Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Grunnleggende grammatikk- og språkkunnskap LUB 27.08.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Grunnleggende grammatikk- og språkkunnskap LUB 27.08.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnleggende grammatikk- og språkkunnskap LUB

2 LK06 Vi ser på ”Formål” og ”hovedområder”Formålhovedområder

3 Hva er grammatikk? GRAMMATIKK FONOLOGIMORFOLOGISYNTAKSTEKSTGRAMMATIKKSEMANTIKK

4 Grammatikk som fag En grammatikk er et utsnitt av språket – og et utsnitt laget av noen Grammatikk er et fag som stadig er i endring – og som endrer seg ut fra hva man ønsker å beskrive

5 Hvorfor grammatikk? Hva skal vi med grammatikk, og hva er vitsen med å undervise i grammatikk?

6 Argumenter for grammatikkundervisning Formaldanningsargumentet: Grammatikk skjerper forstanden og har overføringsverdi til logisk resonnering – man blir dannet og får evne til empati Fremmedspråksargumentet: Grammatikk på morsmålet er nødvendig for å lære et fremmedspråk Språkferdighetsargumentet: Man må lære grammatikk for å snakke og skrive riktig

7 Allmenndanningsargumentet: Grammatikk er noe man skal lære på linje med matematikk og litteratur. Det funksjonelle argumentet – eller metaspråksargumentet: Grammatikk er et språk om språket, noe vi trenger når vi skal snakke om og analysere språk.

8 Syntaks YTRING SETNINGER HELSETNINGERLEDDSETNINGER SETNINGSFRAGMENTER SETNINGSEMNER SETNINGS- EKVIVALENTER

9 Helsetninger Helsetninger er setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. To eller flere helsetninger kan knyttes sammen av konjunksjoner (og, eller, men, for, så) til en periode.

10 Leddsetninger Leddsetninger står som ledd eller deler av ledd i andre setninger Er ikke selvstendige ytringer, men tilhører en helsetning Innledes ofte med subjunksjoner Deles ofte inn i typer etter hva slags funksjon de har i setningen

11 Substantiviske leddsetninger  har samme funksjon som substantivfraser (subjekt, potensielt subjekt/egentlig subjekt, predikativ, objekt)  innlederord: at, om, hvem At han kjørte truck, var ikke så rart. Det er ikke rart (at) Kurt er glad i trucken sin. Spørsmålet var om de hadde nok penger til å kjøpe en truck. Han spurte hvem som skulle kjøre den nye trucken.

12 Adjektiviske leddsetninger relativsetninger  Innlederord: som På vei til barnehagen blir Kurt stoppet av en politimann som har dobbelt så stor bart som Kurt. I tillegg til trucken har Kurt et kone (som) han er veldig glad i.

13 Adverbiale leddsetninger  fungerer som adverbial i setningen og deles inn i undergrupper etter betydning (tid, sted, kausalitet, måte, sammenlikning) Når Kurt kommer til barnehagen, sitter Bud helt for seg selv i sandkassen. Der trucken hadde stått, sto det nå en politibil. Hvis man ligger og sover under vann, drukner man til slutt. Du får bruke pengene slik du synes det er best. Han ble mer grusom enn han hadde trodd.

14 Setningsfragmenter Ufullstendige setninger (mangler finitt verbal og subjekt To typer:  Setningsemner  Pensjonister på ville veier  Mann overkjørt  Drept med øks  Setningsekvivalenter  Hurra for 17.mai!

15 Oppgave: Hvilke setningstyper finner du i tekstutdraget? Tekstutdraget er fra Kverndokken/Ohrem Bakke: Safari 5

16 Leddstilling i norsk språk Kurt reddet den tynne mannen med blå uniform. Den tynne mannen med blå uniform reddet Kurt.

