Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mediekultur, mediesamfunn Jostein Gripsrud (2007) Forelesning i uke 38 – kunnskapsprøven sammendragsform Solveig Roth 2009 Høgskolen i Vestfold.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mediekultur, mediesamfunn Jostein Gripsrud (2007) Forelesning i uke 38 – kunnskapsprøven sammendragsform Solveig Roth 2009 Høgskolen i Vestfold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mediekultur, mediesamfunn Jostein Gripsrud (2007) Forelesning i uke 38 – kunnskapsprøven sammendragsform Solveig Roth 2009 Høgskolen i Vestfold

2 Identitet: mediene og vår selvforståelse

3 Mediene - verden omkring Primærmedium - brukes ”alene” Sekundærmedium - kan vi bruke mens vi holder på med noe annet (radio) Mediene setter oss i forbindelse med verden utenfor hjemmet Kobler oss på samfunnet

4 Sosialisering Innføring i menneskelig fellesskap Språk - vesentlig Primærsosialisering (hjem) Sekundærsosialisering (barnehage, skole, idrettslag)

5 Massemedier og sosialisering Forteller oss noe om hvem vi er, og hva som ventes av oss Samfunnets forlengede arm inn i intimsfæren vår Konkurrerer med foreldre Er med på å definere virkeligheten rundt oss, og dermed er de med på å definere oss selv Viser frem måter å forstå verden på Lanserer ideer om hva som er viktig og uviktig

6 Identitetsbegrepet Som mottakere av medieinntrykk er vi nødt til å danne oss en slags oppfatning av oss selv Hvem er vi? Hvem vil vi ikke være?

7 Hvem er jeg?

8 Om identitet En-het eller likhet Medieinntrykk; vi danner oss oppfatninger om likheter og forskjeller mellom oss selv og alle de andre Gutt, jente, by, land? ”alle” nordmenn har noe felles som gjør dem forskjellige fra alle andre Forestilte fellesskap (NRK) – nasjon Identitet: lappverk av identiteter, et nettverk av likheter med og forskjeller fra andre mennesker

9 Sosial identitet andres oppfatning av oss, og de kollektive sammenhengene vi inngår i vi kommer fra en bydel i en bestemt by i et bestemt land, vi er gutt eller jente i en viss alder, foreldre med de og de yrkene, en viss type utdannelse og interesser som fører oss inn i idrettslag eller band osv Disse andres oppfatninger blir i større eller mindre grad en del av vårt eget selvbilde – altså vår personlige identitet

10 Personlig identitet Når vi stiller spørsmålet til oss selv: ”hvem er jeg?” Hva er enestående ved oss selv? folks psyke (”sjel”) - noe som er delt og og ikke sammenhengende og identiske jf Freud ( )

11 Historikk - identitetsbegrepet Freuds syn på sjelen står i en viss motstrid til ideen om den helstøpte personligheten (diskuteres ”nå”) Moderniteten – og synet på identitet; det helstøpte mennesket (jf Ibsen) Feministisk teori; kritiserer denne individforståelsen (interessene til borgerskapets menn særlig) Postmodernismen; oppfatter personligheten som fragmentert. Dermed faller bildet av de (maskuline) beherskelsesforestillingene i det klassiske borgerlige bildet av identiteten I dag lever; ideen om den helstøpte personlighet og den splittede person…

12 ”Medierte” identiteter

13 Henger vi på grep? Størsteparten av identiteten er ikke selvvalgt; vi velger ikke foreldre, dermed ikke klassebakgrunn, hvor man vokser opp, kjønn, bosted, språk Utdanningsvalg; delvis betinget av bakgrunn, gir delvis konsekvenser for holdninger, livsstil osv Dette gir ganske høy konsistens i vår identitet – selv om visse elementer kan velges friere enn før En slik frihet er vesentlig i moderne kultur i motsetning til tradisjonsbestemte kulturer Sosial bakgrunn og posisjon betinger oss som personer

14 Medienes rolle bidrar på vesentlig vis til våre personlige lappeteppeidentiteter, og gir oss grunnlag for å ikke bli ensrettet (velge kun en lapp) identitetsdannelsen tenkes ikke som en enkel, ubevisst påvirkning, slik at mediene blir en ren effekt av hva mediene har påført oss Likevel; viktig å tenke og vurdere når vi tilegner oss medieprodukter

15 Identitet, representasjon, politikk Kulturpolitisk strid om retten til og formen for representasjon (”presentere igjen” og ”stå for”) Fremstillinger av fiktive eller virkelige fenomener (tekst, bilde, lyd som står for noe annet enn seg selv) Konstruksjon av det som fremstilles på ulike måter Representanter fungerer som en måte å representere ulike grupper på Kvinner, arbeidere, etniske og språklige minoriteter, homoseksuelle, kapitalister – på hvilken måte og hvor ofte blir de fremstilt? Iscenesatte identiteter

16 Ytringsfrihet Spørmålet om representasjon anses som så samfunnsmessig viktig at det er begrensninger i den grunnlovsgitte ytringsfriheten for å regulere hvordan visse grupper omtales i det offentlige (mediene) Forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame, ytringer som krenker mennesker på grunnlag av rase, tro, etnisk bakgrunn eller seksuell legning (ikke yrkesgrupper)

17 Identifikasjonsformer Identifikasjon; en-het eller likhet Bli ett med eller bli lik noe annet Identifisere oss med idrettshelt; bevisst ønske om å bli lik på et felt Identifisering med mor eller far; ubevisste ønsker om å bli ”lik” Unges forhold til film- og popstjerner; et sted i mellom disse ønskeidentifikasjonene – rettet mot personligheten (masken)

