BRANNGASSVENTILASJON

Presentasjon om: "BRANNGASSVENTILASJON"— Utskrift av presentasjonen:

1 BRANNGASSVENTILASJON
Målet med branngassventilasjon er å forsøke å forandre de trykk og temperatur- forskjeller som er i et bygg som brenner trykk og temperaturforskjeller forandres på ulike måter alt etter hvordan ventileringen gjennomføres to måter: horisontalt eller vertikal

2 STØRRELSE PÅ ÅPNINGER Generelt man kan ikke sette eksakte mål på hvor store åpninger det skal være skal man få god effekt av branngass- ventilasjon må den utføres på rett plass til rett tid i forhold til brannens plassering, størrelse og utvikling tilluftsåpninger og fraluftsåpninger må i alle tilfeller ha en viss størrelse

3 FRALUFTSÅPNINGER Fraluftsåpninger bør plasseres der temperaturen er høyest, dvs. så høyt som mulig Brannens størrelse og utvikling (branngasstemp.) samt lokalenes størrelse er avgjørende for fraluftsåpning-ens størrelse, 4 - 8m2 kan være en rettesnor. Mindre åpning for små hus og større (mye større) for industribygg

4 FRALUFTSÅPNINGER Den viktigste faktoren som påvirker fraluft-såpniger er temperaturen. Temperaturen er direkte relatert til brannens effekt samt trykkforskjellene over branngasslaget Ved høy temp. blir det stor effektutvikling som medfører stor branngassutvikling og høy termisk kraft Størrelsen på fraluftsåpningen(e) må økes ved stor effektutvikling

5 FRALUFTSÅPNINGER Store fraluftsåpninger kan medføre at frisk luft strømmer inn og kjøler ned brann-gassene. Da minsker effekten av branngassventilasjonen da de termiske kreftene blir svakere Å ta hull i tak tar tid. Flere mindre hull kan være bedre enn få store

6 TILLUFTSÅPNING Det er minst like viktig for å få en effektiv branngassventilering at tilluftsåpningene er store nok Tilluftsåpningene bør være lavere enn branngass- sjiktet, så lavt som mulig Tilluftsåpningens samlede areal bør være minst like stor og opp til det dobbelte av størrelsen til fraluftsåpningen

7 HORISONTAL BRANNGASSVENTILERING
Hulltaking og ventilering kan gjøres gjennom å utnytte vindu og dører, vi kaller det horisontal branngass- ventilasjon Branngassene strømmer horisontalt fra brannen/ brannrommet og ut gjennom dører og vinduer

8 HORISONTAL BRANNGASSVENTILERING
Horisontal branngass- ventilering innebærer at fraluftsåpninger er i samme plan som brannen Dette minsker effekten av branngassenes termiske krefter, men er en måte å ventilere ved for eksempel leilighetsbranner

9 VERTIKAL BRANNGASSVENTILERING
Ventilering kan iblant gjøres gjennom hull eller luker i tak, såkalt vertikal branngassventilering Branngassene strømmer vertikalt (termiske krefter) fra brannen/brannrommet og ut gjennom åpninger i taket

10 VERTIKAL BRANNGASSVENTILERING
Vertikal branngass-ventilasjon innebærer at fraluftsåpningen er over brannen Kjellerbranner kan være et problem. Fraluftsåpning kan etableres over brannen mens tilluftsåpninger kan være problematisk å finne

11 VENTILERING AV OMKRINGLIGGENDE ROM
Når et rom eller branncelle er å betrakte som tapt, kan løsningen være og prøve å begrense brannspredningen ved å ventilere tilstøtende rom

12 MEKANISK BRANNGASSVETILASJON
Ved hjelp av vifter kan man utføre mekanisk branngassventilering. Undertrykksventilering innebærer at brann-gasser suges ut av brannrommet eller tilstøtende rom Overtrykksventilering innebærer at luft trykkes inn i brannrom eller tilstøtende rom

13 MEKANISK BRANNGASSVETILASJON
Undertrykksventilering brukes normalt under etterslokking og restverdiredning Viften plasseres høyt i åpningen eller kombineres med slange Slangen bør ligge så høyt som mulig i rommet

14 MEKANISK BRANNGASSVETILASJON
I visse situasjoner kan det være behov for å sette en ekstra vifte i rommet slik at det blir sirkulasjon på branngassen Metoden kan også benyttes for ventilering av brannfarlige, eksplosive eller giftige gasser har lekket ut. Viften må være eksplosjonssikker (statisk el.)

