Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om grammatikkens stilling Forskyvning av oppmerksomheten fra klassisk skolegrammatikk og rettskrivingslære over mot skoletilpassa tekstteori, sjangerlære.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om grammatikkens stilling Forskyvning av oppmerksomheten fra klassisk skolegrammatikk og rettskrivingslære over mot skoletilpassa tekstteori, sjangerlære."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om grammatikkens stilling Forskyvning av oppmerksomheten fra klassisk skolegrammatikk og rettskrivingslære over mot skoletilpassa tekstteori, sjangerlære og stilistikk (språklige virkemidler)

2 Grammatikk og L97 på barnetrinnet 2. klasse: I opplæringa skal elevane få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket. 3. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassar og den funksjonen dei har i språket. 4. klasse: I opplæringa skal elevane lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande

3 Grammatikk og L97 på mellomtrinnet 5. klasse: I opplæringa skal elevane utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad 6. klasse: I opplæringa skal elevane undersøkje korleis ulike ordklassar kan brukast til å uttrykkje funksjonar som årsak/verknad og samanlikning/kontrast 7. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære

4 Grammatikk og L97 på ungdomstrinnet 7. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære 8. klasse: I opplæringa skal elevane granske språket (…) til dømes direkte og indirekte tale, verbtider og verbbruk I opplæringa skal elevane granske setningsstruktur og former for tekstbinding på ulike tekstnivå, også i elevtekstar, eksperimentere med å kombinere enkle setningar til samansette 9. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med formverket i sidemålet i tilknyting til tekstar

5 Grammatikk og L97 på ungdomstrinnet 10. klasse: Elevane skal arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk

6 Hva må læreren kunne når det gjelder ordklasser? ”Læreplanen legger opp til at undervisningen i stor grad skal være utforskende, blant annet ved at elevene selv skal få oppdage hva orda i de ulike klassene brukes til i språket. Dette stiller svært høye krav til lærernes basiskunnskaper.” (Språkets mønstre s.84)

7 Hva må læreren kunne? (forts.) Lærerne må: vite hvilket grunnlag orda grupperes i klasser på kjenne til hvilke klasser orda hører hjemme i – innenfor både tradisjonell og ny inndelingsmåte ha godt kjennskap til hva som karakteriserer typiske ord i de forskjellige ordklasser

8 Tradisjonell ordklasseinndeling Verb Substantiv Adjektiv Adverb Interjeksjoner Tallord Pronomen Preposisjoner Konjunksjoner Artikler

9 Måter å dele ordklasser inn i Åpne – lukkede Innholdsord – funksjonsord Bøyning – ikke bøyning

10 Ny ordklasseinndeling Ordklasser med bøyning: – Verb – Substantiv – Adjektiv – Pronomen – Determinativer – (Adverb i SM) Ordklasser uten bøyning: – Preposisjoner – Konjunksjoner – Interjeksjoner – Subjunksjoner – (Adverb i NRG)

11 Oversikt over den nye ordklasseinndelingen NRG karakteriserer ordklassene ut fra følgende kriterier: Morfologisk kriterium (bøyning) Syntaktisk egenskap (funksjon i setningsledd) Semantisk type

12 Substantiv Bøyning: Tall, bestemthet: gutt-gutten-gutter-guttene Syntaktisk egenskap: Kjerne i substantivfrase: Den vesle gutten som satt på benken, heter Per Semantisk type: Innholdsord Spesiell type: Egennavn (proprium)

13 Verb Bøyning: Tempusbøyning: Presens: kaster, løper, syr Preteritum: kasta, løp, sydde Syntaktisk egenskap: Danner verbal: Han analyserte setningen Semantisk type: Innholdsord

14 Adjektiv Bøyning – Gradbøyning: stor, større, størst – samsvarsbøyning: Huset er stort, hytta er stor Syntaktisk egenskap: kjerne i adjektivfrase (NB:litt misvisende) : Den gamle satt bortgjemt i en krok Semantisk type: Innholdsord Merk: NRG regner presens partisipp og gradbøyde adverb til adjektivene Spesiell type: Ordenstall (som er ubøyde)

