læring Tønsbergstudiet, videreutdanning,

Presentasjon om: "læring Tønsbergstudiet, videreutdanning,"— Utskrift av presentasjonen:

1 læring Tønsbergstudiet, videreutdanning, 30.11.06
2006 HVA ER LÆRING? Tønsbergstudiet, videreutdanning, Kristin R. Tholin,

2 Fra studieplanen: Den lærende barnehagen
læring 2006 Fra studieplanen: Den lærende barnehagen Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Studiet vil legge vekt på barnehagen som en lærende organisasjon der barn og voksne kan lære av hverandre gjennom det daglige samspillet omkring et meningsskapende innhold. Førskolelærerne har ansvar for barnehagens læringsmiljø og å lede læringsprosesser som involverer alle i barnehagen. Kristin R. Tholin,

3 DISPOSISJON: Læring i rammeplan for bhg, 2006? Historisk tilbakeblikk
Hva er læring? Ulike perspektiver på læring Om å lese og skrive for å lære Gruppearbeid Sosiokulturelt læringsforståelse Kristin R. Tholin,

4 Rammeplan for barnehagens innhold og organisering, 2006
læring omtales i rammeplanen i et eget kapittel (2.3), s ingen eksplisitt definisjon av læring innholdet i barnehagen skal fortsatt bygge på et helhetlig læringssyn lek anses som grunnleggende læringsform Begrepene formell og uformell læring videreføres Kristin R. Tholin,

5 læring 2006 Rpl.06 fortsetter: personalet må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser personalet skal motivere til læring for alle. De må bruke sin egen kunnskap og faglighet for å vekke og stimulere barns lærelyst fagområdene (kap. 3, s ) stor betydning for å konkretisere innhold og mål for læring i barnehagen opprettholdes målformuleringen som prosessmål (ingen resultatmål for noen av fagområdene) Nytt; det spesifiseres krav til personalet Kristin R. Tholin,

6 HVA ER LÆRING? 4 måter å bruke begrepet ”læring” på:
2006 HVA ER LÆRING? 4 måter å bruke begrepet ”læring” på: Resultater av læringsprosessene (det som er lært) De mentale prosessene i den enkelte Ytre samspillsprosesser som er en forutsetning for de indre Undervisning Knud Illeris (2000): Læring Kristin R. Tholin,

7 HVA ER LÆRING? læring 2006 Kristin R. Tholin, 301106
Når lærer du? Når du hører på foredrag - som nå? Barn lærer også i samlinger, sanger, kunnskap og fungere i en gruppe. Ja, det gjør vi vel som regel, hvis vi er motiverte og interesserte. HØRE Vi lærer ferdigheter gjennom å gjøre… (sosiale, kle på oss, spise) vanskelig å lære å seile ved å lese om det, man må gjøre det. GJØRE – for eksempel skrive mapper, utføre utviklingsarbeidet Læring –aktivt, innlæring-passiv Men hva har vært høyest vektlagt? Bruker dere like lang tid på å forberede det barn skal gjøre som det de skal høre? Samlinger kontra kle på seg? Har vi tradisjon for å vektlegge det vi som voksne formidler, har forberedt høyere enn barns egne initiativ og handlinger? Det er kanskje få som klarer å definere eksakt hva de legger i læringsbegrepet? Det er store uenigheter om hva begrepet er, hvordan læring defineres, hva som kjennetegner læring og hvordan læring finner sted. skriver Bråten 2002 (likner på diskujsoner da kognitive prosesser ble pekt på bekostning av behaviorismen) Det mest vanlige er å si at det handler om endring av atferd. Læring er en mer eller mindre permanent forandring i atferd som et resultat av erfaring.(smith/ulvund 1993 TAVLE: Læringer alltid forandring. Erfaringer er sentralt. Læring er alltid utgangspunkt i en sosial sammenheng. Altså er mulighet for varierte erfaringer vesentlig når vi skal legge til rette for et godt læringsmiljø. Motivasjon synes helt grunnleggende for læring. Mye av uenigheten er også knyttet til det individuelle kontra sosiales betydning. Så langt ikke noe nytt, kanskje? Kristin R. Tholin,

8 learning (barnas læreprosesser gjennom samhandling)
læring 2006 Paradigmeskifte? Fra fokus på teaching (førskolelærerens aktiviteter og barns individuell læring) ▼ Til fokus på learning (barnas læreprosesser gjennom samhandling) Kristin R. Tholin,

9 OM Å LESE OG SKRIVE FOR Å LÆRE
læring 2006 OM Å LESE OG SKRIVE FOR Å LÆRE Kristin R. Tholin,

10 Ulike teorier ”Det vil ikke være riktig å hevde at det ene er
læring 2006 Ulike teorier ”Det vil ikke være riktig å hevde at det ene er bedre enn noe annet, men at de ulike synene kan bidra med viktige perspektiver. På mange måter fyller teoriene ut hverandre” (Røys 2000:123). ”Det er viktig å trekke fram de sidene ved hver tradisjon som kan føre til den beste utviklingen og læringen hos barna, og bruke disse prinsippene som en støtte i arbeidet når det er hensiktsmessig” (ibid:88). Fra Margrete Jærnes, HISF ... være eklektiker...? Kristin R. Tholin,

