Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

2002 Blir læringen borte i nettet? Sten Ludvigsen og Ingvill Rasmussen, InterMedia Hans Christian Arnseth, Pedagogisk Forskningsinstitutt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "2002 Blir læringen borte i nettet? Sten Ludvigsen og Ingvill Rasmussen, InterMedia Hans Christian Arnseth, Pedagogisk Forskningsinstitutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 2002 Blir læringen borte i nettet? Sten Ludvigsen og Ingvill Rasmussen, InterMedia Hans Christian Arnseth, Pedagogisk Forskningsinstitutt

2 2002 Plan for sesjonen Innledning: Aktualitet Metaforer om læring Teoriperspektiver: Læring gjennom deltakelse Teknologi som støtte for læring og problemløsning Læring i ulike kontekster Design av komplekse læringsomgivelser Analysestrategier Introduksjon til eksemplene Relasjoner mellom teori, metode og analyse. Arbeid i grupper Oppsummering Løse tråder og store spørsmål: way 2 go, where 2 go, why all.

3 2002 Kaospiloter, papegøyer eller kunnskapsbyggere Metaforer om læring og den lærende -navigasjon -reproduksjon -konstruksjon Pedagogiske ideologier: Progressiv vs. tradisjonell -aktuell debatt skjer fortsatt langs disse skillelinjene PISA og TIMMS: læringsforskning og kunnskapsmål. -basert på en metafor om at læring er en egenskap ved individet Innhold eller form: Må vi velge? -kunnskapsbygging og deltakelse -det er gjennom deltakelse at man viser at man behersker et kunnskapsfelt

4 2002 Læring i og mellom ulike kontekster Læring som deltagelse Læring i og på tvers av ulike kontekster Hva kjennetegner disse kontekstene Hva er forbindelseslinjene mellom dem Forløp Grenser Objekter som lever mellom ’systemer’ E-læring, M-læring, ……..

5 2002 Teoretisk posisjonering Læring gjennom samhandling – vertikal og horisontal ekspertise Teknologi som støtte for læring (informasjon, kommunikasjon, begrepsorientering), spesifikke applikasjoner Aktivitetsbegrepet – Tid og struktur Handling Språklig aktivitet og historie Mediering og artefakter Effekt vs endring

6 2002 Design av læringsomgivelser Forskningsbasert Designprinsipper (studentsentrerte læringsmiljøer) Bygge på forkunnskap Dele kunnskap/meningsdanning- den lærende konstruerer mening/kunnskaps bygging ZPD eller ulike måter å tenke sammensetning av grupper Lærerrollen (hva skal læreren veilede etter- begreper- prosess) Teknologi som støtte (dybdeforståelse) Læringsfellesskap (communities of practice) Kunnskapsbyggingens sosiale natur. Forhandling og diskusjon- multiple perspektiver Balansere mellom tilrettelegging, styring og veiledning

7 2002 Design av læringsomgivelser Lava læring (prosjektarbeid) Åpent, student sentrert og teknologitett Samarbeid: dele informasjon, snakke sammen, arbeid i små grupper Multiple kilder- navigering i ulike representasjonsformer ’Software’ designet for å støtte: Planlegging Informasjonsdeling Produktive samtaler

8 2002 Design av læringsomgivelser Vi trenger mer innhold her Internett Læreboka Skisse fra BG Saltnes Aschehoug Multiple kilder- navigering i ulike representasjonsformer. Åpne læringsressurser, men tilpasset i språkform, alder og tema.

9 2002

10 Design av læringsomgivelser

11 2002 Analyse Analytiske strategier: Top down (Strukturer, institusjonelle normer og regler) Begreper på mellomnivå (Aktiviteter, praksiser, utviklingsforløp) Bottom up (situerte handlinger)

12 2002 Analytiske innspill Analytiske kategorier/strategier. Hva er det vi ser etter? Språkhandlinger (tekst og tale) Spørsmål Svar Klargjøring Oppsummering Modellering Fokusering Argument Forklaring, Repetisjoner Omformuleringer Instruksjoner Oppfordringer osv.

13 2002 Analytiske innspill (fortsatt) Mellom liggende begreper (aktiviteter, interaksjons/deltagelses -strukturer, situasjonstyper). Initiering, Respons, Feedback/Evaluering. Respons, Revoicing, Bekreftelse Instruksjon, problemløsning, evaluering, diskusjon osv. Strukturbegreper Sosiale/institusjonelle normer, regler, mål, kunnskapssyn, læringssyn osv.

