstyret

Mot et demokratisk arbeidsliv? Medbestemmelsesretten utvides Samarbeidsforsøkene Representasjon i rådgivende organ Mot styrerepresentasjon Et nasjonalt reguleringsregime Kontaktutvalget Det tekniske beregningsutvalget Samordning av forhandlingssystemet

Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern Hva er nytt?
Fra stat til marked Fra sentralisering til desentralisering Fra regulering til deregulering Fra nasjonal styring til global økonomi Fleksibilisering, individualisering, globalisering Fra sosialdemokrati til nyliberalisme

Yrkesaktive etter næring. Prosent av yrkesaktive[1 1900 1910 1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Primærnæringer 41 39 37 36 30 26 19 12 8 6 4 Industri og bergverk (petroleum fra 1980) 15 21 20 23 27 24 14 Bygg og anlegg, vann og kraft 7 10 Varehandel 9 Samferdsel 11 Offentlig adm. 3 1 Privat og off. tjenesteyting 17 16 25 33 Uoppgitt og andre

NHO, LO og Hovedavtalen Hovedavtalen

Landsorganisasjonen i Norge
NHO, LO og Hovedavtalen HOVEDAVTALEN LO-NHO med tilleggsavtaler og kommentarer Utgitt av Landsorganisasjonen i Norge

NHO, LO og Hovedavtalen INNHOLDSFORTEGNELSE DEL A
Kap. I Partsforhold, virkeområde og varighet Kap. II Organisasjonsretten, fredsplikt, forhandlingsrett og søksmål Kap. III Konflikter Kap. IV Særavtaler

NHO, LO og Hovedavtalen Kap. V Tillitsvalgte, antall og valg
Kap. VI Arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter Kap. VII Vernearbeid og verne- og helsepersonale Kap. VIII Permittering

NHO, LO og Hovedavtalen Kap. IX Informasjon, samarbeid og medbestemmelse Kap. X Bestemmelser vedrørende individuelle ansettelsesforhold Kap. XI Månedlig utlønning, lønn over bank og trekk av fagforeningskontingent

NHO, LO og Hovedavtalen DEL B Samarbeidsavtale
Kap. XII Bedriftsutvalg – felles bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg Kap. XIII Avdelingsutvalg Kap. XIV Konsernbestemmelser Kap. XV Informasjonsmøter og bedriftskonferanser Kap. XVI Kompetanseutvikling Kap. XVII Partenes ansvar for oppfølging av samarbeidsavtalen Kap. XVIII Organisasjonenes fellestiltak samarbeid og utvikling

NHO, LO og Hovedavtalen DEL C, TILLEGGSAVTALER
Tilleggsavtale I Avtale om bedriftsutvikling Tilleggsavtale II Rammeavtale om likestilling i arbeidslivet Tilleggsavtale III Avtale om opplæring i arbeidsmiljø i virksomhetene for verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg (AMU) Tilleggsavtale IV Rammeavtale om teknologisk utvikling og datamaskinbaserte systemer Tilleggsavtale V Avtale om kontrolltiltak i bedriften Tilleggsavtale VI Retningslinjer for bruk av arbeidsstudier Tilleggsavtale VII Rammeavtale om systematisk arbeidsvurdering som grunnlag for fastsettelse av differensierte lønninger Tilleggsavtale VIII Avtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer

Arbeidsliv, historie, samfunn…
Hvilke historiske føringer ligger bak situasjonen i dag? Hva har vært drivkreftene i utviklingen? Lange linjer og kontinuitet Brudd og endring Hendelser og situasjoner

Et systemet av arbeidslivsrelasjoner
Stat – myndigheter Politisk myndighetsutøvelse Korporative organer Regulering av arbeidsforholdet, tvister og avtaler Regulering av medbestemmelse representasjon Interne relasjoner på bedrift/arbeidsplass Arbeidstakere Arbeidsgivere Medbestemmelse Styringsrett Kollektive avtale- og forhandlingssystem

1900-1940 Framveksten av det organiserte arbeidslivet
Næringsstruktur Økonomiske konjunkturer Politikk og ideologi Medbestemmelse og styringsrett Forhandlingsrett Representasjon, samarbeid og deltakelse Hovedavtalen av 1935 Fra fabrikktilsyn til arbeidervern

1945-1977 Et industrisamfunn i vekst og velstand
Næringsstruktur Økonomiske konjunkturer Politikk og ideologi Medbestemmelse og styringsrett Inntektspolitisk samarbeid og forhandlingsrett i staten Samarbeidsforsøk, Hovedavtalen av 1966 og styrerepresentasjon Fra arbeidervern til arbeidsmiljø

1978-2006 Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn
Næringsstruktur Økonomiske konjunkturer Politikk og ideologi Medbestemmelse og styringsrett Nytt inntektspolitisk samarbeid, desentralisering og individualisering Bedriftsdemokrati for effektivitet og omstilling, konsernfaglig samarbeid og TQM Fra arbeidsmiljø via Internkontroll til ny Arbeidslivslov

Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Bakgrunn, industrialisering og arbeidervern"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding