Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Naturfagdidaktikk N3 15.10.08 Sjøberg kap. 1 & 2..

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Naturfagdidaktikk N3 15.10.08 Sjøberg kap. 1 & 2.."— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturfagdidaktikk N Sjøberg kap. 1 & 2.

2 Hva er didaktikk i naturfaget? Mellom fag og pedagogikk Fagdidaktiske problemstillinger Fag-vitenskapsfag-skolefag Ulike fag – ulike kunnskapsformer Kunnskapssyn og læringssyn Konstruktivisme To slags begrunnelser: dannelse og nytte

3 FAG- DIDAKTIKK- PED Generell læreplan Læreplanteori Lærings- og motivasjonspsykologi Pedagogisk filosofi Skolehistorie Allmenn didaktikk Teori og språk, retorikk og kommunikasjon Fagets sosiologi og samfunnsmessige forankrnig Fagets filosofi og ide Fagets historie Fagets læreplan

4 To veier inn i didaktikken: Gjennom FAGET eller gjennom PEDAGOGIKKEN

5 Definisjon: Med Fagdidaktikk forstår vi overveielser som er knyttet til et fags situasjon i skole og utdanning. Med Fagdidaktikk forstår vi overveielser som er knyttet til et fags situasjon i skole og utdanning. Derfor: Fagdidaktikk i naturfag blir: naturfagets pedagogikk eller naturfagets metodikk Derfor: Fagdidaktikk i naturfag blir: naturfagets pedagogikk eller naturfagets metodikk Didaktikk: fra gresk og betyr ”undervisningskunst”. Didaktikk: fra gresk og betyr ”undervisningskunst”.

6 Fagdidaktiske problemstillinger HVA: hva er fagets egenart, ”mål”, ambisjon. Hva er fagets historie, prosess, vesentlige innhold og ”bærende tanker” med mer HVA: hva er fagets egenart, ”mål”, ambisjon. Hva er fagets historie, prosess, vesentlige innhold og ”bærende tanker” med mer HVORFOR: fagets begrunnelse og legitimering, hvordan kan faget bidra til skolens overordnede mål? HVORFOR: fagets begrunnelse og legitimering, hvordan kan faget bidra til skolens overordnede mål? HVORDAN: metodikk, organisering, struktur for å fremme læring? HVORDAN: metodikk, organisering, struktur for å fremme læring?

7 HVEM ER ELEVEN? Hva, hvorfor og hvordan er sterkt avhengig av hvilke elever, hvilken skole og hvilket samfunn. Hva, hvorfor og hvordan er sterkt avhengig av hvilke elever, hvilken skole og hvilket samfunn. Eks: Hvilke historiske prosesser og krefter har formet skolefaget? Hvordan er dette faget i andre samfunn? Hvilke normer og verdier ligger implisitt i faget? Eks: Hvilke historiske prosesser og krefter har formet skolefaget? Hvordan er dette faget i andre samfunn? Hvilke normer og verdier ligger implisitt i faget?

8 Nytte og Dannelse Kunnskap som mål i seg selv, dannelse Refleksjon, erkjennelse, innsikt, forståelse: et meningsfullt liv. Opplevelse, glede og skjønnhet. Kunnskap som mål i seg selv, dannelse Refleksjon, erkjennelse, innsikt, forståelse: et meningsfullt liv. Opplevelse, glede og skjønnhet. Kunnskap som instrumentelt redskap, nytte. Kunnskap som instrumentelt redskap, nytte. Kunnskap er makt. Mestre verden og samfunnet. Bedre jobb, høyere lønn. Kunnskap er makt. Mestre verden og samfunnet. Bedre jobb, høyere lønn.

9 Hvorfor skal vi lære dette? Almueskolen i 1739 Almueskolen i 1739 Latinskolen og Pontoppidan Latinskolen og Pontoppidan Grundtvigs ”folkehøyskoler” for det almennt nyttige som protest mot latinskolen. Grundtvigs ”folkehøyskoler” for det almennt nyttige som protest mot latinskolen. 1896: Real-linje og engelsklinje i gymnaset 1896: Real-linje og engelsklinje i gymnaset Hvorfor skal jeg lære om svartedauen når jeg skal bli ingeniør? Hvorfor skal jeg lære om svartedauen når jeg skal bli ingeniør?

