KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler

Presentasjon om: "KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler"— Utskrift av presentasjonen:

1 KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen i Vestfold

2 Klasseledelse Definert av Ogden (2001) som kunnskaper, ferdigheter og evne til å skape produktiv arbeidsro, fremme elevenes oppmerksomhet og motivere til innsats i timene. Videre sier Ogden at formålet med klasseledelse er å sikre at de pedagogiske målene for timen nås, gjennom å sørge for at undervisnings- og læringsprosessene i klassen i minst mulig grad forstyres eller avbrytes.

3 MI-TEORIEN OG KLASSELEDELSE
Ut fra perspektivet til de mange intelligensene kan bruken av bare ord for å roe ned en klasse- en språklig innfallsvinkel- sees på som den minst effektive Viktig å finne andre ikke-språklige måter å fange elevenes oppmerksomhet på.

4 Ulike strategier for klasseledelse
Språklig strategi Musikalsk strategi Kropps-kinestetisk strategi Romlig strategi Logisk-matematisk strategi Sosial strategi Intrapersonlig strategi Naturalistisk Strategi

5 Ulike strategier for klasseledelse
EKSEMPELVIS: Språklig strategi: Skriv ordene ”stilhet takk!” på tavla Musikalsk strategi. Klapp en kort, rytmisk frase og få elevene til å klappe den tilbake

6 Som lærer bør man prøve ut nonverbale måter å fange elevenes oppmerksomhet på.
Drøft: Hva er fordelene med å bruke MI-teorien til å håndtere klasseromsledelse? Hva er begrensniningene?

7 Forskjell MI-teori og Læringsstiler
” begrepet stil betegner en generell tilnærming, som et individ kan bruke på samme måte på ethvert tenkelig innhold. En intelligens er derimot en evne med samvirkende prosesser som er begrenset på et spesielt innhold i verden (slik som musikalske lyder eller romlige mønstre.) (Gardner:1995: , I: Armstrong: 2003)

8 Læringsstiler Læringsstiler vil si hva som påvirker den enkelte når han/hun skal konsentrere seg, absorbere, organisere og lære seg nytt og vanskelig stoff 21 elementer Kunnskap om læringsstiler baserer seg på at hver enkelt elev skal bli bevisst sine sterke sider og hva som må til for at hun/han lærer best. I løpet av tida i skolen skal hver elev få testet sin egen læringsstil.

9 Læringsstiler Læringsstil beskriver et individuelt sett av foretrukne læringsbetingelser. Når disse betingelsene er oppfylt,  lærer vi som enkeltpersoner best og mest effektivt og varig. Eks: lyd, temperatur, lys, foretrekker å jobbe alene, i par, osv.

10

11 Dunn og Dunns Læringsstilsmodell

12 Forholdet mellom intensjon og virkelighet
Hvordan jobbe etter MI eller læringsstiler i norsk skole? Begge retningene utsatt for kritikk Den vanskelige inkluderingen Skolen som organisasjon