Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Henrik Ibsen: Vildanden (1884) og litt om drama A1A/B, 01.04.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Henrik Ibsen: Vildanden (1884) og litt om drama A1A/B, 01.04.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Henrik Ibsen: Vildanden (1884) og litt om drama A1A/B,

2 Dramadefinisjon Drama (av gr. drontas, ’handling’), tekstkomposisjon for oppførelse på en scene, der skuespillere fremfører replikkene og fremstiller et handlingsforløp, gjerne i samsvar med sceneanvisninger. Litteraturvitenskapelig leksikon

3 Drama som sjanger Dobbel kommunikasjonssituasjon:  Forfatter -> leser  Teaterapparat -> tilskuere Muntlig og visuelt Omsettes til scenisk handling/presentasjon Konsentrasjon/seleksjon Stedets, tidens og handlingens enhet  Retrospeksjon og frampek

4 Forts. Drama som sjanger Fabelen vs historien  Med fabel eller plot ”menes her den spesifikke ordningen av begivenhetene i et drama, en ordning som ofte vil avvike fra historiens kronologi.” (Platz-Waury 1992:85) Dramaet kan deles i tre hoveddeler:  Eksposisjon > gi informasjon om bakgrunn og forutsetninger for historien som skal fremstilles  Komplikasjon > konflikten utvikler seg og intensiveres, frem mot et klimaks eller vendepunkt (peripeti)  Resolusjon > løsning Femakterprinsippet og treakterprinsippet

5 Forts. Drama som sjanger Typer vs individualiserte dramatiske karakterer Personkarakteristikk  beskrives av andre  beskrives av seg selv gjennom monolog  beskriver seg selv indirekte gjennom tale, utseende, atferd osv, tittel, navn.  Men mest gjennom: Handlinger og språk Det sentrale elementet i dramaet: dialogen  Direkte tale  Stilisert. Det har ikke dagligspråkets nøling og småpauser og dårlige formuleringer. Scenehenvisninger; dramaet er mer enn bare replikk og tekst. Skiller mellom hovedtekst og sidetekst

6 Allerede Aristoteles delte dramasjangeren inn i to hovedgrupper: Tragedie Komedie

7 Tragedie ”En tragedie er en etterlikning av en alvorlig, i seg selv avsluttet handling av et visst omfang, i et forskjønnet språk, en etterlikning av mennesker i handling, ikke en fortellende etterlikning, og gjennom frykt og medlidenhet fører den til renselse som hører slike sinnsstemninger til” (Aristoteles: Om diktekunsten) Katharsis (= renselse) Fra lykke til ulykke Den tragiske helt Erkjennelse/innsikt Beveger seg på et opphøyet plan

8 Aristoteles om komedien ”Komedien er [...] en efterligning av mennesker som er ringere enn gjennomsnittet. Det beskjeftiger seg riktignok ikke med enhver menneskelig sletthet, ikke desto mindre er det latterlige en slags uduelighet og heslighet. Det latterlige er nemlig en eller annen feil eller uskjønnhet som ikke er smertende eller sårende.” (Aristoteles: Om diktekunsten)

9 Komedie Skuespill med en uhøytidelig, humoristisk og lite alvorsfylt konflikt som løses til hovedpersonens fordel uten synderlige store konflikter Lykkelig avslutning Svakheter og/eller brister ved karakterene Typetegning Forvekslinger, sammentreff, misforståelser Beveger seg på hverdagslivets plan

10 Sjangerdiskusjon Det finnes både tragiske og komiske elementer i Vildanden Tragedie eller komedie? Er Hedvigs død en tragedie? Fører døden til innsikt hos dramaets figurer? (jf. Aristoteles’ definisjon av tragedien) En tragikomedie?

11 Vildanden (1884) Vildanden kom ut 11. nov Blandet mottakelse, se: Urpremiere på Den Nationale Scene 9. jan Da Ibsen 2. sept sendte manuskriptet til sitt nye skuespill til forleggeren i København, kom han med en kommentar som har vakt en del interesse blant forskere: ”Dette nye stykke står i visse måder på en plads for sig selv i min dramatiske produktion; fremgangsmåden er i forskellige henseender afvigende fra min tidligere. Herom vil jeg imidlertid ikke videre udtale mig. Kritikerne vi forhåbentlig nok finde punkterne; i al fald vil de finde adskilligt at tvistes om, adskilligt at fortolke.”

12 Ibsen ( ) Oversikt over viktige verk Nasjonal-romantiske og historiske dramaer Catilina, 1850 Gildet på Solhaug, 1856 Fru Inger til Østråt, 1857 Kongsemnerne, 1863 Idé-dramaene Brand, 1866 Peer Gynt, 1867 De unges Forbund, 1869 Digte, 1871 De realistiske samtids-dramaene Samfundets Støtter, 1877 Et Dukkehjem, 1879 Gjengangere, 1881 En Folkefiende, 1882 Psykologiske og symbolske dramaer Vildanden, 1884 Rosmersholm, 1886 Fruen fra Havet, 1888 Hedda Gabler, 1890 Byggmester Solness, 1892 Lille Eyolf, 1894 John Gabriel Borkman, 1896 Når vi døde vågner, 1899

13 Personer i Vildanden Grosserer Werle, værksejer o. s. v. Gregers Werle, hans søn. Gamle Ekdal. Hjalmar Ekdal, den gamles søn, fotograf. Gina Ekdal, Hjalmars hustru. Hedvig, deres datter, 14 år. Fru Sørby, grossererens husbestyrerinde. Relling, læge. Molvik, forhenværende teolog. Bogholder Gråberg. Pettersen, grossererens tjener. Lejetjener Jensen. En blegfed herre. En tyndhåret herre. En nærsynt herre. Sex andre herrer, middagsgæster hos grossereren. Flere lejetjenere.

