Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Atferdsproblemer Professor Thomas Nordahl Hamar 30.03.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Atferdsproblemer Professor Thomas Nordahl Hamar 30.03.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Atferdsproblemer Professor Thomas Nordahl Hamar

2 Ulike betegnelser og diagnoser Atferdsvansker Sosiale og emosjonelle vansker Psykososiale vansker Tilpasningsvansker Utagerende/innagerende elever Oppositional Defiant Disorder (ODD) ADHD Aspergers syndrom Tourettes syndrom Conduct Disorder (CD) Anti-sosiale elever/alvorlige atferdsvansker

3 Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant elever fra 5. til 10. klassetrinn i 104 skoler fordelt over hele Norge Informanter elever og deres kontaktlærere Kartlagt en rekke områder i skolen ved hjelp av spørreskjema. Mange spørsmål om hvert område eller begrep.

4 Kjønn og vanskegrupper VanskeGutterJenter Hørselsvansker48 %52 % Synsvansker52 %48 % ADHD73 %27 % Atferdsproblem (ikke diagnose) 78 %22 % Dysleksi og dyskalkuli57 %43 %

5 Vansker og andel elever spesialundervisning VanskegruppeAndel spesialund. Hørselshemming48,7 % Synsvansker10,3 % ADHD-diagnose70,1 % Atferdsproblemer (-ADHD)18,8 % Fagvansker (dysleksi, dyskalkoli)46,2 % Generelle lærevansker72,9 % Ikke vansker0,1 %

6 ADHD-elever med og uten spesialundervisning SpesialGj. snitt * = p<.01 MinMax MotivasjonJa2,551,004,67 Nei2,761,004,67 KarakterJa2,531,334,67 Nei2,821,674,67 TrivselJa3,062,123,87 Nei3,061,503,57

7 Motivasjon og arbeidsinnsats

8 Vanske – sosial kompetanse

9 Trivsel i skolen

10 Sumskåre karakterer

11 Omfang Alvorlige atferdsproblemer 1 – 2 % av barn og unge (hærverk, tyveri, vold, rus) I fare for å utvikle alvorlige atferdsproblemer 3 – 5 % (viser moderate atferdsproblem i form av f.eks. utagerende atferd) Andre og mer situasjonsbestemte atferdsproblem (bråk, sosial isolasjon, språkbruk o.l.) 20 – 30 %

12 Ulike typer av atferdsproblem i skolen Undervisnings- og læringshemmende atferd Uro, bråk og forstyrelse av undervisning og læring Drømme seg bort, tenke på andre ting Sosiale isolasjon Alene og ensom skolehverdagen Deprimert og engstelig Utagerende atferd Temperamentsfull, negativt språkbruk. Ofte i konflikter Anti-sosial atferd (alvorlige atferdsproblem) Hærverk, tyveri, vold, rus

13 Faktorer med forklaringsbidrag (risikofaktorer) i skolen Liten struktur og lavt engasjement i undervisningen Manglende klasseledelse og uklare regler Dårlig relasjon mellom elev og lærer Lite inkluderende elevmiljøer Lite oppmuntring av prososial atferd Manglende tilknytning til skolen (interesser og verdier) Segregerte opplæringstilbud Kjønn (gutt) Det er en rekke kontekstuelle betingelser som forklarer problem- atferd i skolen. Atferden utfoldes i de aktuelle situasjonene i skolen og i en interaksjon med omgivelsene

14 Problemstilling og valg av skoler Hvilke organisatoriske og kontekstuelle kjennetegn har skoler og klasserom der det er liten forekomst av atferdsproblemer både knyttet til omfang, hyppighet og alvorlighetsgrad? Utgangspunkt for valg av skoler er et kvantitativt datamateriale med 78 skoler. Informanter kontaktlærere og elever. Det er valgt 3 skoler med lite atferdsproblemer og tre med store atferdsproblemer ut fra følgende kriterier: Omgang av elevvurdert problematferd Bråk og uro i undervisningen samt utagering blant elevene Kategorisering av lærerer, ADHD og atferdsproblem uten diagnose Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats samt sosiale kompetanse REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

15 Metode i den kvalitative studien Klasseromsobservasjoner - strukturert observasjonsskjema (kvantitative registreringer) - ustrukturerte notater på åpent skjema (kvalitative beskrivelser) - totalt 108 undervisningstimer, 18 per skole - 84 observasjonsskjemaer Intervjuer av rektorer og lærere - semistrukturert intervjuguide - totalt 30 lærere og 6 rektorer - skolenivå og klassenivå Validitet (metodetriangulering, forforståelse, god begrepsvaliditet)

16 REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST Problematferd

17 REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

18 Andel elever med atferdsproblemer (%) ABCXYZ ADHD1,42,10,03,12,17,7 Atferdsproblem2,63,50,06,38,52,6 Sum4,05,60,09,410,610,3 REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

