Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Bulimi Nervosa og Selvskading Ingunn Tjensvoll Reidun Våge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Bulimi Nervosa og Selvskading Ingunn Tjensvoll Reidun Våge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Bulimi Nervosa og Selvskading Ingunn Tjensvoll Reidun Våge

2 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Pasientsituasjon 20 år 20 år Kvinne Kvinne Norsk Norsk

3 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Sykdomsbilde Utviklet anorexia i 14 årsalderen pga familieforhold og mobbing Utviklet anorexia i 14 årsalderen pga familieforhold og mobbing Var frisk en periode fra anorexia Var frisk en periode fra anorexia Men utviklet senere, bulimi nervosa og påfølgende selvskading i 19 årsalderen Men utviklet senere, bulimi nervosa og påfølgende selvskading i 19 årsalderen Overvåkning fra personal Overvåkning fra personal Måltider med personal Måltider med personal Skal fysisk stoppes dersom forsøk på oppkast eller skading Skal fysisk stoppes dersom forsøk på oppkast eller skading Skjermes fra fellesrom 2 timer til dagen Skjermes fra fellesrom 2 timer til dagen – toalettbesøk 1 time etter måltid – toalettbesøk 1 time etter måltid Max 15 min på toalett/dusj Max 15 min på toalett/dusj

4 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Bulimi Nervosa

5 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Hva er Bulimi? Gjentatte episoder med hurtig matinntak av store mengder på kort tid. Under disse episodene, vil vedkommende også ha en følelse av tap, av kontroll over spisingen. Gjentatte episoder med hurtig matinntak av store mengder på kort tid. Under disse episodene, vil vedkommende også ha en følelse av tap, av kontroll over spisingen. Unngåelse av vektøkning, ved hjelp av oppkast, dietter, hard fysisk trening, avførings – og eller vanndrivende midler. Unngåelse av vektøkning, ved hjelp av oppkast, dietter, hard fysisk trening, avførings – og eller vanndrivende midler. Pasienten vil være overdrevent opptatt av utseende og vekt, men vekt er vanligvis normal. Pasienten vil være overdrevent opptatt av utseende og vekt, men vekt er vanligvis normal. Førsteinntrykket av en person med spiseforstyrrelse, er at vedkommende som regel er rolig, tilbakeholdende, nesten lukket og utilnærmelig. Førsteinntrykket av en person med spiseforstyrrelse, er at vedkommende som regel er rolig, tilbakeholdende, nesten lukket og utilnærmelig.

6 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Symptom Selvklandring. Selvklandring. Depresjon. Depresjon. Dersom den kaotiske spisingen pågår over lengre tid, gir den klare fysiske konsekvenser: Dersom den kaotiske spisingen pågår over lengre tid, gir den klare fysiske konsekvenser: Tap av væske og elektrolytter. Tap av væske og elektrolytter. Dårlig ernæringstilstand. Dårlig ernæringstilstand. Tannskader. Tannskader. Uregelmessige menstruasjoner. Uregelmessige menstruasjoner.

7 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Handling og Atferd Overspising = indre ro, trøst og harmoni Overspising = indre ro, trøst og harmoni Oppkast = lettelse Oppkast = lettelse Skjult handlingsmønster Skjult handlingsmønster

8 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 ”Nervøse spiseforstyrrelser” ”Nervøse spiseforstyrrelser er å skade seg selv. Når vi snakker om selvbeskadigelse eller selvmutilering tenker vi imidlertid på andre former for selvplaging; kutt, risping og brannskader. Disse fenomenene kan forekomme sammen med nervøse spiseforstyrrelser. ”Nervøse spiseforstyrrelser er å skade seg selv. Når vi snakker om selvbeskadigelse eller selvmutilering tenker vi imidlertid på andre former for selvplaging; kutt, risping og brannskader. Disse fenomenene kan forekomme sammen med nervøse spiseforstyrrelser. Likhetstrekkene mellom de to fenomenene er mange. Det viktigste er at både spiseforstyrrelser og selvmutilering gjør psykiske smerter fysiske – og beskytter mot eller avleder den psykiske smerten. Følelser blir konkretisert. I mange tilfeller er det naturlig å se fenomenene som forskjellige ytringer av de samme psykologiske grunnkonfliktene”. ( Skårderud, Finn, 1994,s. 387 )