15 Pronomen Tradisjonelt navn: Personlig pronomen Bøyning – Kasusbøyning: jeg – meg, de - dem – tallbøyning: jeg – vi, du – dere Syntaktisk egenskap: Kjerne i pronomenfrase Semantisk type: Funksjonsord Spesielle typer (ingen bøyning): – Refleksivt pronomen: seg – Resiproke pronomen: hverandre, hinannen – Spørrepronomen: hva, hvem, – Ubestemt(e) pronomen: man, (en)

16 Determinativ Bøyning: Genus og tall: min, mitt, mine Syntaktisk egenskap: Underledd (bestemmer) i substantivfraser: min nye bil Semantisk type:Funksjonsord Til determinativene hører de tidligere adjektiviske pronomene, artiklene og grunntallene

17 Underklasser av determinativ 1. Possessiv (eiendomsord) Tradisjonelt navn: Eiendomspronomen Eksempel: min, hans, vår 2. Demonstrativ (påpekende ord) Tradisjonelt navn: Påpekende pronomen, best.art. Medlemmer: den, denne, hin, slik, sånn + hvilken 3. Kvantor (mengdesord) Tradisjonelt navn: Ubest. pron.,ubest. art., grunntall Eksempel: alle, noen, en, nitten

18 Preposisjon Bøyning: ubøyd Syntaktisk egenskap: kjerne i preposisjonsfrase: på bordet, til sengs Semantisk type: Innholdsord eller funksjonsord Spesiell type: Referansegrammatikken regner stedsadverbene (her, der, hit, dit osv) som preposisjoner.

19 Adverb Bøyning: Ubøyd (NB: Det er ikke enighet om denne inndelingsmåten) Syntaktisk egenskap: Kjerne i adverbfrase, underledd i adjektivfrase Semantisk type: Innholdsord Legg merke til at adverb som kan gradbøyes (eks.: fort, fortere, fortest) og stedsadverb (eks.: her, der, hit, dit ) regnes som henholdsvis adjektiv og preposisjon i NRG.

20 Subjunksjon Tradisjonelt navn: Underordnende konjunksjon Bøyning: Ubøyd Syntaktisk egenskap: Innleder leddsetning (infinitivskonstruksjon) Semantisk type: Funksjonsord Spesielle typer: Infinitivsmerket å og relativpronomenet som regnes som subjunksjoner

21 Konjunksjon Tradisjonelt navn: Sideordnende konjunksjon: og, eller, men Bøyning: Ubøyd Syntaktisk egenskap: Binder sammen like ledd Semantisk type: Funksjonsord

22 Interjeksjon Bøyning: ubøyd: au, æsj, hurra Syntaktisk egenskap: Normalt ingen Semantisk type: Ingen klar semantisk referanse Spesiell type: Svarord: ja, jo, nei

23 Finn orda i teksten nedenfor som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen Ho veit at Kristian har vore der og spurt etter henne, ho ser han frå vinduet sitt. Men ho opnar ikkje, ropar ikkje til han. Ho torer ikkje sjå dei ærlege auga hans, veit at ho ikkje kan kan la vere å seie alt, nett som det er, om han ber henne fortelje. Han, den einaste som hører på henne, den einaste som ber henne fortelje (Erna Osland)

24 Orda som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen: Ho veit at (subjunksjon) Kristian har vore der ( preposisjon ) og spurt etter henne, ho ser han frå vinduet sitt ( determinativ ). Men ho opnar ikkje, ropar ikkje til han. Ho torer ikkje sjå dei ( determinativ ) ærlege auga hans (det.), veit at ( subjunksjon ) ho ikkje kan kan la vere å ( subjunksjon ) seie alt ( determinativ ), nett som ( subjunksjon ) det er, om ( subjunksjon ) han ber henne fortelje. Han, den ( determinativ ) einaste som ( subjunksjon ) hører på henne, den ( determinativ ) einaste som ( subjunk.) ber henne fortelje (Erna Osland)


Laste ned ppt "Om grammatikkens stilling Forskyvning av oppmerksomheten fra klassisk skolegrammatikk og rettskrivingslære over mot skoletilpassa tekstteori, sjangerlære."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google