14 Komposisjon Tid og sted Femakterprinsippet  Eksposisjon – 1. akt Igangsettende handling: Gregers livsoppgave  Komplikasjon – oppbygging og utvikling av konflikten Gregers griper inn i familielykken, avslører forholdet mellom Gina og hans far etc.  Resolusjon – Hvor er vendepunktet? Komposisjonen er preget av både retrospeksjon og frampek  Den retrospektive teknikk – avsløring av fortiden fungerer som drivkraft (jf. kriminalromanen som sjanger)  Frampek/Foregripelse av hva som kommer til å skje Hvilke frampek finner vi?

15 Ibsen om Vildanden Lignelsen om vildænder: når de blir såret går de tilbunds, de genstridige djævler, bider sig fast –; men har en en god hund, og er det på grundt vande, så – Hedvig som vildand – Gregers's erfaringer om børns første og dybeste smerter. Det er ikke kærlighedssorger; nej, det er familjesmerterne – det pinefulde i hjemmets forholde Teaterillusjon – teater i teatret/iscenesettelse Vildanden/loftsrommet – symbol Hva betyr loftsrommet for de forskjellige figurene?

16 Søfuglen En Vildand svømmer stille Ved Øens høie Kyst, De klare Bølger spille omkring dens rene bryst. En Jæger gaar og bøier Sig i den steile Ur, frisk, og skyder saa for Løier det smukke Kreatur. Og Fuglen kan ei drage til Redens lune Skjød, og Fuglen vil ei klage sin Smerte og sin Nød. Og derfor taus den dukker dybt i den mørke Fjord, og Bølgen koldt sig lukker, og sletter ud dens Spor. I Søens dybe Grunde gror Tangen bred og frisk, derunder vil den blunde: Der bor den stumme Fisk. Johan Sebastian Welhaven

17 Tematikk Loftrommet – en scenisk metafor for den lille verden, de skadeskutte vesenes tilholdssted To motstridende livssyn  Gregers Werle: ”den ideale fordring”  Doktor Relling: livsløgnen Tematikk  Virkelighet/ideal  Sannhet/løgn  Frihet/ufrihet  ”familjelivets område”

18 LK06 (utdrag) LK06 Kompetansemål etter 4. trinn: uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder LK06 Kompetansemål etter 7. trinn: drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster [...], og uttrykke forståelse og leseopplevelser LK06 Kompetansemål etter 10. årstrinn formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

19 Innfallsvinkler man kan bruke i forhold til teksten 1. Tekstorientert: Se teksten som et litterært kunstverk – nærlesing: fokus på teksten, sammenhengen mellom form og innhold, litterære virkemidler. Eks: sammenlikne Vildanden med kriminalromanens struktur 2. Leserorientert og samtidsorientert: Se teksten i relasjon til virkeligheten. Er teksten og tematikken aktuell i forhold til våre liv? Eks: selvmord som problemstilling 3. Samfunnsorientert: Se teksten i et samfunnskritisk perspektiv, i en kulturhistorisk kontekst. Eks. tematikken i lys av 1880-tallets samfunn 4. Forfatterorientert: Se teksten i forhold til det biografiske, forfatteren og personen Henrik Ibsen. Se livsløp på

20 Hvordan få elevene interessert i dramatikk og Ibsen? Jobbe med dramatikk på en kreativ og praktisk måte, med utgangspunkt i en prosessorientert forståelsesmodell (jf. Kulbrandstad) Mål: å arbeide i størst mulig grad med teksten slik de gjør det i teatret, fokus på elevens kreativitet og egenaktiviet 1. Førlesefasen:  Lærer-i-rolle  Lage et frysebilde  Fremføre en sekvens eller scene 2. Lesefasen:  Se teaterforestilling, evt. filmatisering 3. Etterlesefasen:  Analytisk/intellektuell vinkling  Aktiv/kreativ vinkling

21 Kilder/Litteraturtips Aarseth, Asbjørn (1999): Ibsens samtidsskuespill. En studie i glasskapets dramaturgi. Universitetsforlaget. Oslo Aristoteles (1997): Om Diktekunsten. Grøndahl og Dreyer. Oslo Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2005): Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Universitetsforlaget. Oslo Berg, Thoralf (2004): ”Teatertekst”, I: Moslet, Inge og Peer Harry Bjørkeng (2004): Norskdidaktikk: tekstnær og elevnær undervising. Universitetsforlaget. Oslo Johansen, Terje (1997): Om Vildanden av Henrik Ibsen. Ad Notam Gyldendal. Oslo Kulbrandstad, Lise (2003): Lesing i utvikling, kap. 7. Fagbokforlaget. Bergen Lothe, Jakob m.fl. (1997): Litteraturvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget. Oslo Platz-Waury, Elke (1992): Drama og teater. En innføring. Gyldendal. Oslo Skarðhamar, Anne Kari (2001): Litteraturundervisning: teori og praksis. Universitetsforlaget. Oslo Stenstad, Finn (2005): Spor i ord. Litteraturkunnskap for norsk 1 i lærerutdanninga. Høyskoleforlaget. Kristiansand. Szondi, Peter (1972): Det moderna dramats teori Wahlström & Widestrand. Stockholm Ugland, Ellen (1998): Søkelys på Vildanden av Henrik Ibsen. Nks-forlaget. Oslo Østerud, Erik (1993): ”Henrik Ibsens teatermaske. Tablå, absorpsjon og teatralitet i Vildanden”, i: Edda hefte s Universitetsforlaget. Oslo


Laste ned ppt "Henrik Ibsen: Vildanden (1884) og litt om drama A1A/B, 01.04.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google