8 deltagende skoler fra Kongsberg og Lier kommune

Presentasjon om: "8 deltagende skoler fra Kongsberg og Lier kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 KVALITETSUTVIKLING OG ARBEID MED LOKALE LÆREPLANER- et aksjonslæringsprosjekt
8 deltagende skoler fra Kongsberg og Lier kommune Støttet av Utdanningsdirektoratets program ”Fra ord til handling” Prosjektleder: Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold

2 Resultatmål for prosjektperioden
Alle skoler har en lokal læreplan som er forpliktende, har høy legitimitet og oppleves som god å bruke. Ledelse og medarbeidere har en felles forståelse av oppgaver, ansvar og strategier for erfaringslæring og videreutvikling av sin lokale læreplan.

3 Den lokale læreplanen skal tjene tre formål
Den skal utdype og konkretisere skolens fortolkning av prinsipper, mål og føringer i læreplanverket Den skal støtte og gi rammer for lærernes planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Den skal være et referansedokument for kvalitetsutvikling og pedagogisk ledelse ved den enkelte skole.

4 Forpliktelse og handlingsrom
Formelle planer Nasjonal læreplan (L 06) Lokal læreplan Individuelle opplæringsplaner (enkeltvedtak) Undervisningsplaner Periodeplaner Ukeplaner/elevenes plan Individuelle utviklingsplaner

5 I den siste rapporten sammenfattes vurderingen.
KUNNSKAPSLØFTET SENTRALE STYRINGSSIGNALER OG LOKALE STRATEGIDOKUMENTER Britt UlstrupEngelsen Rapport nr. 1 Dette er den første av 4 rapporter på oppdrag fra Kunnskapsdept. om Kunnskapsløftet. Grunnlagsmaterialet er de formelle læreplandokumentene og strategidokumenter på fylkesmann-nivå. Den 2. rapporten skal ta for seg hvordan skoleeier har gjort sin del av oppgaven. Den 3. rapporten setter søkelyset på lokalt læreplanarbeid i en lærende organisasjon. I den siste rapporten sammenfattes vurderingen.

6 Noen hovedpunkter Planen reflekterer 3 ulike læreplantyper:
Felles referanserammer (generell del) Prosessorientert læring (prinsipper og retn.linjer) Målrelatering (fagplanene) Ut fra dette kan man kan i læreplanverket finne steder for å begrunne nesten ethvert pedagogisk standpunkt og nesten enhver form for opplæringspraksis. Dvs.:I følge KL06 skal elevene: Lære det samme (felles referanserammer) Være aktive og medansvarlige for egen læring (Prosess: elevmedvirkning og AEL) Bli håndfast ledet mot størst mulig grad av måloppnåelse Problemstillinger: er KL06 i strid med seg selv, eller handler det om ulike kunnskapsformer som alle er viktige: kunnskaper, holdninger og ferdigheter? Hvordan skal vi unngå å havne i en av stabbesteinene på sida av veien? Er et systematisk arbeid med lokale planer en støtte? Bør den lokale læreplanen ha en generell del?

7 Kunnskapsløftet og didaktiske kategorier
Mål overbetones, mens planen har lite eller ingenting å si om andre didaktiske kategorier som innhold, metoder/ arbeidsmåter og elevvurdering. Når det gjelder valg innenfor disse didaktiske kategoriene, overlater styringsdokumentene det meste til ”de profesjonelle” (skoleledelsen og lærerne), og det gis bare helt generelle føringer for valget.

8 L06 og kompetansemål Kompetansemålene er ikke alltid entydige, og målbeskrivelsene retter ofte oppmerksomheten mot undervisningsprosessen – ikke mot sluttprestasjonen etter endt opplæring på trinnet. Alle mål ser dessuten like viktige ut – enten det dreier seg om enkel faktakunnskap eller avansert bruk av kunnskap. Det ikke blir gitt veiledning i hvordan kompetansemålene kan bli operasjonalisert og brukt for valg av adekvat undervisningsinnhold, for metodiske valg og for valg av adekvate vurderingsopplegg.

9 Fagplanene og læringsplakaten
De fleste fagplanene reflekterer de grunnleggende ferdighetene, men: Sosial kompetanse Variasjon i læringsstrategier og metodekompetanse Kulturell kompetanse er nesten ikke vektlagt i en rekke av fagplanene

10 Evalueringen av Reform 97 viste:
Ved bruk av elevaktiviserende metoder, blir lærerne ofte passive og ettergivende; noen sier det så sterkt at det ser ut som om lærerne har abdisert (jfr. Ellstad, 2006). Det kan se ut som om lærerne ikke makter å tilrettelegge for en elevaktiviserende opplæring, der også læreren er aktivt med som tilrettelegger av opplæringen. Hva blir da konsekvensene når handlingsrommet for metodiske valg i LK06 blir gjort relativt stort? Hva slags metodiske valg vil lærerne da falle ned på? Hva vil bety mest for læreres valg av arbeidsmåter i norsk skole de nærmeste årene: Tippeteiken ein: PISA m.fl. og nasjonale prøver? Tippeteiken kryss: Flukten tilbake til en lærerrolle vi føler oss tryggere i? Tippeteiken to: LK06

