Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tekstlingvistikk – Samanhang i tekst 26.11.07. Tekstlingvistikk? ”Tekstlingvistikken er den språkvitenskaplige disiplinen som beskriver hvordan enkeltord,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tekstlingvistikk – Samanhang i tekst 26.11.07. Tekstlingvistikk? ”Tekstlingvistikken er den språkvitenskaplige disiplinen som beskriver hvordan enkeltord,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tekstlingvistikk – Samanhang i tekst

2 Tekstlingvistikk? ”Tekstlingvistikken er den språkvitenskaplige disiplinen som beskriver hvordan enkeltord, ordgrupper og setninger danner en sammenhengende tekst.” (Skjelbred 2006:122)

3

4 Det etymologiske opphavet til ordet tekst er det latinske textus, som betyr ”sammenføyning, vev”. En tekst er altså språklige ytringer – skriftlige eller muntlige – som er vevet sammen til en helhet, og som har en indre sammenheng, en tekstur. Når vi ser på et vevteppe, ser vi ikke tråder og renning, men et helhetlig bilde. Når vi leser en tekst, opplever vi ikke ord og setninger, men mening”

5 Men akkurat slik et vevteppe er bundet sammen av tråder og renning, er tekster bundet sammen av forbindelser mellom ord og setninger. Språket i en tekst er formet slik at kommunikasjonsdeltakerne skal kunne oppfatte sammenhengene, overgangene og bruddene i teksten. Den sammenhengen som gjør de enkelte delene av teksten meningsfull i forhold til hverandre og til teksten som helhet, kalles koherens.” (Svennevig 2001)

6 Tekstlingvistikk og norsklærarar Norsklærarar er ekspertar på korleis tekstar er ”skrudd saman” fordi det er viktig å 1) kunne gi tilbakemelding på elevtekstar 2) å forstå tekstane som blir brukt i skolen og elles (både sakprosa og skjønnlitteratur), 3) å skrive eigne tekstar, 4) klare alle eventuelle eksamenar…

7 Finn du samanhang? NY DUK Ny gul duk på bordet. Og nye kvite ark! Her må då ordi koma, Her som er so fin duk Og so fint papir! Isen la seg på fjorden, So kom fuglane og sette seg. (Olav H.Hauge i Svennevig 2001:198)

8 Rapport De er reist på fjellet såret vil ikke gro de er reist på fjellet (Jan Erik Vold fra Kykkelipi)

9 I dag: 1) Setningskopling (Samanhang mellom setningar) 2) Referentkopling (Samanhang mellom ord eller fraser) –Leksikalsk kopling –Grammatisk kopling 3) Samanhang i større tekstdelar

10 Viktige omgrep Koherens: Den underliggjande semantiske (betydningsmessige) samanenhangen i ein tekst Kohesjon: Dei språklege hjelpemidla vi brukar for å etablere samanhang

11 2) Setningskopling

12 Setningskopling i ein elevtekst Torsdag 1.november Me var hjå Ola, onkelen min torsdag i grunnskuleveka. Først såg med frukttre og eple, me fekk ta kvar sit eple av kvar sort. Dei eplesortane me såg var: rosenstrip, sommerred, arom, raud gravenstein og gul gravenstein. Etter på var me i fjøsen. Der såg me sauer. Me såg at Ola klypte eit lam, og at han sorterte ut ulla i sekker. I ein sekk hadde han fin ull (ulla på ryggen, sidene, hovude og halsen) og ein sekk stygg ull (ulla på magen og rumpa). Me såg og ei mus i mjølet. Eg tykte i vertfal var moroare elder å vera på skulen (Skjelbred 2006:132)

13 FUNKSJONTYPE FORBINDER GRAMMATISK KATEGORI EKSEMPEL Å knytte fakta til fakta Additive forbindere Konjunksjonar: Adverb: Adverbiale uttrykk: Og, samt Også, vidare, dessuten Til og med, for eksempel Å uttrykkje motsetningar Adversative forbindere Konjunksjonar: Subjunksjonar: Adverb: Adverbiale uttrykk: Men Enda, sjølv om Derimot, likevel Til tross for, tvert imot Å uttrykkje alternativAlternative forbindere Konjunksjonar: Adverb: Eller, enten – eller Alternativt Å organisere teksten etter tid Temporale forbindere Subjunksjonar: Adverb: Adverbiale uttrykk: Då, når, medan, sidan Så, etterpå, då, når Etter ei stund, på den tid Å markere årsak – virkningsrelasjoner Kausale forbindere Konjunksjonar: Subjunksjonar: Adverb: Adverbiale uttrykk: For, så Fordi, då, slik at, hvis Derfor, altså, dermed På grunn av, grunnen til

