Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lesing og minoritetselever VLSM 2. mars 2009 Marit S. Solem.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lesing og minoritetselever VLSM 2. mars 2009 Marit S. Solem."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lesing og minoritetselever VLSM 2. mars 2009 Marit S. Solem

2 Oversikt over økta  Hvem er minoritetseleven?  Hva vil det si å kunne lese?  Hva vet vi om minoritetselevers lesing?  Utfordringer i leseopplæringen for språklige minoriteter

3 Hvem er minoritetseleven? ”Hva er likheten mellom en tolvåring fra Vietnam som har bodd hele livet i Norge og gått på skole her, og en tolvåring som kommer til Norge som flyktning fra Irak og verken kan lese eller skrive? Jo, begge er såkalte ’minoritetselever’ i den norske skolen.” Debattinnlegg av Rita Kumar, publisert i VG

4  Tospråklig: ”… er en som i de fleste situasjoner uten videre kan anvende to språk som kommunikasjonsmiddel og gå over fra det ene til det andre dersom det er behov for det.” (Els Oskaar, sitert fra Skutnabb-Kangas: Tvåsprålighet, 1981)  Hva er minoritetselever – og hva er en tospråklige elever?

5 Er det noen vits i at elevene skal være tospråklige?  Et språk er et kommunikasjonsmiddel og et identitetsuttrykk  Det tar ca 2 år å beherske et språk fullgodt til kommunikasjon  Det tar 5-7 år å lære et språk fullgodt til å kunne bruke det som redskapsspråk

6 Andrespråkslæring MorsmålMålspråk Mellomspråk (innlærerspråk) Målspråksnært mellomspråk m1m2m3 (Førstespråk)(Andrespråk)

7 Tospråklige ferdigheter Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter Reseptive ferdigheter LYTTELESE Produktive ferdigheter SNAKKESKRIVE

8 Hva vil det si å kunne lese? OECDs definisjon fra 1999: Leseferdighet/literacy beskrives som en persons evne ”til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet”

9 Hva vil det si å kunne lese? (2) Lesing = avkoding x forståelse (x motivasjon)

10 Hva vil det si å kunne lese? (3)  Kontekst  Tekst  Setninger  Fraser  Ord  Morfemer  Bokstaver

11 Sentrale lesemåter (PISA)  Hente informasjon  Tolke og trekke slutninger  Reflektere over det man har lest

12 Nøkkelprinsipper (Santa/Engen) 1. Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen. 2. Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. 3. Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer. 4. Gode lesere er metakognitive. 5. Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

13 Nøkkelprinsipper (forts.) 6. Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk. 7. Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. 8. Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. 9. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

14 Å lese som grunnleggende ferdighet i LK06:  Å kunne lese i grunnleggende norsk for språklige minoriteter innebærer å lese norske tekster og videreutvikle sine leseferdigheter. Det innebærer også å bygge opp og utvide ordforråd, og å få leseerfaringer og opplevelser. I lesing inngår utvikling av strategier for å forstå nye ord, begreper og språklige mønstre. Det dreier seg også om å utvikle ferdigheter til å forstå og tolke innholdet i varierte tekster.

15 Hva vet vi om minoritetselevers lesing?  PIRLS 2001: Norge var det landet blant 35 internasjonalt som hadde størst forskjeller i leseferdighet mellom minoritetselever og majoritetselever  Kulbrandstad (1998): Verken ordavkoding eller leseforståelsen er like god hos minoritetsspråklige.  Alver (2004): Særlig problemer med å lese fagtekster.  Fokus på ordnivået gjør at de mister oversikt over det mer overordnede budskapet i teksten

16 Minoritetselever og ”Osloprøven” (resultater fra dybdeundersøkelse, 2002)  Trekk som kjennetegner problematiske oppgaver: svaret kan ikke gjenfinnes direkte i teksten det kreves forståelse av metaforer, sammenlikninger eller lite kjente enkeltord enten i teksten eller i oppgave-formuleringen eleven må sammenholde flere opplysninger som kan finnes ulike steder i teksten oppgaveformuleringene inneholder nye opplysninger, definisjoner eller forklaringer som skal anvendes  Tekster med overskrifter eller innledninger som forteller hva teksten handler om, er enklere å forholde seg til enn tekster som starter in medias res, og som har overskrifter som er vanskelige å forstå eller som sier lite om tekstens innhold.

