Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å være student 2 Kilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å være student 2 Kilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å være student 2 Kilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag.

2 To typer skriving Fagtekstskriving Utforskende skriving/tenkeskriving

3 Fagtekstskriving - skriveprosessen Råd og strategier for å komme i gang: –Idémyldring (brainstorming) –Tenkeskriving/hurtigskriving/presskriving –Tankekart –Begynn med å skrive om det du synes er morsomt –Start hvor som helst –Samtale med medstudenter –Forleng denne lista med egne knep!

4 Råd for å holde skrivingen i gang: –Ikke sensurer! –Utsett korrektur –Sett deg delmål for skrivingen (f eks en god innledning, formuleringen av problemstilling) –Belønne deg! –Avslutt skriveøkten før du har skrevet deg tom –Skriv på flere deler av teksten samtidig –IKKE VENT PÅ INSPIRASJON

5 Fra emne til avgrensing og problemstilling Avgrensing: Avhengig av hvor åpen oppgaven er, må du alltid avgrense Dernest bør du formulere en problemstilling

6 Problemstilling –Utgangspunktet for forskning og fagtekstskriving er alltid noe du ikke forstår, men ønsker å forstå –Tretrinnsprosess for å komme nærmere en problemstiling: Navngi emnet ditt: Jeg undersøker/studerer/vil se nærmere på/vil skrive om… Still spørsmålet: Fordi jeg ønsker å finne ut hvem/hvordan/hva/hvilken….. Grunngi hvorfor: For å forstå hvordan/hvorfor/hva/hvilken/hva/hvilken….

7 En problemstilling –hjelper deg å avgrense teksten –hjelper deg til å se hva som er relevant eller irrelevant i teksten, hva som må bygges ut, og hva som kan snevres inn –gjør lesingen av faglitteratur mer planmessig –gjør oppgaven lettere å disponere –gjør det enklere å trekke en konklusjon –hjelper leseren til å lese med tanke på det vesentlig i teksten

8 Eksempler på formulering av problemstilling –Som et spørsmål: Hvordan kan lærere forberede et møte foreldre med norsk som 2. språk? –Som en påstand som skal undersøkes/bevises/belyses/drøftes/analy seres/vurderes: Blandingsmetoden er den beste første lese- og skriveopplæringsmetoden for elevene.

9 –Som et formål: Formålet med denne studien/teksten/oppgaven er å finne ut hvilke responsstrategier studenter bruker i skrivegrupper. Formålet er å finne det teoretiske grunnlegat for å kunne si noe om språkets betydning i bearbeidelse av sorg.

10 Om å strukturere teksten Eksempel på hvordan en drøftingsoppgave kan struktureres: –Oppgave: Drøft (diskuter/vurder/sett opp mot hverandre) ulike leseopplæringsmetoder, eller en videre oppgave: Den første lese- og skrivopplæringen.

11 1. En slagkraftig og interessant innledning. Husk at innledningen definerer både deg som skriver og leseren. Kanskje du kan være litt mer kreativ enn å starte med: Jeg skal i denne oppgaven ta for meg…..

12 2. Om avgrensing og problemstilling 3. Drøftingsdelen. Det kan være naturlig å starte med å skissere ulike metoder. Det kan også være relevant å si noe om utviklingen av metoder i et historisk lys

13 Drøftingsdelen kan disponeres slik: Metode AMetode B Metode C For å kunne drøfte eller diskutere må du ha argumenter A + argumenter B + argumenter C + argumenter Tre gode argumenter er mer enn nok som diskusjonsgrunnlag.

14 Argumentene kan deretter diskuteres opp mot hverandre med utgangspunkt i saker (tre saker er nok) som du mener er viktige: a) Differensiert opplæring –A gir mindre rom for differensiering enn B og C fordi….. –Begrunn gjerne med forskningsreferanser –Konsekvenser for elevene kan være…..

15 b) Styrt progresjon –A er mer progresjonsstyrt enn B og C fordi…. –Begrunn gjerne med forskningsreferanser –Konsekvenser for elevene kan være… c) Lærerens kompetanse –B og C krever større kompetanse hos læreren enn A fordi….. –Begrunn gjerne med forskningsreferanser –Konsekvenser for elevene kan være:

16 4. Oppsummering: Argumentene for metode A, B og C viser at i forhold til differensiert opplæring, progresjon og lærerens kompetanse kan tyde på at metode C egner seg best for den enkelte elev og for klassen som helhet. Forskning ser ut til å støtte denne konklusjonen.

17 Flere struktureringsprinsipper: –IMRoD-strukturen for større oppgaver Innledning Materiale og metode Resultater Og/and Diskusjon

18 –Tråsnella Å ta utgangspunkt i en generell og vid problemstilling for så å bevege seg over til en mer spesifikk og avgrenset. Til sist ender teksten igjen ut i det mer generelle.

