Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

20.06.2015Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Undervisning i psykologi - 6 t Utviklings- og personlighetspsykologi –Hva er utvikling?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "20.06.2015Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Undervisning i psykologi - 6 t Utviklings- og personlighetspsykologi –Hva er utvikling?"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Undervisning i psykologi - 6 t Utviklings- og personlighetspsykologi –Hva er utvikling? –Tilknytningsteori –Utvikling av et selv –Personlighet og -utvikling –Kognitiv utvikling –Utvikling i eldre år Holdninger

3 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Litteratur: PENSUM: Bunkholdt, V (2002): Psykologi – en innføring for helse og sosialarbeidere, 2.utg. –Kap 2, 4, 5, 7 og 12 ANNEN LITTERATUR: Evans, T.D. (2001) ”Psykologisk utvikling i eldre år” I: Raaheim, K og Fossan, G (red) Eldreårenes psykologi. Bergen: Fagbokforlaget Hundeide, K (2003) Barns livsverden – sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Romsland, G. I (2003) Sykepleieren og samtidsbarnet. Sykepleien nr. 3Sykepleieren og samtidsbarnet Seim, S (2004) Intelligens og personlighet over livsløpet. Aldring og livsløp nr 3Intelligens og personlighet over livsløpet Sommer, D (1996) Barndomspsykologi. København: Hans Reizels forlag A/S Stern, D (2003) Spebarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Akademisk

4 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Vitenskap om atferd (objektivt, synlig) og mentale prosesser (subjektivt, usynlig) (Atkinson 1993)

5 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Utviklingspsykologi Hvordan utvikler mennesket seg? Hvorfor utvikler mennesket seg? Tema: –Arv eller miljø? –Modning eller læring? –Stadier i utvikling? –Kritiske perioder?

6 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Forskning innen utviklingspsykologi Tverrfaglig forskningsfelt Innen psykologi-skepsis til å stole på barns framstilling av opplevelser og syn på eget liv (Greene and Hogan 2005) –Objektive forskningsmetoder foretrukket eller sekundært kildegrunnlag (naturvitenskaplig ideal)

7 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Vitenskapens rolle i syn på barnet Bildene vi skaper av barn er preget av rådende barne- og utviklingspsykologiske perspektiver (Nordin-Hultman 2004)

8 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen tallet: Paradigmeskifte innen utviklingspsykologi (Sommer 1996) Før 1960Etter 1960 Syn på barnet”Det sårbare barnet” ”Kompetansebarnet” Barnets omsorgspersoner Mors rolle viktigst for utviklingen Barnets utvidede sosiale miljø FamilienFamilien er primær sosialiseringsarena Familien og daginstitusjoner er sosialiseringsarena

9 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 ”Kompetansebarnet” Barnet kan, vil og må lære! Barnets selvforståelse bygges opp gjennom samspillserfaringer (kommunikasjon, relasjoner) Barnets kompetanse utvikles i et samspill mellom personlige, sosiale og kulturelle forhold –Hva er ”viktig”/”riktig” i den kulturen/miljøet barnet vokser opp i?

10 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Barn i Norge I dag: Barnets status og stilling er høyere enn før –FN’s barnekonvensjonFN’s barnekonvensjon Barn skal høres og ha medbestemmelse –Forhandlingsfamilien (Sommer 1997)

11 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Utvikling foregår i en kontekst –Samfunnet/kulturen –Nærmiljøet –Nære relasjoner Må kjenne barnets kontekst for å forstå barnets utvikling Nåtidens forståelse av utvikling…

12 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Det nyfødte barnet Før: spebarnet er usosialt og refleksstyrt Nå: spebarnet er sosialt og kompetent Sansene er ulikt utviklet Medfødte temperamentstrekk Klar for læring Motorikken er reflekspreget

13 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Medfødte temperamentstrekk (Thomas & Chess, 1986) Aktivitetsnivå Rytmiske/urytmiske organiserte prosesser Tilnærming/tilbaketrekking i nye situasjoner Tilpasning til endringer Responsnivå Reaksjonsnivå Kvaliteten på humøret Distraherbarhet Oppmerksomhet og utholdenhet

14 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Utvikling av relasjoner Tilknytning er en prosess som beskriver menneskets evne til å danne følelsesmessige bånd og sosiale relasjoner til andre

15 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Tilknytning BarnMorsperson Samspillet preget av: De(n) voksne sensitiv(e) for barnets signaler Er tilgjengelig(e) for barnet Stabil(e) i sin omsorg

16 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Tilknytningens utvikling (Bowlby 1969) 0-2 mndr.: nærhetsfremmende atferd 2-7 mndr.: begynnende tilknytning 7 mndr.-> entydig tilknytning –Fremmedangst –Separasjonsangst Sensitiv periode 1 ½ - 2 år Nyere forskning har vist at barnet kan utvikle multiple tilknytninger.