15 OVERTRYKKSVENTILERING
Overtrykksventilering bygger på att en kraftig vifte blåser inn luft i bygget samtidig som en slokke/livrednings-innsats starter

16 OVERTRYKKSVENTILERING
Trykksetting av et brann-objekt innebærer at man ved hjelp av vifter skaper et større trykk i bygget Målet med overtrykksventilering er å hindre spredning av brann og branngasser til andre deler av bygget Det kreves at vegger og andre skiller har en viss brannmotstand for en viss tid

17 POSITIVE ERFARINGER Rask igangsetting av ventileringen
lett å transportere (en mann) god sikt etter kort tid Vinner tid ved søk Finner arnestedet raskt energi rike brann-gasser ventileres vekk Temperaturen synker Røykdykkere har mindre problem med damp Kan styre ventila-sjonen gjennom bygget kan velge fraluftsåpning kan sette andre bygnin-gsdeler under trykk

18 NEGATIVE ERFARINGER Lydnivået er høyt når du står ved viften
Ingen hindringer i døråpninger da dette vil hindre luftstrømmen Vanligste feil erfart i USA er at ventileringen ikke brukes i kombinasjon med vann og at fraluftsåpning ikke er etablert

19 RESULTATER FRA FORSKNING GJORT VED Sveriges Provnings- och forskningsinstitut
Valg av taktikk viktigst Fraluftsåpningen ganger større enn tilluftsåpningen høy luftomsetning etter hvor stort volum det er på bygget Takhøyden påvirker, det er større mulighet for ”omrøring” i røyken jo større takhøyde. Røyken vil slå ned igjen og minske sikten

20 RESULTATER FRA FORSKNING GJORT VED Sveriges Provnings- och forskningsinstitut
Ved seriekjøring økes ikke trykket i lokalet Viftene må evt. settes ved siden av hverandre hvis det er store åpninger. (økning i volumet) Luftomsetningen påvirker brannen Motvind mot fraluftsåpningen minsker effekten. Mindre fraluftsåpning påkrevd

21 OVERTRYKKSVENTILERING
Når et rom eller en branncelle er vurdert tapt, kan man vurdere å begrense brannen ved å trykksette naborom med vifte for å unngå branngass spredning

22 ”TOMMELFINGER REGLER”
Lag fraluftsåpning Forholdet mellom tilluft og fraluft bør være 1:2 Trykk ikke brannen eller branngasser til naborom eller andre bygningsdeler Trykk ikke brannen eller brann-gasser mot innestengte mennesker, røykdykkere

23 ”TOMMELFINGER REGLER”
Overtrykksventiler ikke uten at slokkevann er etablert Koordiner overtrykks-ventileringen med andre tiltak, for eksempel hulltaking, inntregning, livredning og innvendig slokkeinnsats. Da oppnår vi de beste resultater

24 LITEN BRANN, STORT LOKALE
En liten brann i et stort lokale kan medføre lav temperatur på branngassene og dermed kan det være vanskelig å få ventilert ut branngassene, både med og uten overtrykksvifte

25 VENTILERING I STORE LOKALER
I meget store lokaler må et stort luftvolum brukes for å opprettholde overtrykk. Vifter kan skape et problem ved at luften ”omrøres” p.g.a. at røyken er kald. Resultat: dårlig sikt. Lang innsatsvei kan gjøre det vanskelig å finne arnestedet Ved høy vindhastighet (mer enn 5-8m/s) bør tilluft og fraluftsåpningen plasseres slik at overtrykksvent-ileringen samvirker med de naturlig vindkrefter.

26 VENTILERING I TIDLIG FASE
Velg riktig plassering av fralufts-åpningen da brennbare gasser kan antenne i fraluftsåpningen Følg med forandringene i ”brannbildet” før røykdykker-innsatsen settes i gang Rask slokking for å ”slå ned” den økende intensiteten av brannen

27 FULLT UTVIKLET ROMBRANN
Vær forsiktig med å ta hull med tanke på flammene som kommer ut av brannrommet Ha en gjennomtenkt og koordinert ventilasjon og slokke-innsats da intensiteten i brannen vil øke Skal man velge alternative metoder

28 TRAPPEHUS MED VARME BRANNGASSER
Uten noe ventilasjonssystem og med stengte dører vil det være undertrykk i nedre del og overtrykk i øvre del av trappehuset Varme branngasser kan trenge inn i de øverste leilighetene Hvis branngassene har høy temp. vil naturlig ventilasjon kunne brukes med godt resultat

29 TRAPPEHUS MED KALDE BRANNGASSER
Hvis ”kald” røyk trenger ut i trappehuset vil det ikke danne seg noe tydelig røyk- sjikt. Effekten av naturlig ventilasjon vil bli dårlig, ventilering gjennom fraluftsåpning i trapehusets øvre del bør kombineres med vifte.