14 Finn setningskoplingar i ein tekst om historie! Grunnloven var radikal for sin tid fordi den gav mannlige bønder stemmerett. De fleste nordmenn med stemmerett var bønder. Likevel hadde de ingen innflytelse på styret av staten. Ingen bønder satt i regjeringen eller i domstolene, og på Stortinget holdt de seg lenge i bakgrunnen. Hva kom det av? Ettersom Norge ikke hadde adel, utnevnte kongen bare menn med høy utdanning fra universitetet eller krigsskolen til regjeringen, til høyesterett og til stillingene som prester, sorenskrivere og amtmenn […] Samfunnet endret seg så sakte at de folkevalgte bare trengte å møte noen få måneder hvert tredje år på Stortinget i Kristiania […]. Derfor dominerte embetsmennene lenge styret av Norge. (Sveen/Aarstad (1997) i Otnes m.fl 2007:125)

15 3) Referentkopling Leksikalsk kopling –Synonymi Eks: geni, meister Same betydning –Antonymi Eks: fiendtleg, venleg Motsetnad –Hyponymi Eks: verktøy, sag, hammar Over / underordning –Repetisjon Ein repeterar det same ordet i fleire setningar Grammatisk kopling –Proord Pronomen –Eks: han, denne, min Pro-adjektiv –Eks: slik Pro-adverb –Eks: her, der, hit, då Pro-setninger –Eks: det, dette, slik –Substantiv i ubestemt form Eks: ein skreddar, skreddaren

16 Finn referentkoplingar (leksikalsk og grammatisk kopling) i ein skjønnlitterær tekst! ”Eg ser Signe ligge på benken der i stova og ho ser på alt det vante, det gamle bordet, omnen, vedkassen, det gamle panelet på veggene, det store vindauget mot fjorden, ho ser på det utan å sjå, og alt er som det har vore, ingen ting er endra, men likevel er alt forandra, tenkjer ho, for etter at han forsvann og blei borte er ingen ting lenger det same, ho er her berre, utan å vere her, dagane kjem, dagane går, nettene kjem, nettene går og ho følgjer med, i si langsame rørsle, utan å la noko setje større merke og skilnad,

17 Forts. og veit ho kva dag det er i dag? tenkjer ho, ja det er vel ein torsdag, og det er i mars månad, og året det er 2002, ja så pass, det veit ho jo, men kva dato det er og slik, nei det kjem ho ikkje på, og kvifor skulle ho vel det? kva har vel det å seie? tenkjer ho, likevel kan ho framleis vere trygg og tungt i seg sjølv, som ho var før han forsvann, men så tar det i henne att, forsvinninga hans, den tysdagen, i slutten av november, i 1979, og med det same er ho tilbake i det tomme, tenkjer ho […]” Jon Fosse Det er Ales

18 Leksikalsk kopling og grammatisk kopling i Fosseteksten Hyponymi: –Månad Mars og november Synonymi: –Forsvann / blei borte Repetisjon: –tenkjer ho / tenkjer ho Antonymi: –Ingen ting / alt Pro-ord –Pronomen Eks: ho, han –Pro-adverb Eks: Her, der Substantiv i ubestemt form –Eks: ein torsdag (men få ubestemte

19 3) Samanhang mellom større tekstdelar Avsnittsinndeling Tekstordnarar: –”For det fyrste”, ”Eg vil understreke at”, ”Til no har vi sett at”, ”vidare kan ein”, ”På den eine sida”, ”For å oppsummere” Temaprogresjon (tema/rema)

20 To former for temaprogresjon Kjartan Fløgstad er forfatter, født 1944 i Sauda. Han studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høgskole og litteratur og språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han var industriarbeider i hjembyen i en periode og [han] ble så ”greaser” på et norsk lasteskip i internasjonal skipsfart. Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete. På veien var det en bro over en foss og under broa bodde et stort, fælt troll som hadde øyne så store som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.

21 To former for temaprogresjon (evt. informasjonsutvikling) Temagjentakelse A – B A – C A – D A – E Temautvikling A – B B – C C – D D – E

22 Litteratur Askeland m.fl. Tekst i tale og skrift. Fosse, Jon. Det er Ales Otnes m.fl. Grammatikken i bruk. Skjelbred, Dagrun. Elevens tekst. Svennevig, Jan. Språklig samhandling.


Laste ned ppt "Tekstlingvistikk – Samanhang i tekst 26.11.07. Tekstlingvistikk? ”Tekstlingvistikken er den språkvitenskaplige disiplinen som beskriver hvordan enkeltord,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google