11 Et helhetlig læringssyn Læringsplakaten om elevene:
Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter.

12 Hva kan en lokal læreplan inneholde?
Generell del Planer for fag Temaplaner Planer for fokusområder: Sosial kompetanse Digital kompetanse (digital hverdag/digitale mapper) Læringsstrategier Arrangementer og satsningsområder

13 I vår fortolkning av kompetansemålenes betydning i forhold til arbeid med lokale planer, har vi lagt vekt på følgende: Det er viktig at lærere tar utfordringen med å bli mer konkrete og bevisste på hvordan undervisningen skal planlegges, gjennomføres og evalueres på en slik måte at den fanger opp og rettes mot relevante mål og prinsipper i læreplanverket. Elevene må gradvis tas med i en diskusjon om målformuleringer og måloppnåelse (elevmedvirkning) i forhold til egen læring. Kompetansemålene må konkretiseres på en slik måte at de er en støtte i arbeidet med å tilrettelegge for tilpasset opplæring.

14 Det er over 700 kompetansemål i KL06
Hvor mange enheter skal hvert kompetansemål brytes ned i? Hva bli summen av antall mål? Hvordan skal man holde styr på sammenhengen mellom målene og graden av måloppnåelsen i forhold til hvert enkelt av dem? Er mål noe som skal nås- eller noe man skal styre mot? Hvor detaljert informasjon om elevenes læring er vi i stand til utnytte i lys av TPO? Kan man ende opp med å ”ikke se skogen for bare trær?

15 Konkretisering av kompetansemål
Slik jeg ser det er det i mange fag og sammenhenger tilstrekkelig å bryte kompetansemålene ned i innholdsmomenter ut fra spørsmålet: Hva må elevene lære noe om hvis de skal nærme seg dette kompetansemålet? Men- blir det presist nok som grunnlag for elevvurdering i matematikk-, engelsk- og norskfaget? Trenger vi også delmål og vurderingskriterier (steg/trinn?) Jamf. inndelingen over i ulike typer av mål.

16 Fordeling av fagstoff 1 Naturfag 7. årstrinn: Elevene skal kunne: ”gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann” Mulige innholdsmomenter: bygge små båter med seil som framdriftsmiddel kjenne til seilskipenes betydning for utviklingen av norsk skipsfart arbeide med en enkel modell for vannets kretsløp og forklare hovedprinsippene kjenne til hvordan en moderne vindmølle/vannmølle fungerer kjenne til ulike muligheter for å lagre vind og vannkraft kjenne til forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder besøke et lokalt kraftverk kunne diskutere ulike energikilders begrensninger og muligheter

17 Fordeling av fagstoff2 Stoffmengden er i dette tilfellet åpenbart for stort til at det kan gjennomføres som et samlet undervisningsforløp. Innholdsmomentene må derfor fordeles på flere årstrinn. Et alternativ kan se slik ut: 5. årstrinn: innholdsmoment 1 og 2 6. årstrinn: innholdsmoment 4 og 5 7. årstrinn: innholdsmoment 3 og 7 Når det gjelder innholdsmoment 6 og 8 så er det mulig å tenke seg at det knyttes opp mot et tverrfaglig tema med tittelen ”Romskipet Jorden” der det arbeides med ulike fag og innholdsmomenter knyttet til Jordas aktuelle økologiske utfordringer.

18 ARGUMENTER FOR PERIODEPLANLEGGING
Sikrer lærerne didaktisk handlingsrom. Gir oversikt, samtidig som det åpner for å justere skoleåret sett under ett. Åpner for at den lokale planen blir et verktøy for pedagogisk ledelse. Åpner for erfaringslæring og planrevisjon på en systematisk og samordnet måte på tvers av team. Knytter sammen bunden og ubunden tid. Utvikler lærernes didaktisk kompetanse. Vil over tid forenkle planarbeidet på skolen (støtte seg til foregående års planer).

19 Mal for periodeplan Mål knyttet til LK06s generelle del prinsipper for
DELMÅL/INNHOLD LÆRINGSAKTIVITET ELEVVURDERING Mål knyttet til LK06s generelle del prinsipper for opplæringen Kompetansemål fra fagplanene: Norsk Komp.mål 1: Komp.mål 2: osv Matematikk Engelsk Osv. Framgår av den lokale læreplanen Læringsaktivitetene må varieres Det bør lages en plan for dette som sier noe om progresjon fra klasse. Se egen transparent om elevvurdering.

20 Tilbakemeldingene fra periodeevalueringen tjener tre formål:
For det første fortellerer det noe om behovet for å tilpasse og justere undervisningsopplegget året sett under ett. Det andre er å gi tilbakemelding til plangruppe og ledelsen ved skolen om hvilke endringer som bør gjøres i den lokale læreplanen. Det tredje er å viderebringe erfaringer og gode råd og tips til de lærerne som skal ha ansvar for samme årstrinn kommende skoleår.