17 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Tilknytning forts Indre arbeidsmodeller - indre bilder av tilknytningspersoner –Betydning hele livet (jf Bowlby)

18 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Trygg tilknytning (ca 66 %) –Barnet viser separasjonsangst, søker nærhet og kontakt med mor særlig i nye situasjoner –Mødrene nærværende, oppmerksomme, sensitive, kjærlige overfor barnet Tilknytningens kvalitet (Ainsworth, 1978)

19 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Engstelig, unnvikende tilknytning –Ingen reaksjoner når mor forlater eller kommer tilbake til barnet –Mødrene var avvisende overfor barnet når det søkte kontakt Engstelig, ambivalent tilknytning –Barnet holdt seg nær mor, reagerte når mor forlot rommet, ambivalent atferd når mor kom tilbake –Mødrene ikke konsekvent i sin kontakt med barnet Tilknytningens kvalitet (Ainsworth, 1978)

20 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 ”Far leker, mor steller” I dagens samfunn – begge foreldre leker og steller! Skillet mellom omsorg/lek kunstig Mulig forskjell: –Mor/barn-relasjon basert på barnets sårbarhet og avhengighet –Far/barn-relasjon basert på basert på mestring og lek Lek er viktig! –Mestring av følelser –Intellektuell utvikling

21 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Tilknytningshierarki Faktorer av betydning: –Tiden tilknytningspersonen bruker på å gi barnet omsorg –Kvaliteten på omsorgen –Omsorgspersonenes gjentatte tilstedeværelse over tid (Smith 2002) Mange barn knytter seg også til objekter Ca halvparten av 2-3 åringer er sterkt knyttet til kosedyr/- teppe. Slike objekter kan virke beroligende på barnet i utrygge eller ukjente situasjoner.

22 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Tilknytning – et tverrkulturelt fenomen? En form for tilknytningsatferd er studert på tvers av kulturer - trygg-base fenomenet- barnet søker nærhet samtidig som det har en sterk trang til å utforske omgivelsene. Dette fenomenet fantes hos barn i 7 ulike kulturer, Colombia, Israel, Japan, Kina, Norge, Tyskland og USA (Posada, 1995) Det er derfor mye som tyder på at dette er et tverrkulturelt fenomen.

23 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Tidlig tilknytning – betydning senere i livet? Undersøkelse blant 10-åringer: Trygg tilknytning: Generell selvtillit Tillit til andre Utviklet strategier for å få hjelp/støtte Bedre tilpasning til skole (Grossman og Grossman, 1991) En undersøkelse viste at 56 % av voksne har trygg tilknytning (Hazan & Shaver, 1987)

24 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Forebygging UNIVERSELL –Foreldreopplæringsprogram Skrevet materiell bedre enn videoinformasjon (Lambermag & vanIzendoom, 1989) SELEKTIV –Bedre foreldrenes samspill med barnet (eks. Marte Meo) Rollespill Video-opptak, selvevaluering NB! Informasjon virket mot sin hensikt (Crittenden, 1991)

25 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Hva er et SELV? Selvfølelse Selvtillit Selvbilde Kroppsbilde SELV

26 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Selvet –Summen av våre oppfatninger og våre tanker om oss selv som individ, vår særegenhet og våre evner Selvbildet –Evaluering av oss selv (pos./neg.) Positivt selvbilde: Lettere å komme i kontakt med andre mennesker Føler at en mestrer

27 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Selvfølelse –Selvfølelse- grunnleggende følelse av hvem jeg er Høy selvfølelse: fornøyd med seg selv, trygg på seg selv Lav selvfølelse: usikker på seg selv, selvkritisk, skyldfølelse

28 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Utvikling av selvet Daniel Stern (1934-) Barnet har en opplevelse av et selv allerede fra fødselen Utvikling av selvfølelsen skjer i samspill med andre

29 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Sterns teori om utvikling av selvfornemmelse Fornemmelse av et gryende selv (0-2 mndr) –Barn opplever verden gjennom vitalitetsfølelser –Amodal persepsjon Fornemmelse av et kjerneselv (ca 2-6 mndr) –Spebarnet markert mer sosialt –Fire ulike selvopplevelser: selv-handling Selv-sammenheng Selv-affektivitet Selv-historie

30 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Stern (forts) Fornemmelse av et subjektivt selv (ca7-12 mndr) –Barnet opplever intersubjektivitet –Sosiale samspillet preget av affektinntoning Fornemmelse av et verbalt selv (ca 12/18-ca 3 år) –Verbalt språk utvikles- tveegget sverd Fornemmelse av et narrativt selv (ca 3 år-) –Barnet i stand til å fortelle om sine opplevelser og erfaringer

31 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Kritikk av Stern Stern kritisert for å ikke ta høyde for tverrkulturell og kontekstualistisk forskning Sterns teori bidratt til et mer optimistisk og positivt syn på spebarns kompetanse

32 Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Kulturelle forskjeller i omsorgspraksis (Hundeide 2003) Moderne individualistisk (Frankrike) Barnet oppfattes som kommunikasjonspartner fra fødselen, voksne må tilpasse seg barnet Foreldre lite sammen med barnet (ca. 30 % av tiden). Sover ofte atskilt. Voksen deltar i leken med barnet Foreldre eneste omsorgsgivere Tradisjonell kollektivistisk (Senegal) Mindre verbal kommunikasjon, mer kroppskontakt (barnet bæres rundt) Foreldre eller andre mye sammen med barnet (ca 90 % av tiden). Sover sjelden alene Voksne leker ikke med barnet, fordi det bryter respekt-kontrakten Familien og slekten større ansvar for barnets oppdragelse


Laste ned ppt "20.06.2015Utviklings- og personlighetspsykologi, Åse Renolen 2007 Undervisning i psykologi - 6 t Utviklings- og personlighetspsykologi –Hva er utvikling?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google