14 2002 Introduksjon til eksemplene Balanseproblem: (forståelse av et konkret naturfenomen) DoCTA: argumentasjon omkring etiske dilemmaer knyttet til bioteknologi. (kunnskapsbyggingsmetafor, løst organisert kunnskapsfelt forankret i problemer og dilemmaer). LavaLæring: Samfunnsfag. (bruk og orientering i multiple kilder) Arbeid med data i grupper

15 2002

16 Oppsummering Tidsplan: Lunsj – fortsatt diskusjon og oppsummering i gruppene – plenumsdiskusjon – Oppsummering og dialog

17 2002 Oppsummering Eksempel 1 Sosiokulturell vs. Piaget? Metodikken synes i samtalen. Vektlegger elevenes forkunnskaper og artefakter, tanker og forestillinger blir bearbeidet i samtalen. Kunnskapen er distribuert mellom elever, lærer og artefakt. ZPD Flerstemmighet i Bakhtin’s forstand, savner konteksten, ikke datamaskin. Objekter og artefakter? Hva har dette med sosiokulturell læring å gjøre? Konteksten, hva er sagt før og hvilken kontekt er oppgaven gitt i- problemer for tolkningen. Hva er relevant for tolkningene (HC)

18 2002 Oppsummering Kontekstanalyse- prøvd ut fra det som ligger i interaksjonen- hva slags type aktivitet, oppgave, mål. Hvem sier hva til hvem med hvilken hensikt og i hvilket medium. Type tekst? Muntlig, skriftlig, hybrid, interaksjon, sekvensielt. Synkron i et asynkront verktøy. Type tekst bestemmer det teoretiske rammeverket. Argumentasjonsteori: Pragma-dialektisk. Argumentasjonen. Metodisk- en god del ikke dokumentert (kontekst) ser ikke hva som skjer foran skjermen- hvordan finner de frem til faktakunnskapen? Tidslinjen- hvor raskt kom responsen? Det kognitive arbeidet- type argumenter, innlegg 4- viser kanskje at elevene sammen har kommet frem til et høyere forståelsesnivå (krevende kognitivt). Tilrettelegging av læringsmiljø- kategoriene. Sp.mål: hva fører dette til? Genre. Er det benyttet et godt design?

19 2002 Oppsummering - Balanseksempel: - Illustrerer hvordan det kognitive og det sosiale er uløselig sammenvevd - Bruk av diskursive strategier (bestemte spørsmål og formuleringer) - Revoicing (i kontrast til IRF/E struktur) - Realisering av en mer sosial og elevaktiv undervisning på mikronivå - DoCTA-eksempel: - Argumentasjonsmåter (ulike genre) - Hverdagslige, faglige, personlige, upersonlige - Bruk av kategorier (faglige vs hverdagslige) - Generelle vs spesifikke kategorier. - Sitering av kunnskap, vage referanser - Retorikk (konstruksjon av argumenter, kritikk av andres argumenter) - Institusjonell aktivitet (håndtering av spørsmål knyttet til ansvarlighet overfor institusjonelle normer og mål)

20 2002 Oppsummering Elever foran skjerm. Begynte å kritisere lærer- modererte etter hvert- mye av konteksten ser vi ikke. Hva forteller denne type tekster? Aktiv lærer og en aktiv elev. Lærer forankret i en monologisk undersvisningstradisjon. Læringsmiljø- appropriering- asymmetrisk- elevenes initiativ begrenses. Brukes lite sp.mål fra lærerens side.

21 2002 Oppsummering Teknologien Multiple kilder- konsekvenser av valg Hvordan innvirker designet av læringsomgivelsen (åpen) Posisjonering og samarbeid Skoleoppgave: Når både arbeidsformatet og innholdet blir forhandlingsbart, blir ideen om skolearbeid utfordret– effektivt oppgavearbeid Oppgaven er ikke transparent Hvordan samarbeide = hvordan forstå oppgaven (Puslespill metode vs. Snakke sammen metode) Oppgaven og målet skapes gjennom forhandling om anvendelse av det åpne læringsmiljøet Søker ’felles forankring’ i interaksjonene + vil at læreren skal godkjenne disse Å oppnå felles forståelse er en av hovedutfordringene i samarbeidet

22 2002 Oppsummering Enhet for analyse Beskrivelsesnivåer Begrepssystemer i ulike teoretiske posisjoner (innen dette sosio-kulturelle perspektivet) Historie, situasjoner, handlinger, aktiviteter Datatyper (fordeler – ulemper) Interaksjonsdata Intervjudata (som selvsagt er interaksjonsdata)

23 2002 Oppsummering Lesing av ’samfunnet’ - nedenfra Handlinger Aktiviteter Strukturer

24 2002 Oppsummering Beskrivelse av teknologier som aspekt ved handlinger Teori, begrep og forskningsmessig posisjon

25 2002 Designforsøk og generalisering Ikke forankret i en prediksjonslogikk Faktor og variabler Konstruere læringsmodeller Prinsipper: (å gjøre ting på bestemte måter kan ha mulige effekter, gitt et sett av forutsetninger).

26 2002 way 2 go, where 2 go, what 2 do, why all Hva slags skole/utdanning vil vi ha… Hvordan skal vi få det til… Hvorfor skal vi gjøre det… Hvem skal bestemme…


Laste ned ppt "2002 Blir læringen borte i nettet? Sten Ludvigsen og Ingvill Rasmussen, InterMedia Hans Christian Arnseth, Pedagogisk Forskningsinstitutt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google