9 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Selvskading

10 Hva er selvskading? Forenkelt kan man si at selvskading er å påføre seg selv fysiske skader eller smerter, ved for eksempel kutting/kloring/brenning/putte gjenstander i sår/kroppsåpninger. Forenkelt kan man si at selvskading er å påføre seg selv fysiske skader eller smerter, ved for eksempel kutting/kloring/brenning/putte gjenstander i sår/kroppsåpninger. Er ikke et selvmordsforsøk, men et forsøk på å finne overlevelsesstrategi i en vanskelig livssituasjon. Er ikke et selvmordsforsøk, men et forsøk på å finne overlevelsesstrategi i en vanskelig livssituasjon. Er en selvstimulerende handling og blir brukt som forsvar mot angst Er en selvstimulerende handling og blir brukt som forsvar mot angst

11 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Årsaker Virker som en lettelse for den fysiske smerten pasienten har. Virker som en lettelse for den fysiske smerten pasienten har. For noen føles det lettere å ha en fysisk smerte, enn en indre smerte, som man ikke kan gi uttrykk for. For noen føles det lettere å ha en fysisk smerte, enn en indre smerte, som man ikke kan gi uttrykk for. Det å rispe seg selv/skade seg selv, kan være en erstatning, når pasienten ikke kaster opp. Det å rispe seg selv/skade seg selv, kan være en erstatning, når pasienten ikke kaster opp. Pasientens opplevelse av å se blod, ved risping, gir en lettelse, og dermed følelse av at kroppen blir tom, som når man kaster opp. Noen opplever at det vonde renner ut av kroppen. Pasientens opplevelse av å se blod, ved risping, gir en lettelse, og dermed følelse av at kroppen blir tom, som når man kaster opp. Noen opplever at det vonde renner ut av kroppen.

12 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Behandling/tiltak i forhold til bulimi og selvskading Behandling av selvmutilering først Behandling av selvmutilering først Symptomene på spiseforstyrrelsen er den mest fremtredende Symptomene på spiseforstyrrelsen er den mest fremtredende Medisinering Medisinering Samtale med psykolog, psykiater, sosionom og personal. Samtale med psykolog, psykiater, sosionom og personal. Overvåkning av pasienten (B-vakt). Overvåkning av pasienten (B-vakt). Kostregime Kostregime Samarbeidsavtale / individuell plan Samarbeidsavtale / individuell plan Lære seg til å finne andre mestringsstrategier for sin indre smerte. Lære seg til å finne andre mestringsstrategier for sin indre smerte.

13 Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Kilder Hummelvoll, Jan Kåre, Helt – ikke stykkevis og delt, Gyldendal akademisk, 2004 Hummelvoll, Jan Kåre, Helt – ikke stykkevis og delt, Gyldendal akademisk, 2004 Reichelt & Haavind, Aktiv psykoterapi – perspektiver på psykologisk forståelse og behandling, Notam Gyldendal, 1996 Reichelt & Haavind, Aktiv psykoterapi – perspektiver på psykologisk forståelse og behandling, Notam Gyldendal, 1996 Rosenvinge m.fl, Spiseforstyrrelser – forståelsesformer og behandlingsmodeller, Tano, 1991 Rosenvinge m.fl, Spiseforstyrrelser – forståelsesformer og behandlingsmodeller, Tano, 1991 Skårderud, Finn, Nervøse spiseforstyrrelser, universitetsforlaget 1994 Skårderud, Finn, Nervøse spiseforstyrrelser, universitetsforlaget 1994 Snoek & Engedal, Psykiatri – kunnskap – forståelse – utfordringer, Akribe, 2005 Snoek & Engedal, Psykiatri – kunnskap – forståelse – utfordringer, Akribe, 2005


Laste ned ppt "Høgskolen Stord/Haugesund Kull 2005 Bulimi Nervosa og Selvskading Ingunn Tjensvoll Reidun Våge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google