Å være student 2 Hovedkilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt.

Presentasjon om: "Å være student 2 Hovedkilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å være student 2 Hovedkilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag.

2 To typer skriving Fagtekstskriving Utforskende skriving/tenkeskriving

3 Fagtekstskriving - skriveprosessen Råd og strategier for å komme i gang: –Ha klart for deg hvem du skriver for og hvorfor du skriver –Idémyldring (brainstorming) –Tenkeskriving/hurtigskriving/presskriving –Tankekart –Begynn med å skrive om det du synes er morsomt –Start hvor som helst –Samtale med medstudenter –Forleng denne lista med egne knep!

4 Råd for å holde skrivingen i gang: –Ikke sensurer! –Utsett korrektur –Sett deg delmål for skrivingen (f eks en god innledning, formuleringen av problemstilling) –Belønne deg! –Avslutt skriveøkten før du har skrevet deg tom –Skriv på flere deler av teksten samtidig –IKKE VENT PÅ INSPIRASJON

5 Fra emne til avgrensing og problemstilling Avgrensing: Avhengig av hvor åpen oppgaven er, må du alltid avgrense Dernest bør du formulere en problemstilling

6 Problemstilling - utgangspunktet for forskning og fagtekstskriving er alltid noe du ikke forstår, men ønsker å forstå –Tretrinnsprosess for å komme nærmere en problemstiling: Navngi emnet ditt: Jeg undersøker/studerer/vil se nærmere på/vil skrive om… (Hva ber oppgaven deg undersøke nærmere?) Still spørsmålet: Fordi jeg ønsker å finne ut hvem/hvordan/hva/hvilken….. Grunngi hvorfor: For å forstå hvordan/hvorfor/hva/hvilken/hva/hvilken….

7 Eksempel på oppgave Første lese- og skriveopplæring uke 36 Oppgave: Skriv en fagartikkel som tar for seg ett eller flere av disse temaene: Utfordringer i begynneropplæringen Ulike lese- og skriveopplæringsmetoder Abc-bøker Omfang: 1000–1500 ord (svarer til 2,5 – 4 A4-sider med 12 punkts Times New Roman og linjeavstand 1,5). Målform: Valgfri. Arbeidsform: Individuell. Publiseringsfrist: Mandag 10.09.07 Respons: Fra faglærer

8 En problemstilling –hjelper deg å avgrense teksten –hjelper deg til å se hva som er relevant eller irrelevant i teksten, hva som må bygges ut, og hva som kan snevres inn –gjør lesingen av faglitteratur mer planmessig –gjør oppgaven lettere å disponere –gjør det enklere å trekke en konklusjon –hjelper leseren til å lese med tanke på det vesentlig i teksten

9 Eksempler på formulering av problemstilling –Som et spørsmål: Hvilke utfordringer støter 1. klasselæreren på i arbeidet med første lese- og skriveopplæringen? –Som en påstand som skal undersøkes/bevises/belyses/drøftes/analy seres/vurderes: Blandingsmetoden er den beste første lese- og skriveopplæringsmetoden for elevene.

10 –Som et formål: Formålet med denne studien/teksten/oppgaven er å finne ut hvilke responsstrategier studenter bruker i skrivegrupper. Formålet er å finne det teoretiske grunnlaget for å kunne si noe om språkets betydning i bearbeidelse av sorg.

11 Om å strukturere teksten Eksempel på hvordan en drøftingsoppgave kan struktureres: –Oppgave: Drøft (diskuter/vurder/sett opp mot hverandre) ulike leseopplæringsmetoder, eller en videre oppgave: Den første lese- og skrivopplæringen.

12 1. En slagkraftig og interessant innledning. Husk at innledningen definerer både deg som skriver og leseren. Kanskje du kan være litt mer kreativ enn å starte med: Jeg skal i denne oppgaven ta for meg…..

13 2. Om avgrensing og problemstilling 3. Drøftingsdelen. Det kan være naturlig å starte med å skissere ulike metoder. Det kan også være relevant å si noe om utviklingen av metoder i et historisk lys

14 Drøftingsdelen kan disponeres slik: Metode AMetode B Metode C For å kunne drøfte eller diskutere må du ha argumenter A + argumenter B + argumenter C + argumenter Tre gode argumenter er mer enn nok som diskusjonsgrunnlag.

15 Argumentene kan deretter diskuteres opp mot hverandre med utgangspunkt i saker (tre saker er nok) som du mener er viktige: a) Differensiert opplæring –A gir mindre rom for differensiering enn B og C fordi….. –Begrunn med forskningsreferanser –Konsekvenser for elevene kan være…..

16 b) Styrt progresjon –A er mer progresjonsstyrt enn B og C fordi…. –Begrunn gjerne med forskningsreferanser –Konsekvenser for elevene kan være… c) Lærerens kompetanse –B og C krever større kompetanse hos læreren enn A fordi….. –Begrunn gjerne med forskningsreferanser –Konsekvenser for elevene kan være:

17 4. Oppsummering: Argumentene for metode A, B og C viser at i forhold til differensiert opplæring, progresjon og lærerens kompetanse kan tyde på at metode C egner seg best for den enkelte elev og for klassen som helhet. Forskning ser ut til å støtte denne konklusjonen.

