Tidleg intervensjon på rusområdet - Kva veit vi? Kva er utfordringane? Kjetil Frøyland, seniorrådgjevar ved avdeling rusmidlar Mail:

Presentasjon om: "Tidleg intervensjon på rusområdet - Kva veit vi? Kva er utfordringane? Kjetil Frøyland, seniorrådgjevar ved avdeling rusmidlar Mail:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tidleg intervensjon på rusområdet - Kva veit vi? Kva er utfordringane? Kjetil Frøyland, seniorrådgjevar ved avdeling rusmidlar Mail: kjf@shdir.nokjf@shdir.no

2 | Kva er tidleg intervensjon på rusområdet? Mål: Hindre utvikling av avhengighet av alkohol eller narkotika Hindre negative konsekvensar av alkohol- eller narkotikabruk Både tidlig i livet og tidlig i problemutvikling Ikkje det same som kortintervensjon Identifikasjon – å oppdaga Direkte rus eller indirekte rus Risikofaktorar og symptom Må følgast med aktivitet Intervensjon – å handla Direkte og indirekte tiltak

3 | 1) Kontakt med personen det gjelder. 2) Bekymring for uheldig rusmiddelbruk eller mulig rusproblem. 4) Bedømming av risiko og/eller problemomfang Grunn for bekymring avkreftet 5) Korttids rådgivning/ intervensjon (MI/FRAMES) 3) Sjekke ut bekymringen. Identifisering av risikofylt alkoholbruk eller mulig rusproblem. 6) Vurdering av hjelpebehov 7) Støtte og behandling 8) Oppfølging IDENTIFIKASJON (1-3) INTERVENSJON (4-8)

4 | Nokre overordna utfordringar Sosial tryggleik eller individuell fridom?

5 | Kva er det eigentleg som skal til? Oppleving av samanheng Konsistens Krav i balanse Deltaking i resultatskaping Sosiale band og oppleving av integrasjon i grupper (Aron Antonovsky)

6 | Fokus på risikosona Totalpopulasjonen Personar i risiko Personar med problem

7 | Å definere risikosona Barn og unge Ungdomsfasa Vaksne

8 | Risikosona – Barn og unge Barn eksponerte for rusmidlar i mors liv Valdsutsette barn og unge Barn/unge utsett for omsorgssvikt Barn/unge med foreldre med rusmiddelproblem/psykiske problem Skoleslitarar og -sluttarar Barn/unge med psykiske problem Barn/unge med åtferdsproblem

9 | Risikosona – Ungdomsfasa Lovbrytarar Gjengar Risikoungdom med etnisk minoritetsbakgrunn Ungdom som eksperimenterar Ungdom innlagt med intoks (forgiftning) Unge med utvikla avhengighet

10 | Risikosona – Vaksne Vaksne med risikofylt alkoholforbruk Gravide Vaksne tekne for fyllekøyring Personar med psykiske problem Eldre

11 | Kunnskap om korleis det skal gjerast? Kunnskapsoppsummering av IRIS Yngre barn: Kombinasjon av tiltak mot barna sjølv og familiane deira Observasjon, dialog, rådgivning, og stimulering av intellektuell utvikling. Eldre barn: Kombinasjon av familie, skule, og lokalsamfunn Undervisning og trening i samspel Ungdom 15+ Utydeleg kunnskapsgrunnlag Vaksne: Korttidsintervensjonar i høve til alkoholbruk har dokumentert effekt

12 | Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga ( Ferrer-Wreder et al. 2005 ) Sosial læringsteori med vekt på modellæring Operant betinging med vekt på forsterking gjennom belønning Tilpasning til faser i barns utvikling Relasjonen til omgjevnadene Risiko og beskyttelsesfaktorar

13 | Risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar National Institute on Drug Abuse (NIDA) held fram fleire prinsipp for det førebyggande arbeidet: 1. Styrka beskyttelsesfaktorar og reversera eller redusera risikofaktorer. 2. Rettast mot alle former for rusmisbruk. 3. Adressera den aktuelle type rusmiddelproblem i lokalsamfunnet. 4. Skreddersyast til spesifikke befolknings- eller målgruppekarakteristika (alder, kjønn, etnisitet)

14 | Risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar Støttar også opp om bruken av omgrepa risikofaktorar/beskyttelsesfaktorar, men: også ungdom som ikkje tilhøyrer risikogrupper utviklar problem. sårbarhets og beskyttelsesmodellar eigna til å skissere strategiar, ikkje forutsei enkeltindivid sin lagnad. interaksjon mellom dei ulike risikofaktorane – sirkularitet. Må derfor vera varsam med omgrep som ”risikofaktor”, ”risikogruppe”, ”sårbarhet”. (Report on selective prevention in the European Union and Norway, EMCDDA 2004)

15 | Tilbake på gata…. Kva kan du tilby Ola og Kari? Veit vi kva som virkar?

16 | Kunnskap om korleis det skal gjerast? Utfordring for dialogen og grenser for kunnskapen Makronivå (gruppenivå) Lovmessighet og regelmessighet – mønster og likskap Kan avsløre verknad av eit tiltak eller ikkje-verknad. Mikronivå (individnivå) Uforutsigbarhet og individuell skilnad – ingenting er likt Verknad framstår meir som ein følgje av den det gjeld sine val og handlingar

17 | Nokre utviklingsbehov Kunnskap om omfanget av personar i risiko Oversikt over praksis Samordning og koordinering Implementeringskunnskap

18 | Implementering Tolan et al. (2007) viser til fire krav til god implementering: velge eit program som har solid kunnskapsforankring, stille til disposisjon dei ressursar som kunnskapsgrunnlaget viser er naudsynte, tilpasse programmet til lokale forhold, ha eit langsiktig utviklande og gradvis forsterkande perspektiv.

19 | Kva kan gjerast på din arbeidsplass? 1Kunnskap om å korleis identifisera og intervenera. Har de nok kunnskap på din arbeidsplass? 2Forståing av eige mandat/rolle i dette arbeidet. Kva for risikogrupper møter du i din jobb? Kva slags ansvar har din arbeidsstad? 3Trening på handling Korleis ta dette opp med andre på jobben? Korleis henvende seg eksternt? Kven kan kontaktast lokalt? Korleis kjem ein i kontakt?

20 | Aktuelle satsingsområde framover IS- 1455 Barn av foreldre med rus/psykisk lidelse Ungdom i sviktsonen Ungdom innlagt med forgiftning Gravide Andre satsings- områder Fastlegen som arena Skolen som arena Arbeidslivet som arena Sykehuset som arena

21 | Tidleg intervensjon – Kva veit vi? Behova for samanheng og meining – det som skal til (ref. Antonovsky) Har godt kunnskapsgrunnlag for arbeid med barn og vaksne (ref IRIS) Kjenner mange av risikofaktorane og mange av risikogruppene Har erfaringar om kva som skal til for å få til handling i praksis

22 | Kva er utfordringane? Liberaliseringstendensar? – Tryggleik versus fridom (Bauman) Samhandling og heilskap i hjelpeapparat Gode grep på risikosona Ungdom 15+ Implementering av gode programmer og tiltak Handling i praksis