11 ULIKE PERSPEKTIVER PÅ LÆRING
Behaviorisme fram til 1950 (Pavlov, Skinner) Kognitivisme fra 1950 (Piaget, Bruner, Vygotsky) Sosiokulturelt fra 1970 (Vygotsky, Mead og Dewey. Senere Bruner, Lave, Wenger, m.flere) Kristin R. Tholin,

12 BEHAVIORISTISKE LÆRINGSTEORIER
2006 BEHAVIORISTISKE LÆRINGSTEORIER LEGGER VEKT PÅ: Atferd er styrt av ytre påvirkninger Læring skjer ved betinging og assosiasjoner Sentrale begreper: Stimulus og Respons Sentrale begreper: Straff og Belønning TO HOVEDRETNINGER: Klassisk betinging (Pavlov) Operant betinging (Skinner) Kristin R. Tholin,

13 KOGNITIVE LÆRINGSTEORIER
2006 KOGNITIVE LÆRINGSTEORIER LEGGER VEKT PÅ: SPRÅK, TENKNING OG PROBLEMLØSNING INDRE MOTIVASJON MENNESKETS IBOENDE AKTIVITETSTRANG TO HOVEDRETNINGER: KOGNITIV KONSTRUKTIVISME (PIAGET) SOSIAL KONSTRUKTIVISME (VYGOTSKY) Kristin R. Tholin,

14 SOSIOKULTURELLE LÆRINGSTEORIER:
LEGGER VEKT PÅ: Forskyvning i fokus fra individ til det sosiale og konteksten Situasjonen er viktig Kognitive prosesser er ikke isolert i hodet, men forankret i sosiale situasjoner Språk og kommunikasjon er svært sentralt Kristin R. Tholin,

15 Særtrekk ved teoriene:
Behaviorisme: Kognitivisme: Sosiokulturelt: Menneskesyn: Mennesket er et objekt og passivt Læringssyn: Læring skjer gjennom S-R mekanismer, med ytre belønning som driv. Mest enkle ferdigheter og følelser Mennesket er et subjekt og aktivt Vekt på intellektuelle aktiviteter, tenkning og problemløsing. Mennesket er et subjekt, aktivt og sosialt Barnet alltid en del av en kontekst – sosiale konstruksjoner Kristin R. Tholin,

16 Sosiokulturelt læringssyn:
2006 Sosiokulturelt læringssyn: Læring er situert Læring er grunnleggende sosial Læring er distribuert Læring er mediert Språket er sentralt i læringsprosesser Læring er deltakelse i praksisfellesskap (Dysthe 2001) Kristin R. Tholin,

17 ALL FORSKING OG ERFARING VISER AT DET ER
læring 2006 ALL FORSKING OG ERFARING VISER AT DET ER KORLEIS BARN OPPLEVER Å VERTA MØTT, KORLEIS PERSONALET LYTTAR TIL BARNET, PRØVER FORSTÅ DET UT FRÅ BARNET SINE YTRINGAR OG SIGNAL, KORLEIS PERSONALET RESPEKTERER, STØTTAR OG RETTLEIAR DET SOM ER DEN MEST AVGJERANDE FAKTOREN FOR KVALITETEN I BARNEHAGEN OG FOR BARN SI UTVIKLING, TRIVSEL OG LYST TIL Å LÆRA. (Haugen 1998:12) Kristin R. Tholin,

18 DEN ETISKE UTFORDRINGEN:
Med vår blotte holdning til hinanden er vi med til at give hinandens verden dens skikkelse. Hvilken vidde og farve den andres verden får for ham selv er jeg med til at bestemme med min holdning til ham. Jeg er med til at gøre den vid eller snæver, lys eller mørk, mangfoldig eller kedelig - og ikke minst er jeg med til at gøre den truende eller trygg. Ikke ved teorier eller anskuelser, men ved min blotte holdning. (Løgstrup i ”Omsorg og Pedagogik” Haugen, s 73 ). Kristin R. Tholin,

19 Anerkjennende kommunikasjon
Løvlie Schibbye (2002) poengterer at ”anerkjennelse er ikke noe du har, men noe du er (ibid:247). Bae (1996) viser til fire kjennetegn på anerkjennelse: å forstå den bakenforliggende mening bekreftelse av den andres erfaring og opplevelse åpenhet innebærer å kunne oppgi kontrollen selvrefleksjon og avgrensethet Kristin R. Tholin,

20 Litteratur Bae, Berit (1996) Det interessante i det alminnelige. Oslo. Pedagogisk Forum Dysthe, Olga (2001): Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag Haugen, Synnøve (1998) Omsorg og pedagogikk. Oslo. Det Norske Samlaget Illeris, Knud (2000): Læring. Gyldendal akademisk Røys, Helge(2000): Pedagogisk landskap. Grunnbok i pedagogisk arbeid. Oslo NKS-forlaget. Schibbye, Anne-Lise Løvlie (2002): En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo. . Kristin R. Tholin,