Perspektiver på ungdom og kultur Av professor Willy Aagre, Avdeling for lærerutdanning.

Presentasjon om: "Perspektiver på ungdom og kultur Av professor Willy Aagre, Avdeling for lærerutdanning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Perspektiver på ungdom og kultur Av professor Willy Aagre, Avdeling for lærerutdanning

2 Innhold i forelesningen Ungdoms ulike relasjoner til elementer i kulturen Utdrag av intervjuer med ungdom Scenariotenkning omkring forholdet mellom skole og ungdomskultur

3 To hovedformer for kulturelle orienteringer blant unge: Den allmennkulturelle orienteringen Den ungdomskulturelle orienteringen

4 Den allmennkulturelle orienteringen Tilegnelse av en form for ”etablert” viten om og erfaring fra kulturen som er formidlet fra voksen til ung Hovedarenaer for denne tilegnelsen er skolen, bibliotekene, de frivillige organisasjonene og familien Gjennom denne orienteringen skapes også en norm blant de unge selv om hva slags former for viten og erfaring som er ”viktigere” enn andre former for viten og erfaring Denne formen for viten og erfaring blir anerkjent og aktivt omskapt av noen unge, mer ”passivt” akseptert av andre, mens den kan bli aktivt avvist av en tredje gruppe unge

5 Den ungdomskulturelle orienteringen En form for meningsskaping fra ung til ung, hvor voksne ikke innlemmes En meningsskaping hvor populære medier bidrar til å sette dagsorden for hva som er viktigere eller ”riktigere” enn noe annet En meningsskaping som er grunnleggende sosial i sin karakter og som utformes lokalt En form for meningsdanning som endres kontinuerlig og hvor innholdet i den har en flytende og foranderlig karakter

6 Felles for begge orienteringene Uttrykkformene innenfor de kulturelle orienteringene og den eventuelle balansen eller ubalansen mellom dem, endres over tid.

7 Utdrag fra intervjuer med ungdom Jeg kunne godt tænke mig hvis du kunne sige noget om sammen-hængen mellom tingene? Det er den sammenhæng at det er lidt hip- hop-aktigt, ik’. Og det er liksom jeg synes det er fedt. Det hele er anderledes, og det er det der gør at jeg ved hvor jeg hører til og hvor jeg liksom står henne. Der er mange der sådan er i tvivl om hvor man hører til. Jeg ved hvor jeg er og sådan noget, hvis det er den stil. Der vil jeg altid høre til og sådan noget. Det er det det hele liksom går ud på.

8 Hva er det bedste ved den stil? Popdrenge, de synes lidt det er fedt, men de tør ikke selv, de tør ikke hoppe ud i det. De vil sådan lidt være som alle andre, ik’. Og så det med at være anderledes; selv om der er mange nu der er begyndt på det ik’, men det er stadig sjovt, fordi det er ikke som alle andre og det kan jeg godt lide.

9 Samtale med dansk jente, 16 Jeg fik også bare at vide hvor plat jeg var hele tiden når jeg hørte det, så til sidst så turde jeg næsten ikke høre det mer. Hvem sagde det? Et par stykker fra min klasse. Jeg var fuldstændig til grin. Så holdt jeg op med at høre det, hvis det skulle være på den måde. Har det stor betydning hva andre mener? Ja. Jeg vil ikke være som andre, men det har meget stor betydning hva de synes om mig. Jeg gør alt for at passe ind.

10 Sosiale overganger Du visste jo hvem du kom i klasse med, men forandra du vennegjeng etter at du begynte på ungdomsskolen? Blei det noen endringer i det, eller holdt du sammen med de samme gamle? Det var jo på barneskolen så hadde vi jo sånn derre gjenger, ikke sant. Det var liksom A, B, C og meg og to til, de begynte jo på en annen skole. Vi hadde jo gjenger på barneskolen, men i sjuende klasse så løsna det på en måte litt opp. Også begynte vi på ungdomsskolen, og det var fortsatt de samme vennene, eller, vi var jo på en måte den klassen som på en måte var venner med alle da, eller uten om Æ, Ø og Å fordi de var rare, de tror jo på hekser og ulvefa’n og herregud, men altså alle oss andre da, vi har alltid vært sånn, alltid vært en sånn ganske stor sammensveisa gjeng. Du kan for eksempel sitte med den ene gjengen og så gå bort til den andre gjengen der liksom. Alle er venner med alle.

11 Kulturelle overganger Så du endra ikke no’ musikksmak eller no’? Jo det gjorde jeg. Eller jeg, det var vel mest sånn begynnelsen av niende og sånn. På barneskolen så var det jo liksom hu dronningbia i klassen eller no’ sånn, da skulle alle vært som hu, og var du ikke som hu, da var du teit. Sånn var det veeldig på skolen våres. Det var helt sykt. Også var det sånn at du skulle høre på, alle skulle høre på den samme musikken, alle skulle gå med de samme klærna og sånn, sånn er det veldig på den skolen. men, ehm, jo, når vi bynte på ungdomsskolen, så byner man å bli litt mer seg sjøl, det er jo kanskje enda mer sånn på videregående, men musikksmak blir jo endra, alle får sin egen musikksmak, hvertfall det jeg har merka på andre.

