Å førebyggja sjølvmord Grunnutdanning i sjukepleie ved HSH Åse Renolen og Gudbjørg Øen Kull 2005.

Presentasjon om: "Å førebyggja sjølvmord Grunnutdanning i sjukepleie ved HSH Åse Renolen og Gudbjørg Øen Kull 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å førebyggja sjølvmord Grunnutdanning i sjukepleie ved HSH Åse Renolen og Gudbjørg Øen Kull 2005

2 Innhold 1. time –Presentasjon av VIVAT –Hvordan angår selvmord oss? –Omfanget av problemet 2. time Forebygging av sjølvmord –Forebyggingsbegrepet –Risikofaktorer –Intervensjon –Postvensjon Korleis intervenere ved selvmordsfare? 3. time –Demonstrasjon –Diskusjon

3 VIVAT- ”Førstehjelp ved selvmordsfare” To dagers kurs for personer med ulik fagbakgrunn Kunnskaper og ferdigheter for å hjelpe mennesker i akutte selvmordskriser VIVAT – en del av statlig satsing i selvmordforebygging Norge er det andre landet i verden med nasjonal satsing ift selvmordsforebygging Hjemmeside: http://www.unn.no/vivathttp://www.unn.no/vivat

4 Korleis angår sjølvmord oss? Sjukepleier 1. På akutt avdelinga? 2. På kirurgisk avdeling? 3. På psykiatrisk avdeling Familiemedlem ? Venn ? Kollega ? Nabo ?

5 Angår oss alle ! Skaper masse følelser….. Fører med seg mykje smerter for mange Våre holdninger er viktige for førstehjelpsrolla Viktige faktorer i førebygging: 1. Bevistgjering av holdninger til førebygging av sjølvmord 2. Kunnskaper; kva kan eg gjera

6 Myter ”Selvmordatferd er mest vanlig blant menn” ”Selvmord skjer som oftest uten forvarsel” ”De som snakker om selvmord gjør ikke alvor av det” ”Å snakke om selvmord med en person som har selvmordstanker. kan føre til selvmordshandlinger”

7 Omfanget av problemet Hvert år dør det 500-600 mennesker i selvmord i Norge Store mørketall For hvert selvmord er det 9 selvmordsforsøk 5 % av befolkningen har selvmordstanker

8 Selvmord-kjønnsforskjeller Flest menn som dør i selvmord Flest kvinner som gjør selvmordsforsøk Menn bruker oftere metoder som ikke lar seg reversere

9 Selvmordsatferd blant ungdom En undersøkelse viser at 10,7% av ungdom på første trinn i videregående skole har skadet seg selv (Ystgaard, 2003) Selvskadings metode: –74,1 % hadde kuttet/skåret seg selv –16,8 % hadde tatt overdose –3,4 % hadde gjort begge deler –De resterende, 9 % hadde brukt div andre metoder

10 Selvmordatferd blant ungdom(forts) Hva mente ungdommene kunne gjøres ift forebyggende arbeidet i skolen? –Mindre mobbing, godt klassemiljø –De voksne (lærere, foreldre) må ta mer ansvar og bry seg – gripe inn –Lære mer om psykiske problemer og hvor de kan henvende seg

11 Førebygging 1. Primærforebygging: Å redusere antal nye tilfeller sjølvmord 2. Sekundær forebygging: Å redusere lidelsene, forhindre at problemet vidareføres eller vidareutviklast (smitteeffekt) 3. Tertiær forebygging: Å forhindre forverring eller tilbakefall

12 Postvensjon = Ettervern Svært mange berørte etter sjølvmord eller sjølvmordsforsøk Ta seg av den som har prøvd å ta sitt liv Ta seg av pårørande etter sjølvmordsforsøk Ta seg av etterlatte etter sjølvmord

13 Førebygging 1. Risikofaktorar : Objektive 2. Subjektiv opplevelse av sin situasjon (personen sin sårbarhet og mestringsstrategiar)

14 Risikofaktorar Grupper ? Hendelser ? Reaksjoner på hendelser ?

15 Invitasjoner til å hjelpe ? Følelser Tanker Handlinger Fysiske tegn

16 Intervensjon = gripa inn Å forhindra at ein person som har sjølvmordstankar skal ta livet sitt Å forhindra den umiddelbare sjølvmordsfare Å kjenna faresignala ! Kva tid er du invitert til å gje hjelp ?

17 Jeg er bekymret - hva skal jeg gjøre? Snakk med vedkommende! Spør direkte: ”Har du det så vondt at du tenker på å ta livet ditt?” Er svaret ”Ja” –Spør etter om han/hun har en plan? –Har det som trengs for å gjennomføre planen (piller, tau, våpen) –Når skal planen gjennomføres?

18 Si at du ikke ønsker at han/hun skal dø og at du vil hjelpe, men greier ikke det alene Ta kontakt med lege eller andre hjelpeinstanser Ikke forlat vedkommende før profesjonelle hjelpere har overtatt! Snakk med noen om dine egne følelser etterpå Jeg er bekymret - hva skal jeg gjøre?

19 Hvis svaret er ”Nei” –Sannsynligvis ikke akutt, men kan være alvorlig likevel –Trekk inn andre ressurspersoner (andre venner, familie, lege) –Vær aldri alene med bekymringene Jeg er bekymret - hva skal jeg gjøre?

20 Meir om selvmordsforebygging… 1. Amundsen, K. & Mehlum, L. & Schelderup, G. (2001) Humanistisk- medisinske perspektiver på selvmord og forebygging. UiO, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging. ISBN 82-995816-0-5 2. Hammerlin, Y. & Schelderup, G. (1994) Når livet blir en byrde. Selvmordsforståelse og problemer ved forebygging. Ad Notam Gyldendal. 3. Haukø, W. & Ystgaard, M. (1998) Å forstå og forklare selvmordsadferd. Statens Helsetilsyn. IK- 2613 4. Mehlum, L. (1999) Tilbake til livet. Selvmordsforebygging i teori og praksis. Høyskoleforlaget. 5. Retterstøl, N., Ekeberg, Ø. & Mehlum, L. (2002) Selvmord – et personlig og samfunnsmessig problem. Gyldendal Akademisk. 6. Shamoo T. K. og Patros, P. G. (1999): Depresjon og selvmordstanker hos barn og unge. Tano Aschehoug 7. Vråle, Gry Bruland (2000): Møte med det selvmordstruede mennesket. Gyldendal akademisk. 8. Ystgaard, M (2003) Villet egenskade blant ungdom. Suicidologi årg 8, nr 2 Internett: www.selvmord.infowww.selvmord.info - Hjemmesidene til seksjon for selvmordsforskning og -forebygging