18 Innledning Hoveddel –Metode A + argumenter for/mot –Metode B + argumenter for/mot –Metode C + argumenter for/mot –I forhold til differensiert opplæring (diskusjon) –Styrt progresjon (diskusjon) –Lærerens kompetanse (diskusjon) Avslutning

19 En interessant innledning for en slik tekst kan være et sitat fra dagspressen: ”Norske skoleelevers leseferdigheter er skuffende. Det beskrives som om elevene knapt kan lese en handleliste, langt mindre en oppskrift på brødbaking. Om man skal tro statistikkene, vil våre barn dø av sult pga. manglende evne til å erverve seg mat via skriftspråket” (Aftenposten nett 29.08.08).

20 Eller et sitat fra LK06 –” Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige” (Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring 2006).

21 Eller et historisk perspektiv: –Lesing var på slutten av 1800-tallet kun for de privilegerte (kilde). Man kan spørre seg om det fortsatt er slik. Skal man tro de mange presseoppslag så ……. Hvordan foregår så den grunnleggende leseopplæringen i dag? Flere konkurrerende metoder har dannet grunnlaget for diskusjoner i fagmiljøet, og utenfor.

22 I innledingen legger du grunnlaget for hvordan leseren skal oppfatte deg som fagperson.

23 Flere struktureringsprinsipper: –IMRoD-strukturen for større oppgaver Innledning Materiale og metode Resultater Og/and Diskusjon

24 –Tråsnella Å ta utgangspunkt i en generell og vid problemstilling for så å bevege seg over til en mer spesifikk og avgrenset. Til sist ender teksten igjen ut i det mer generelle.

25 Generell ↓ Innledning Spesifikk Framgangsmåte Spesifikk ↑ Diskusjon Generell

26 Andre vanlig struktureringsprinsipper –Kronologi (vanlig når du skal framstille en historisk utvikling) –Motsetning/kontrast, for/mot (ulike teorier eller metoder satt opp mot hverandre) –Årsak/virkning (dersom – så) –Sammenlikning

27 Fra førsteutkast til sisteutkast Fire nivå for omarbeiding av tekster –Fokus. Kommer tekstens fokus, ide, hovedargument klart nok fram? (her kan respons fra medstudenter være til god nytte: Hva er det du egentlig vil fram til?) –Form. Er kapittelinndelingen logisk ut fra det du vil ha fra. Og sette fokus på? Hvordan er avsnittene? Går det en rød tråd gjennom framstillingen? –Formuleringer. Setninger, formuleringer, ordvalg. –Rettskriving, tegnsetting, samt det tekniske ved litteraturreferanser, sitater og noter. Layout.

28 Sitering og referanser Du må bruke skjønn! Men noe retningslinjer: –Opplysninger som er allmennkunnskaper i det norske samfunnet, belegges ikke –Opplysninger som er basiskunnskap i faget ditt, trenger ikke belegges så lenge du skriver for fagfeller –Opplysninger som forskere er uenige om, må belegges –Opplysninger som du bare har funnet hos en kilde, må belegges

29 Om å omforme det du leser –Fallgruve: Å framstille det du skriver som ditt eget –Vi skiller mellom ”Gjenfortelling av kunnskap” og ”Omforming av kunnskap” –”Gjenfortelling av kunnskap” typisk skoleflinke tekster –Skiller gode oppgaver fra mindre gode oppgaver, f eks en C fra en D http://64.233.183.104/u/hive?q=cache:wbjoZbFNmQIJ:ri.hive.no/avdeling/felles_karakterskala.doc+karakterskala&hl=no& ct=clnk&cd=1&ie=UTF-8http://64.233.183.104/u/hive?q=cache:wbjoZbFNmQIJ:ri.hive.no/avdeling/felles_karakterskala.doc+karakterskala&hl=no& ct=clnk&cd=1&ie=UTF-8

30 Å referere forfatteren: Ved direkte sitat kommer alltid referansen direkte etter Når du refererer eller rapporterer innholdet er det viktig å markere for leseren at det ikke er dine egne tanker, men forfatterens –Forfatteren viser at fokuserer på framhever observerte hevder påstår

31 Se ellers opp for utsagn av følgende type: Barn av i dag er mer ukonsentrerte enn for noe få generasjoner. Barn i dag spiser mer søtsaker enn tidligere. Slike generelle synsinger bør for det første presiseres, og for det andre dokumenteres

32 Den tekniske siden av litteraturhenvisninger og bibliografi –http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/biblio grafi.pdfhttp://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/biblio grafi.pdf

33 Til sist om respons fra faglærer –Faglærer kan ikke veilede til ferdig tekst! –Bruk medstudenter

34 Utforskende skriving/tenkeskriving Skriving tar vare på tanken, reformulerer fagstoff, bidrar til å internalisere kunnskap, og aktiviserer underbevisstheten Fritatt fra kravet om form Skrive seg inn i et emne Dialogisk journal Akademisk journal Logg Reflekterende friskriving

35 Logg –To typer: Praksislogg og samtalelogg Praksislogg: http://mix.hive.no/~torlud/matte/logg.doc http://mix.hive.no/~torlud/matte/logg.doc Samtalelogg: Å skrive til en medstudent eller til en veileder for å utforske og klargjøre dine egne tanker