12 Tilgang på ”tokulturell” kompetanse U+U- A+ A-

13 Utdrag fra intervju med 14-åring i juni 2007 om hans interesse for dataspillet Halo. Nei, det er vel egentlig, ja, vi nerdene som syns det er morsomt, da. Og hvordan definerer du en nerd? Nei…jeg vet ikke..en nerd er jo egentlig noen som er opptatt av en ting, og ikke er sosial i det hele tatt, så vi er jo ikke helt nerder, men vi blir sett på som nerder for det vi spiller data og sånt. Jeg er ikke nerd, jeg er geek. Ja, forklar meg forskjellen. Nerd, det forklarte jeg jo i stad, det er…noe helt for seg selv. Geeker, de er bare spesielt interessert i diverse ting. Så de kan godt være sosiale og… Ja Mens nerder, de sitter bare på rommet sitt, foran pc-en? Ja, eller bare sitter med lekser, eller bare spiller fotball.

14 Tre scenarioer for kulturmøter mellom voksen og ung Den skolastiske tilnærmingen Den kule tilnærmingen Den refleksive tilnærmingen

15 Den skolastiske tilnærmingen En lærer- og profesjonsorientert skole hvor det å ”komme gjennom pensum” er det primære, uavhengig av hvordan denne kunnskapen faktisk blir mottatt. Skarpere skiller mellom et mindretall blant elevene som tilpasser seg systemet, et annet mindretall som yter ”vill” motstand og en passiv og likegyldig midtgruppe. Frustrasjon og oppgitthet blant lærerne. ”Ungdomskulturen” tillegges skylden for problemer i læringsmiljøet.

16 Den kule tilnærmingen Store kompromisser på det faglige for å tekkes dominerende sjikt blant elevene. Velvillig positiv interesse for alt som leveres. Ingen klar formidling av kvalitetsforventninger. Skolen definerer seg primært som et sted å være. Skolen tar for gitt at de unge er uinteressert i den allmenne kulturen og kulturarven.

17 Den refleksive tilnærmingen Skolen ser det som sitt ansvar å forstå de lokale ungdomskulturene og den mediebruk som hører til med sikte på å forstå kunnskapsmulighetene som ligger i dette. Skolen og biblioteket arbeider faglig for å finne spennende møtepunkter mellom ungdomskulturen og det allmenne kunnskapsstoffet. Lærerne og bibliotekarene erkjenner at de også lærer mer om de unges samtid, og motsetningene i den. Dermed skapes bedre forutsetninger for å forstå koplingsmuligheter mellom den ”etablerte” kunnskapen og de samtidige uttrykksformene.

18 Intervju som vei til kunnskap om ungdom Hvordan gjøre studenter bedre i stand til å skaffe seg grundigere viten om faglige, sosiale og kulturelle aspekter ved ungdoms hverdagsliv?

19 Intervjuerfaringens to aspekter: Bidrag til å få innsikt i subjektive og kollektive sider ved de unges livsverden Bidrag til at den voksne intervjueren blir mer kjent med sin egen evne til å gjennomføre en samtale, til å være spontan og til å skape tillit og trygghet i selve intervjusituasjonen

20 Intervjuprosessen Første fase: Medstudentintervju Andre fase: Ungdomsintervju Tredje fase: Transkribering og refleksiv gjennomgang av egen rolle, egen kommunikativ praksis og egen lytteposisjon

21 Demokratiske verdier som kan realiseres i et intervju Norman K. Denzin legger vekt på at intervjuet kan skape en ”shared experience”, slik at både informant og intervjuer sammen skaper ny innsikt Jette Fog er opptatt av brobyggingen mellom selvet og ”den andre” ved at de har ”det fælles tredie” å kommunisere om

22 Ungdomsintervjuet – hva skal gjøres og hva kan en erfare? Understreke frivillighet og plikten til anonymisering. Sikring av informert samtykke. Sørge for gode praktiske forberedelser Selve gjennomføringen av intervjuet med utgangspunkt i en teoretisk og empirisk god informert intervjuguide Transkribering av ungdomsintervjuet Dette punktet forutsetter viten om etiske aspekter ved intervjumetoden og klarhet i rekrutteringsfasen Selvinnsikt gjennom å sammenligne ulike erfaringer i møtet med forskjellige informanter Gjenhøret med samtalen og transkriberingen gir en annen oppmerksomhet mot pauser og rytmen i samtalen

23 To sider som i følge Fog skal foredles gjennom gode intervjuer Fokusert oppmerksomhet Dette gjør en bedre i stand til å se og lytte seg fram til de fasene i samtalen hvor energien endrer seg. Oppmerksomheten mot det som sies skal signaliseres med gester og mimikk, samt med gode oppfølgingsspørsmål. Selvrefleksivitet En kapasitet til å se sin egen rolle i samtalen og kunne justere samtaleformen slik at den fremmer kommunikasjonen og blir en god opplevelse for begge partene i samtalen