19 Generell ↓ Innledning Spesifikk Framgangsmåte Spesifikk ↑ Diskusjon Generell

20 Andre vanlig struktureringsprinsipper –Kronologi (vanlig når du skal framstille en historisk utvikling) –Motsetning/kontrast, for/mot (ulike teorier eller metoder satt opp mot hverandre) –Årsak/virkning (dersom – så) –Sammenlikning

21 Fra førsteutkast til sisteutkast Fire nivå for omarbeiding av tekster –Fokus. Kommer tekstens fokus, ide, hovedargument klart nok fram? (her kan respons fra medstudenter være til god nytte: Hva er det du egentlig vil fram til?) –Form. Er kapittelinndelingen logisk ut fra det du vil ha fra. Og sette fokus på? Hvordan er avsnittene? Går det en rød tråd gjennom framstillingen? –Formuleringer. Setninger, formuleringer, ordvalg. –Rettskriving, tegnsetting, samt det tekniske ved litteraturreferanser, sitater og noter. Layout.

22 Sitering og referanser Du må bruke skjønn! Men noe retningslinjer: –Opplysninger som er allmennkunnskaper i det norske samfunnet, belegges ikke –Opplysninger som er basiskunnskap i faget ditt, trenger ikke belegges så lenge du skriver for lesere innen samme konteksten –Opplysninger som forskere er uenige om, må belegges –Opplysninger som du bare har funnet hos en kilde, må belegges

23 Om å omforme det du leser –Fallgruve: Å framstille det du skriver som ditt eget –Vi skiller mellom ”Gjenfortelling av kunnskap” og ”Omforming av kunnskap” –”Gjenfortelling av kunnskap” typisk skoleflinke tekster –Skiller gode oppgaver fra mindre gode oppgaver, f eks en C fra en D ct=clnk&cd=1&ie=UTF-8http:// /u/hive?q=cache:wbjoZbFNmQIJ:ri.hive.no/avdeling/felles_karakterskala.doc+karakterskala&hl=no& ct=clnk&cd=1&ie=UTF-8

24 Å referere forfatteren: Ved direkte sitat kommer alltid referansen direkte etter Når du refererer eller rapporterer innholdet er det viktig å markere for leseren at det ikke er dine egne tanker, men forfatterens –Forfatteren viser at fokuserer på framhever observerte hevder påstår

25 Se ellers opp for utsagn av følgende type: Barn av i dag er mer ukonsentrerte enn for noe få generasjoner. Barn i dag spiser mer søtsaker enn tidligere. Slike generelle synsinger bør for det første presiseres, og for det andre dokumenteres

26 Den tekniske siden av litteraturhenvisninger og bibliografi –http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/biblio grafi.pdfhttp://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/biblio grafi.pdf

27 Til sist om respons fra faglærer – Faglærer kan ikke veilede til ferdig tekst!

28 Utforskende skriving/tenkeskriving Skriving tar vare på tanken, reformulerer fagstoff, bidrar til å internalisere kunnskap, og aktiviserer underbevisstheten Fritatt fra kravet om form Skrive seg inn i et emne Dialogisk journal Akademisk journal Logg Reflekterende friskriving

29 Dialogisk journal om ABC-boka til Dagrun Skjelbred og Gro Dahle  Boka er litt mindre enn A4 og er på bokmål. Den er på 144 s., hvorav 57 s. tar for seg bokstavoppslag. Resten er tekster som rim, regler og sanger.  Utgitt i 1997 på Cappelens forlag.  Forsiden viser ei jente og en gutt som plukker bokstaver fra et tre. Fargerik.  Rikt illustrert med fargebilder og sort/hvitt bilder.  De to barna på forsiden går igjen i hele boka med pratebobler. De er søsken og heter Jonas og Marie (adoptert).  På hvert bokstavoppslag er alfabetet øverst på siden med både små og stor bokstaver.  Tekst ved hver bokstav.  BOKSTAVEN L l: Ser øverst på siden hvor bokstaven er i alfabetet. Viser liten og stor L. Her Løve som er brukt i teksten og som er morsomt illustrert. Mye tekst ved hver bokstav.  Innbydende bok.  Hvorfor er det ingen innledning eller innholdsfortegnelse?  Hva har alfabet fra andre land å gjøre i en leseopplæringsbok?  Kunne vært kortere og enklere tekster ved hvert bokstavoppslag.  Hvorfor er det ikke brukt flere ord med bla. L i? Lærer ikke barn også veg å se ordene?

30 –Eksempler på hvordan andre studenter har brukt dialogisk journal –http://eivstra.stud.hive.no/norsk/dialogisk.htmhttp://eivstra.stud.hive.no/norsk/dialogisk.htm –http://kateda.stud.hive.no/Norsk/dialogisk%20j ournal.htmhttp://kateda.stud.hive.no/Norsk/dialogisk%20j ournal.htm –Eksempler på bruk av akademisk journal –http://eivstra.stud.hive.no/norsk/akademisk.ht mhttp://eivstra.stud.hive.no/norsk/akademisk.ht m –http://liven.stud.hive.no/norsk/akademisk_jour nal.htmhttp://liven.stud.hive.no/norsk/akademisk_jour nal.htm

31 Logg –To typer: Praksislogg og samtalelogg Praksislogg: Samtalelogg: Å skrive til en medstudent eller til en veileder for å utforske og klargjøre dine egne tanker

32 Mer om student gir respons til medstudent: Oppgaven uke 48: lu.hive.no/team/t06ab/Oppgaver.htmhttp://www- lu.hive.no/team/t06ab/Oppgaver.htm Hvordan studentene løste det: lu.hive.no/team/t06ab/StudentlisteAB_06.h tmhttp://www- lu.hive.no/team/t06ab/StudentlisteAB_06.h tm


Laste ned ppt "Å være student 2 Kilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google