Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningsreformene Berit Bratholm

2 Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge og voksnes sosialisering og etablering av identitet, og tilegne seg en reflektert forståelse av pedagogiske spørsmål.”

3 Mappeoppgave til emnet: 1. Barn og ungdom tilbringer mer og mer av sine liv i barnehager, skoler, skolefritidsordninger og fritidsinstitusjoner. Vi kan si at stadig større deler av barns liv blir organisert og voksenstyrt. Drøft konsekvensene av denne utviklinga med tanke på den kompetansen som barn og unge har behov for i det postmoderne samfunn. 2.Hva gjør de pedagogiske institusjonene med oss?

4 Hva er utdanningsreform? Hva er utdanning? Hva er reform?

5 Intensjon/ Virkelighet Sentrale begrep i studier av politikk er formulering og realisering Formuleringsarena: intensjonene Realiseringsarena: det som skjer i den praktiske gjennomføringen Kan vi dømme skolen i dag dersom vi er uvitende om hvordan den er blitt som den er?

6 Hva er en utdanningsreform? Utdanning- målrettet utdanning, opplæring og oppdragelse i skole, universitet m.m. for elever, studenter. Ulike metoder for å studere utdanningsreform: A)nedenfra- perspektiv B)ovenfra- perspektiv C)kombinasjoner

7 Utdanningsreform Reform- endring regulert i lov, læreplan, forskrift. Skolens målsetting, innhold, organisering, struktur og arbeidsmåter.

8 Læreplaner for grunnskolen og vg skole L-39 -folkeskolen M-74- grunnskolen L -78-vg.skole M-87-grunnskolen L-97- vg.sk og grsk L vg. sk og grsk

9 Lovreformer og læreplanene skulle realisere enhetsskolen 1920-vedtaket- politiske skillelinjer Politisk uenighet om enhetsskolen Enighet om enhetsskolen etterhvert Skolen et møtested for alle sosioøkonomiske grupper Sosialdemokratiet mest opptatt av enhetsskolen i slutten av det forrige århundre

10 Enhetsskolen vs- privatskoler I skoleåret 2000/01 var det grunnskoleelever i private skoler i Norge. Disse utgjorde 1,7 prosent av de grunnskoleelevene. I Danmark går 12 prosent av elevene i privatskoler.

11 FRISKOLELOVEN( Lov om frittstående skoler) Innført mai 2003 Mål: Medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Staten betaler 80 % av friskolenes inntekter Økt desentralisering og større lokal frihet Likevel ikke så fri lov som i Sverige Fører flere private skoler til enhetsskolens fall?

12 Strid om private skoler Høyre ville ha flere privatskoler – effektiviseringshensyn – Clemet mente enhetsskolen var feil i vår tid Krf ville styrke enhetsskolen, men også livssynsskolene – foreldrene skulle kunne velge Venstre vil ha friskoler basert på liberale verdier som frihet og toleranse.

13 NYTT SAMFUNN, NY KUNNSKAP? Hvilke kunnskaper der det fremtidens mennesker trenger? Kommunikasjon verdens største vekstindustri ”Den nye ungdommen” hvordan ser deres drømmeskole ut?

14 Undersøkelsesmetoder av utdanning Ulike undersøkelser gir ulike funn Kvalitativ Intervju, observasjon, teksttolkning Kvantitativ Spørreundersøkelse, statistikk

15 Fakta om utdanning fra Videregående opplæring: 90 prosent av ungdom mellom 16 og 18 år var i videregående opplæring i Om lag 95 prosent av 16-åringene valgte å fortsette med utdanning etter avsluttet grunnskole. Geografiske forskjeller

16 Data: vg skole

17 Mer fra ssb –språklige minoriteter Ved universiteter og høgskoler hadde av de registrerte studentene i 2003 innvandringsbakgrunn. Dette utgjør 3,6 prosent av studentmassen. I prosent av registrerte årskull var 27 prosent av alle åringer som er født i Norge og har to utenlandskfødte foreldre, i gang med en høyere utdanning i Blant førstegenerasjonsinnvandrere i samme aldersgruppe var andelen bare 18 prosent. Til sammenligning var 29 prosent av alle åringer i Norge i høyere utdanning.

18 Mer om høyere utdanning- kjønn Kvinnene utgjorde et flertall av studentene med en prosentandel på 60. Ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene var kvinneandelen 55,7 prosent, mens den ved høgskolene var 62,9 prosent. Av de registrerte studentene høsten 2005 var nesten halvparten i alderen år. For studenter 25 år og over var aldersfordelingen noe ujevn mellom kjønnene. 23,0 prosent av de mannlige studentene var mellom 25 og 29 år, mot 19,3 prosent av de kvinnelige studentene. 27,7 prosent av mennene og 35,2 prosent av kvinnene var 30 år og eldre.

19 Pedagogiske utfordringer Hva skal skolens innhold være? Hva om skolen ikke fantes? Hva ønsker vi at utdanningen skal være for våre barn? Hvilke kvalifikasjoner er og blir viktig? Potensiale for endring, forbedring?


Laste ned ppt "Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google