17 Setningsledd deler av en setning som har en selvstendig syntaktisk funksjon kan bestå av ett ord, flere ord (en frase) eller en setning (leddsetning) Ord som til sammen utgjør et ledd i en setning, har disse egenskapene:  De kan flyttes samlet til første plass (forfeltet) i setningen uten at setningen blir ugrammatisk eller skifter grunnleggende betydning (flytteprøven)  De kan byttes ut med ett erstatningsord uten at setningen blir ugrammatisk (erstatningsprøven)

18 Finn leddene i helsetningene ved hjelp av flytteprøven eller erstatningsprøven. Den nye læreren min er fra Lillesand. Jeg tar toget på lørdag. De gir ikke barna penger til lørdagsgodt hver uke. Det satt ofte noen eldre mennesker i den innerste delen av kafeen.

19 Verbal Uttrykker handlingen i setningen Dannes av ordklassen verb Det leddet som alltid er representert Enkelt verbal: finitt form Sammensatt verbal: hjelpeverb i finitt form + minst ett verb i infinitt form

20 Subjekt Ofte den, det eller de som utfører handlingen Kommer (nesten) alltid umiddelbart før eller etter det finitte verbalet i utsagnssetninger. Dannes ofte av substantivfraser og pronomenfraser, men også andre fraser kan være subjekt

21 Subjekt Substantiv: Mannen har en gul truck Substantivfrase: Den grusomme mannen i gata har en gul truck. Pronomen: Han hadde en gul truck. Infinitivskonstruksjon: Å ha en gul truck er ikke vanlig. Substantivisk leddsetning: At han har en gul truck, hjelper ikke.

22 Subjekt Formelt subjekt  Innholdstomt, ”det”  Brukes i setninger om vær/temperatur, eller dersom det er uklart eller uinteressant hvem som utfører en handling Egentlig subjekt  Setninger som innledes med formelt subjekt, mens det senere i setningen kommer et ledd som betydningsmessig er subjekt.  Også kalt potensielt subjekt

23 Predikativ Ledd som beskriver eller er identisk med:  Subjektet (subjektspredikativ)  Objektet (objektspredikativ)  Samsvar i kjønn og tall  Vi finner de ofte i setninger med verb som:  være, bli, hete, synes og kalles  sitte, ligge, gå

24 Predikativ Adjektiv: Kurt blir grusom (sp) Han malte trucken gul (op) Presens partisipp: Kurt fant ham liggende på havbunnen (op) Substantiv: Den yngste heter Bud (sp) Substantivfrase: Helena er 11 år og temmelig tykk (sp) Infinitivskonstruksjon: Arbeidet hans var å kjøre kassene inn på et stort lager (sp) Leddsetning: Problemet var at Kurt ble grusom (sp)

25 Objekt Nominalt ledd som normalt kommer etter verbalet Direkte objekt Indirekte objekt

26 Direkte objekt (DO) Pronomen: Han dyttet henne. Substantiv: Bruse-Kurt har en brusmaskin. Substantivfrase: Anne-Lise tegner store og små hus som folk skal bo i. Infinitiv: De begynte å skuffe pengene inn i garasjen. Substantivisk leddsetning: Kurt glemte at han var glad i trucken sin.

27 Indirekte objekt (IO) Pronomen: Kurt gav ham ti tusen kroner i ukelønn. Substantiv: Kurt gav Bud ti tusen kroner i ukelønn. Substantivfrase: Fengselsoppholdet lærte den grusomme Kurt en lekse.

28 Adverbial (A) Gir utfyllende opplysninger om f eks tid, sted, årsak, osv. Det kan være flere adverbialer i en setning. Deles inn i:  omstendighetsadverbialer  setningsadverbialer

29 Omstendighetsadverbial Adverb: Så tar Kurt fram diamanten og legger den på disken. Substantiv: Søndager vasker han bilen sin. Substantivfrase: Neste morgen drar han ikke på jobb. Preposisjonsfrase: Og så må Kurt tilbringe natten i et fengsel. Adjektivfrase: … veldig mye. Adverbial leddsetning: ….bare fordi han ikke ble statsminister.

30 Setningsadverbial Ledd som står til hele setningen:  Ikke  Sikkert  Kanskje  Jammen  Osv..


Laste ned ppt "Grunnleggende grammatikk- og språkkunnskap LUB 27.08.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google