18 Psykologisk teori etter Freud Identifikasjonsprosessene med idrettshelter og stjerner kan knyttes til de primære identifikasjonsprosessene med foreldre Det handler om et fortsatt arbeid med å definere seg selv i forhold til noen attraktive autoriteter hvor det er følelsesmessige bånd

19 Medienes effekter… Imitere helter Reprodusere og forsterke ideologier hos publikum Tvilsomt om vi plukker opp åpenbart umoralske atferds- og tankemønstre fordi: Hermeneutikken peker på at vi er utstyrt med normer og verdier som vi bruker til å vurdere fiktive og virkelige mediehelter Vi har et ”filter” når vi se fiktive medietekster (skjønner at det er på liksom); men avhengig av formidlingsmåten

20 Symbolsk interaksjonisme jf Mead Vi anlegger andres perspektiv på oss selv og vurderer deretter om eller i hvilken grad dette er et perspektiv vi kan dele En variant av evnen til å sette oss i andres sted – evne til empati Innlevelse i medietekster blir dels utprøving av perspektiver på en selv (vurderes av oss), dels oppøving av empati

21 Parasosial interaksjon jf Horton og Wohl (1956) Tv-publikum identifiserer seg egentlig ikke med den som opptrer, forholder seg til dem som en man treffer på gaten Er det slik ved de nye samhandlingsformene på internett; interaktive medier virker?

22 Ulike typer av identifikasjon jf Jauss (1977) Assosiativ (oppslukt i et kollektiv fotballkamp) Admirativ (innlevelse i helteskikkelse bedre enn oss) Sympatisk (helten ligner oss – problemene kunne vært våre egne; bekreftende lesning) Kathartisk (helt ligner oss – men tragisk type) Ironisk (tekst innbyr til identifikasjon – men helten bryter denne identifikasjonen ved å fremstille den som absurd for vår selvfølelse; samfunnskritisk teksproduksjon

23 Ungdommen og de eviggrønne Mediene bidro til alders og generasjonsskiller Kino 1905 – konsumering – ikke sparing Forbrukersamfunnet 1920 Jazzmusikk 1920 Rock, film, helt, ukeblader 1950: Ungdomskultur Mediene spilte på lag med konfeksjonsindustri; ungdomsmote Teenager USA – tenåring i Norge Mediene var aktivt medvirkende i utformingen av en ny ungdomsidentitet – i samspill med ungdommen Rastløshet – penger – flere med utdanning Gjengmentalitet (arbeiderungdom)

24 Gjenger Willis (1977) arbeiderklassegutten gjorde utdanningsvalg som førte dem til yrker i samme klasse Hebdige (1978) arbeiderklasseungdom skapte sin egen gruppeidentitet ved å bevisst velge enkelte elementer fra medier og andre kilder og sette dem sammen til stilarter som kjennetegnet visse subkulturer (teddyboys, mods, rockers, pønkere) Bricolgae – eks kors og hakekors

25 En egen ungdomskultur 1950 Medieskapt i samspill med andre samfunnsfaktorer Ungdom fikk ny identitet som ungdom Ungdomstid ble egen livsstil bestemt av visse typer smak og aktiviteter

26 Thomas Ziehe (1983) ”Uoversiktlighet” i vårt moderne etter – krigssamfunn: sosial og geografisk mobilitet, industri nedlagt, ny industri oppstår, usikker utdannelse, nye forventninger til kjønnene Fremvekst av en egen ungdomskultur kan ses som en indikasjon på usikkerheten; gjengdannelse et forsøk på å etablere en improvisert identitet i en flytende tid Ble større vekt på å velge hvem man vil være Erfaring har falt i verdi (jf økonomi alt er usikkert)

27 Samfunnsborgere Mediene etablerer en form for abstrakt fellesskap i en ny tid Gjennom primær- og sekundærsosialisering har vi blitt formet som medlemmer av et politisk demokrati (familie, skolegang, organisasjonsdeltakelse, mediebruk) Følt – informasjonsplikt? Fragmenterte kjappe, overflatiske nyheter – får vi nok kunnskap til å kunne delta i et demokrati?

28 Identitetsstyrkende orden og terapi Medieprogram har en rytme som følger hverdagslivets faser; strukturerer oss TV – i det private rom (jf moderne samfunn arbeidsplass og hjem ble skilt); nærhet og varme utfoldes i motsetning til kulden i det offentlige rom Fjernsynet er samlende gjenstand i familien Hjemmet; en trygg nødhavn for selvutfoldelse og opplevelse ifht ytre verdens konkurransepreg, farer og elendighet (Silverstone 1994)

29 John Ellis (1999) Fjernsynets programmer tilbyr publikum identitetsstyrkende terapi; der angst og usikkerhet det selv er opphav til, blir behandlet. Nyheter – bearbeides i andre programmer (såpe, prate, reality, underholdning) Grusomheter; senvirkning av europeisk kolonialisme?

30 Globale fellesskap Nye teknologi har gjort verden mindre (jf Muhammed-karikaturene) Fjernsynsseremoni som ritual; andre aktiviteter settes til side for å ta del i et ritual som formidler forsoning, fellesskap, selv om begivenheten dreier seg om strid, konkurranse el Eventyrsjangeren som mal for programmene: konkurranse, erobring, kroning (jf månelanding)


Laste ned ppt "Mediekultur, mediesamfunn Jostein Gripsrud (2007) Forelesning i uke 38 – kunnskapsprøven sammendragsform Solveig Roth 2009 Høgskolen i Vestfold."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google