10 Fag – vitenskapsfag - skolefag I skolen: ”fag” er det som står på timeplanen. I skolen: ”fag” er det som står på timeplanen. Men skolefaget matematikk er ikke det samme som universitetsfaget matematikk og ikke vitenskapen matematikk Men skolefaget matematikk er ikke det samme som universitetsfaget matematikk og ikke vitenskapen matematikk Leonardo da Vinci ( ) var universalgeni. Leonardo da Vinci ( ) var universalgeni. Filosofi – naturfilosofi – naturvitenskap Filosofi – naturfilosofi – naturvitenskap Matematikk og naturfag som vitenskapsfag Matematikk og naturfag som vitenskapsfag

11 Fag er forskjellige og har forskjellige formål og hensikter Naturfag – og naturvitenskap Naturfag – og naturvitenskap En fagidiot er en person som forveksler sitt eget fag med selve verden. En fagidiot er en person som forveksler sitt eget fag med selve verden.

12 Naturfaglig almenndannelse Naturvitenskap som produkt: det vitenskapelige verdensbildet Naturvitenskap som produkt: det vitenskapelige verdensbildet Naturvitenskap som prosess: den måten man arbeider på: ikke bare å vite svar, men også å kunne finne svar: prosess og metoder Naturvitenskap som prosess: den måten man arbeider på: ikke bare å vite svar, men også å kunne finne svar: prosess og metoder Naturvitenskapen og samfunnet; Naturvitenskapen og samfunnet;

13 Konstruktivisme Konstruktivisme som kunnskapsteori Konstruktivisme som kunnskapsteori Vitenskapens teorier en slags kollektiv erkjennelse. Vitenskapens teorier en slags kollektiv erkjennelse. Ideer – logiske argumenter – eksperimenter/observasjoner – konklusjoner: kunnskapen konstrueres. Ideer – logiske argumenter – eksperimenter/observasjoner – konklusjoner: kunnskapen konstrueres. Kunnskapens ”natur” kontra elevenes læring. Kunnskapens ”natur” kontra elevenes læring. Læring som en konstruktiv prosess, i motsetning til å passivt bli fyllt opp med kunnskap. Læring som en konstruktiv prosess, i motsetning til å passivt bli fyllt opp med kunnskap.

14 Ulike fag – ulike kunnskapsformer Ulike fag – ulike kunnskapsformer Realfagene er kumulative og logiske fag (i hvert fall vitenskapsfagene): generelle lovmessigheter, bevis, etterprøving, ny kunnskap. Dvs. riktig eller galt i seg selv. Realfagene er kumulative og logiske fag (i hvert fall vitenskapsfagene): generelle lovmessigheter, bevis, etterprøving, ny kunnskap. Dvs. riktig eller galt i seg selv. Humanistiske fag: søker mer innlevelse i det spesielle og unike med oppfatninger og meninger og ferdigheter: rett/urett, stygg/vakker, dvs. ut fra menneskets oppfatning/synsing. Humanistiske fag: søker mer innlevelse i det spesielle og unike med oppfatninger og meninger og ferdigheter: rett/urett, stygg/vakker, dvs. ut fra menneskets oppfatning/synsing.

15 En regnbue er: En fysiologisk respons på brytning av elektromagnetiske stråler gjennom bipolare molekyler, Eller: En fysiologisk respons på brytning av elektromagnetiske stråler gjennom bipolare molekyler, Eller: En visuell inspirasjon og glede En visuell inspirasjon og glede En forutsetning for å kunne ønske seg noe En forutsetning for å kunne ønske seg noe En religiøs opplevelse En religiøs opplevelse Et motiv for et maleri Et motiv for et maleri Faget gjenspeiler metoden vi behandler verden på Faget gjenspeiler metoden vi behandler verden på

16 Kunnskapssyn - læringssyn Eller Kunnskapens natur Eller Kunnskapens natur Dvs. erkjennelsesteori, dvs. hva som kjennetegner de forskjellige ”fag”. Dette kan ikke ”velges”. Eks: Mennesket ”degraderes”. Dvs. erkjennelsesteori, dvs. hva som kjennetegner de forskjellige ”fag”. Dette kan ikke ”velges”. Eks: Mennesket ”degraderes”. Kontra Elevers læring, Kontra Elevers læring, dvs, bevisst valg av metoder og tilnærminger ut fra etiske verdier og kunnskap om barn og læring. dvs, bevisst valg av metoder og tilnærminger ut fra etiske verdier og kunnskap om barn og læring.