19 Snittresultater nasjonale prøver FagSkole A, B og CSkole X, Y og Z Engelsk2,572,27 Lesing2,702,60 Matematikk2,572,37 REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

20 Andel elever med spesialundervisning (%) ABCXYZ Spesialund.5,95,12,919,65,37,7 REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

21 Solide og svake timer; beskrivelse og kjennetegn Svake timerSolide timer Klasseledelse og relasjoner - Ettergivende ledelse - Utydelige beskjeder - Dårlig relasjon lærer - elev Klasseledelse og relasjoner - Gode relasjoner og autoritativ ledelse - Mange positive tilbakemeldinger - Høye forventninger til elevene - Tydelige grenser og håndhevelse av regler Organisering og arbeidsmåter - Svak fagdidaktisk kompetanse - Læreren ikke tilstede - Ikke planlagt undervisning - Mye forflytning av elever Organisering og arbeidsmåter - Alle elever er aktive - Lærer har oversikt - Noe variasjon og høyt læringstrykk - Tilpasset undervisning innenfor fellesskapet Lærings- og undervisningshemmende atferd - Passive elever - Elever som er urolige og vvandrer - Diskusjoner lærer – elev - Utagerende atferd Lærings- og undervisningshemmende atferd - Fravær av problematferd - Positiv og hyggelig stemning

22 Eksempel på en svak og en solid time; leseøkt Skole A og skole X (ungdomsskolene) AX Noen passive i aktivitet3 Noen bedriver annen aktivitet115 Elev inn og ut av klasserommet69 Elev vandrer614 Lærer inn og ut av klasserommet35 Korreksjon27 Konkret beskjed (elevatferd)26 Diskusjon lærer - elev2

23 Oppsummering, elev- og skolefaktorer Antallet elever i skolene er relativt lik i de to gruppene av skoler Det er like mange barne- og ungdomsskoler I stor grad den samme geografiske spredningen Andelen minoritetsspråklige er lik Den sosioøkonomiske bakgrunnen til elevene er svakt høyere i skolene med lite atferdsproblemer. REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

24 Oppsummering, skoleinterne betingelser Plusskoler Tydelig skoleledelse med tillit til lærerne Ser elevene i en kontekstuell sammenheng Lite organisatorisk diff., stabile elevgrupper Tydelig ledelse av undervisningen Gode relasjoner mellom elev og lærer og mellom elever Forventinger, ros og tydelige grenser Minusskoler Både tydelig og utydelig skoleledelse Problemene i skolen tilhører elevene (individperspektiv) Mye organisatorisk diff, spesialunderv., nivågrupper, aldersblanding, stasjoner ol Noe utydelig klasseledelse og arbeidsmåter som gjør det vanskelig å lede Mindre gode relasjoner mellom elever og mellom elev og lærer REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

25 Konklusjoner Plusskolene har lite atferdsproblemer, godt læringsutbytte, lite spesialundervisning og god arbeidsinnsats. Disse positive resultatene ser ut til å ha en klar sammenheng med ledelse, organisering, læringsmiljø, klasseledelse og undervisning i disse skolene. I plusskolene ser det ut til at rammene på skolenivå gjør det noe enklere å fungere som både lærer og elev Men det er ingen entydig og kausal sammenheng mellom skolenivå og klassenivå. Det finnes også godt fungerende lærere og elever i skolene med omfattende atferdsproblem. REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

26 Ulike perspektiver på atferdsproblemer i skolen Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og undervisningen (jfr forklaringer på atferdsproblem) Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger, hjemmeforhold, skader og vansker (patologi) Anvendelse av sosial systemteori vil omfatte alle disse perspektivene

27 Intensjonale handlinger Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdiVirkelighetsoppfatning

28 Opprettholdende faktorer og systemanalyse

29 Tiltak som kan forebygge og redusere problematferd i skolen Tydelige forventninger til og oppmuntring av prososial atferd Læring av sosial kompetanse Vektlegging av sinnekontroll Systematisk bruk av ros og oppmuntring Utøvelse av autorativ klasseledelse Etablering av positive relasjoner mellom elev og lærer Et fåtall regler og tydelig regelhåndhevelse Tydelig og forutsigbar struktur på undervisningen Skoleomfattende handlingsplaner

30 Hvem har ansvar Ansvaret for iverksetting av tiltak har primært læreren i opplæringssituasjonen. Det er her problematferd vises, og det er her den kan endres. Opplæringssituasjonen er i prinsippet lukket for omgivelsene. Fagpersoner og veiledere utenfor klasserommet kan støtte læreren, men læreren må selv foreta endringer i sin praksis. Hvis det ikke skjer noe planmessig nytt i klasserommet, vil beskrivelser av hvordan det har vært være den beste måten å forutsi hvordan det vil bli.


Laste ned ppt "Atferdsproblemer Professor Thomas Nordahl Hamar 30.03.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google