17 Utfordringer i leseopplæringen for språklige minoriteter  Kontekst  Tekst  Setninger  Fraser  Ord  Morfemer  Bokstaver

18 De vanskelige ordene.. ”Når du leser, er det lett, men noen ord er vanskelig å si og forstå. Noen, men ikke alle […] Ord du ikke har hørt før […] Hvis det er et viktig ord jeg ikke forstår, blir det vanskelig. Hvis jeg forstår de viktige ordene, går det bra.” ”Jeg skriver ordene jeg ikke forstår, samler ordene og spør læreren: jeg spør om ordene jeg ikke forstår” Moskvil (2006): ”Når den minoritetsspråklege møter fagteksten”

19 Ord i fagtekster  Fagterminologi  Andre abstrakter  Sammensetninger  Gammeldagse ord  Ord fra spesialfelt  Metaforer

20 Arbeid med fagtekster  Prosessorientert leseopplæring: Førlesefasen Lesefasen Etterlesingsfasen

21 Modellering av lesing  Lise Iversen Kulbrandstad: site.article&article_id=27

22 Teksten som Shahnaz leser linje for linje:Shahanaz´ tanker etter hver linjes lesing Frakken 1. Noe man har på seg Uten deg 2. Ikke med deg kjære 3. Kanskje de er kjærester? ville jeg henge 4 a. Meg? Skal han henge seg selv? Lise: Hvem er jeg, og deg? Shahnaz: Jeg er meg (peker på seg selv), kanskje de er kjæreste? Lise: Hvis jeg ikke er deg, hvem kan det være da? Shahnaz: Han som har skrevet diktet? Lise: ville jeg henge... 4 b. Et bilde kanskje? på loftet bestandig. 5. På loftet? Å ? frakken er jeg! Lise: Ja, hvem er deg? Shahnaz: Jeg som har frakken på.

23 Et eksempel på vellykket leseopplæring - Nylund  Skole i Stavanger, 20% minoritetselever  Viktige suksessfaktorer: Klasserommet og læringsstasjonene Foreldredeltakelse Utdanning av lærere Spesialundervisning  Åse Kari H. Wagner, Universitetet i Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htmhttp://www.norsk- logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htm

24  Læreplandokumentet: &laereplanid= &laereplanid=  Kartleggingsmateriell ngsmateriell_bm_ pdf ngsmateriell_bm_ pdf  Veiledning Intro til alle tre delene:

25 Referanser og anbefalt litteratur  Engen og Kulbrandstad (2004): Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Gyldendal Akademisk Forlag  Kulbrandstad, Lise Iversen (1998): Lesing på et andrespråk. En studie av fire innvandrerungdommers lesing av læreboktekster på norsk. Acta Humaniora 30, Oslo: Universitetsforlaget  Kulbrandstad, Lise Iversen (2003): Lesing i utvikling. Fagbokforlaget (særlig kap 8)  Moskvil, Maria (2006): ”Når den minoritetsspråklege møter fagteksten” I: Maagerø og Seip Tønnesen (red.): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget  Maagerø og Seip Tønnesen (red.)(2006): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget  Selj m.fl. (red)(2008): Med språklige minoriteter i klassen. Andrespråkslæring og andrespråksundervisning. Cappelen Akademisk Forlag (bla artikkelen av Alver)  Aamotsbakken m.fl. (2005): Vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold   ”Er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner avhengig av klassebakgrunn og minoritetsstatus?”  (bl.a. artikkel av Lise Iversen Kulbrandstad og Vigdis Alver om viderekommen leseopplæring og leseforståelse)


Laste ned ppt "Lesing og minoritetselever VLSM 2. mars 2009 Marit S. Solem."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google