24 Faser i kvalitative intervjuer Forberedelse Gjennomføring Etterarbeidet med intervjumaterialet

25 Forberedelsene Skaffe seg teoretisk og empirisk viten om det området som samtalen dreier seg om Ha en begrunnet plan for hva slags grad av strukturering som er mest fruktbar for et gitt samtaletema eller for en gitt grad av kjennskap til informanten fra før Tenke gjennom koplingspunkter mellom egne livserfaringer og informantenes erfaringer Sørge for god tid og gjennomtenkt praktisk tilrettelegging. Tenke gjennom hvordan samtalen bør gjennomføres rent ”fysisk” (ansikt-til-ansikt vs å gå sammen)

26 Gjennomføringen Bestrebe seg på å kunne være fleksibel i rekkefølgen av samtaletema, slik at informanten opplever stor grad av innflytelse på samtaleforløpet Oppmerksomhet mot innhold, mot måten ting sies på, mot samtalen som prosess og på hva som skjer med en selv under intervjuet

27 Etterarbeid Dalen (2004) understreker verdien av notere sine umiddelbare opplevelser av samtalen umiddelbart etterpå (memos) Hva glapp unna og hva fikk en tak i? Bevisstgjøring rundt samtalens kvantitative sider, for eksempel forholdet mellom ord i spørsmål og svar Hva slags framstilling av mening gir informanten? Hva slags form for selvtolkning (for eksempel forklaringer på hvorfor han/hun handlet sånn eller slik) fir informanten uttrykk for?

28 Om ungdoms erfaringer med overgang fra barneskole til ungdomsskole Faglige overganger Erfaringer med gamle favorittfag som ble mindre viktige, nye erfaringer med læreren som fagperson, erfaringer med karakterer, faglig selvoppfatning, erfaringer med hjemmet som skolefaglig støtte Sosiale overganger Nye venner, nye steder, nye interesser, endring i forhold til hvem som blir de viktigste personene, de signifikante andre Kulturelle overganger Nye statushierarkier, nye oppfatninger av hvem som er populære, kule eller trendsettere, nytt grunnlag for oppfatninger om hva som er bra og dårlig, viktig eller uviktig, stilig eller teit. Endringer i egne interessemønstre i fritiden

29 Eksempler på faglige utsagn Det var litt spennende med karakterer da. Egentlig så gleda jeg meg ganske mye. Men jeg visste at det kom til å bli ganske mye tøffere, mye mer lekser, mye mer seriøst. Vi har jo de stjernene i klassen og da blir det sånn at de går rundt og spør hva du fikk: ”Ja, jeg fikk 3.” ”Åja, jeg fikk 6”. De er veldig sånn: hvis de ikke får sekseren sin, så blir de skikkelig sinna. Og det er sånn: hvis de har fått 5 da og du har fått 4 og er skikkelig fornøyd med fireren din, så sier de: ”Åh, jeg fikk 5! Herregud så dårlig!”

30 Utsagn om det sosiale Jeg har forandra meg fordi jeg var litt sånn klassens klovn, men nå er det flere som er det. Klassens klovn, altså. Er det mobbing her på skolen? Ja, det er det. Det var verre før, men nå blir det tatt veldig på alvor. Nå er vi så store at vi vet mer om hvor vi skal ta folk da. Det er mer sårt, det sitter mer igjen når noen har blitt mobbet, enn på barneskolen. Jeg har mange venner som er populære, noen venner som ikke er populære og mange venner sånn midt på. Jeg er litt sånn midt på, men litt mer mot de populære. Eller det er sånn jeg oppfatter det da. Jeg syns det systemet er litt teit, så jeg prøver å være med andre enn de populære.

31 Utsagn om det kulturelle Kan du nevne noen grupperinger som finnes? Du har jo sosser, alle de snobbene da. De virker så overlegne. Så har vi gothere, så har vi emoer. De jeg henger med har ingen likheter. Vi liker bare samme musikk, er i samme band og har samme humor. Jeg merka det på mange andre, at plutselig forandra de seg og alle begynte å farge håret og sånn. På barneskolen var en ikke så nøye på klærna. Det var ikke noe merke og sånn. Men nå er det blitt litt sånn merkete, må ha merkeklær og sånn.

32 Noen studenterfaringer fra intervjuene Jeg ser verdien i å transkribere dette. En får mye større grad av forståelse, et slags metaperspektiv på det hele når en hører seg selv – hvordan man stiller spørsmålene, hvordan man prater og hvordan objektet prater. Det er først i etterarbeidet at jeg fikk se selve verdien av intervjuene. Detaljer jeg ikke la merke til underveis. Det er også problematisk å holde på den uformelle samtalen og samtidig holde en flyt slik at jeg fikk komme inn på de ulike områdene jeg ønsket å belyse.

33