17 Hva er vitenskap – ”egentlig” Historisk sett var naturvitenskapen filosofi ( Aristoteles, da Vinci, Einstein, Darwin) Historisk sett var naturvitenskapen filosofi ( Aristoteles, da Vinci, Einstein, Darwin) Verden er lovmessig (Kopernicus, Kepler, Galileo, Newton) Verden er lovmessig (Kopernicus, Kepler, Galileo, Newton) Eksperimenter og observasjoner ( verifisering) Eksperimenter og observasjoner ( verifisering) Vitenskapen skal derfor være antiautoritær og udogmatisk Vitenskapen skal derfor være antiautoritær og udogmatisk Objektiv og universell Objektiv og universell Begreper, lover, modeller og teorier Begreper, lover, modeller og teorier

18 Vitenskapelig metode L97: Med vitenskapelig metodikk forstår vi prosedyrer for ikke å bli lurt – verken av andre eller seg selv. L97: Med vitenskapelig metodikk forstår vi prosedyrer for ikke å bli lurt – verken av andre eller seg selv. Popper: hypoteser må kunne falsifiseres Popper: hypoteser må kunne falsifiseres Dvs. vitenskapen kan ikke bevise – bare motbevise. Dvs. vitenskapen kan ikke bevise – bare motbevise. Naturvitenskap er ikke teknologi Naturvitenskap er ikke teknologi

19 Paradigmer og revolusjoner Thomas Kuhn: paradigmeskifte: Thomas Kuhn: paradigmeskifte: Den kopernikanske revolusjon (1543) fra geosentrisk til heliosentrisk Den kopernikanske revolusjon (1543) fra geosentrisk til heliosentrisk Newtons mekanikk (1687) Newtons mekanikk (1687) Darwin (1859) Darwin (1859) Einstein (1905, 1916) Einstein (1905, 1916) Kvanteteorien Kvanteteorien Wegeners kontinentalsdrift (1910) Wegeners kontinentalsdrift (1910) Dobbeltspiralen (1953) Dobbeltspiralen (1953)

20 Naturvitenskap og sunn fornuft I tried to understand, but common sense kept coming in my way. I tried to understand, but common sense kept coming in my way. Jorda er flat. Solen står opp. Ballen faller ned. Kom-til-meg-sving. Jorda er flat. Solen står opp. Ballen faller ned. Kom-til-meg-sving. Grekernes fire elementer: jord – vann – ild –luft. Grekernes fire elementer: jord – vann – ild –luft.

21 Andre elementer Skole, dannelse og kulturkløfter: ”almennlærer” eller ”fagspesialist” Skole, dannelse og kulturkløfter: ”almennlærer” eller ”fagspesialist” Det flerkulturelle samfunnet Det flerkulturelle samfunnet Den narrative fortellingen Den narrative fortellingen Fag og kunnskap i dataalderen Fag og kunnskap i dataalderen I-K-T i undervisningen I-K-T i undervisningen

22 Den norske lærer-rollen:? Overordnet rammeplan: grunnleggende målsetting: Overordnet rammeplan: grunnleggende målsetting: Tilpasset opplæring på alle nivåer Tilpasset opplæring på alle nivåer Inkludering: Inkludering: Styrke det kollektive element Styrke det kollektive element Styrke involvering Styrke involvering Styrke demokratiseringsprosessen Styrke demokratiseringsprosessen Læring for alle Læring for alle Utbytte av læringen: Utbytte av læringen: Fagkompetanse Fagkompetanse Livslang læring Livslang læring Basisverdier som for eksempel likestilling, humanisme, toleranse etc. Basisverdier som for eksempel likestilling, humanisme, toleranse etc. Lærerutdanningens kompetansemål: Lærerutdanningens kompetansemål: Fagkompetanse Fagkompetanse Didaktisk kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Sosial kompetanse Etisk kompetanse Etisk kompetanse Utviklings- og endringskompetanse Utviklings- og endringskompetanse

23 En oppsummering Fagdidaktikk – mellom fag og pedagogikk Fagdidaktikk – mellom fag og pedagogikk Hva-hvorfor-hvordan og for hvem Hva-hvorfor-hvordan og for hvem Godkjenningsordning eller lærerens ansvar Godkjenningsordning eller lærerens ansvar Fag – vitenskapsfag – skolefag Fag – vitenskapsfag – skolefag Kunnskapens natur – elevers læring Kunnskapens natur – elevers læring Hva undervises i skolen og hva ikke, og hvorfor Hva undervises i skolen og hva ikke, og hvorfor Nytte og dannelse Nytte og dannelse

24 Til diskusjon Hvilke ”fag” er på universitetet og ikke i skolen, og hvorfor? Hvilke ”fag” er på universitetet og ikke i skolen, og hvorfor? De ulike skolefagene: er de nyttefag eller almenndanning? De ulike skolefagene: er de nyttefag eller almenndanning? Realfagene: hva i disse fagene er ”nytte” og hva er ”almenndanning” Realfagene: hva i disse fagene er ”nytte” og hva er ”almenndanning”


Laste ned ppt "Naturfagdidaktikk N3 15.10.08 Sjøberg kap. 1 & 2.."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google