Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus
Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose Proteiner  20 ulike aminosyrer , av disse er essensielle Fett (lipider)  Frie fettsyrer (FFA) Monoglycerider Kolesterol Fred Ivan Kvam 2002

2 Næringsstoffer forts. Vitaminer  Fettløselige (A, D, E og K) Vannløselige (B og C) Mineraler  Natrium (Na+), klor (Cl-), kalium (K+), kalsium (Ca2+), magnesium (Mg2+) SporstofferJern (Fe2+), iod (I), sink (Zn), kobolt (Co), selen (Se) Vann Fred Ivan Kvam 2002

3 Fordøyelsessystemet Fordøyelsessytemet omfatter 3 kjertelgrupper (spyttkjertlene, bukspyttkjertelen, leveren) knyttet til et 7-8 m langt rør. Tarmen har en overflate på ca 200 m2. 8-9 liter væske tilføres kanalen per døgn - og reabsorberes ved osmose. 0,2 liter tapes med avføringen. Fred Ivan Kvam 2002

4 Generell oppbygning av tarmen
Tunica mucosa (slimhinne) Sylinderepithel med mikrovilli Lamina propria Tunica muscularis mucosa Tela submucosa (laget under slimhinnen) Tunica muscularis Stratum longitudinale Stratum circulare Tunica adventia / serosa Fred Ivan Kvam 2002

5 Munnhulen (cavum oris)
Flerlaget plateepitel p.g.a stor slitasje. Smøres fra de store spyttkjertlene. Tennene (dentes) 32 hos voksne 20 hos barn Framtennene kalles inciciver, hjørnetannen caninus, jekslene pre-molarer og molarer Fred Ivan Kvam 2002

6 Spyttkjertlene Glandula parotis (ørespyttkjertelen)
 Serøs Glandula submandibularis  Serøs + mucøs Glandula sublingualis  Mucøs Fred Ivan Kvam 2002

7 Spytt - funksjoner Enzymer (viktigst er ptyalin som er en amylase d.v.s spalter stivelse Bakteriostatisk effekt Renser / fukter slimhinnene Bløtgjør maten Smaksstoffene kan komme ned til smaksløkene Letter svelgingen Buffer - hever pH - hindrer bakterievekst Fred Ivan Kvam 2002

8 Spiserøret (øsofagus)
25 cm langt, flatklemt, diameter 2½ - 3 cm. Flerlaget plateepitel Øverste del har tverrstripet muskulatur, nederste del glatt muskulatur Aktiv transport av maten gjennom thorax (brysthulen) og diafragma (mellomgulvet) til ventrikkelen (magesekken) Fred Ivan Kvam 2002

9 Ventrikkel - makroanatomi
Transpylore plan (L1-L2) går rett gjennom pylorus Rommer ½ - 1 liter. Slimhinnen foldet i rouge for å øke overflaten. Pylorus lukkes av sympatisk stimulering og åpnes av parasympatisk stimulering (X vagus) Lymfe fra øvre del av ventrikkelen drenerer til halsområdet Fred Ivan Kvam 2002

10 Ventrikkel - mikroanatomi
Hovedceller  Pepsin Parietalceller  HCl + ”intrincic factor” (for opptak av vit. B12) Enterochromaffine celler  Gastrin Begerceller (øker i antall dess lenger ned i tarmen en kommer)  Slim Mucøse halsceller  Mucin (beskytter slimhinnen mot HCl og pepsin) Fred Ivan Kvam 2002

11 Ventrikkelen - funksjon
Lagring av føde - regulere overgangen til duodenum Blanding av føde og magesaft (peristaltikk) Nedbryting av proteiner til peptider (HCl + pepsin) Drepe bakterier Begrenset opptak av vann, alkohol Fred Ivan Kvam 2002

12 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet I
Cefalisk fase: Sanseinntrykk stimulerer ventrikkelens sekresjon og motilitet via nervus vagus (X) Fred Ivan Kvam 2002

13 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet II
Gastrisk fase: n.Vagus, strekk av fundus, proteiner i kosten, kaffe, alkohol - stimulerer til frisetting av gastrin som stimulerer til danning av HCl / pepsin og til økt motilitet Fred Ivan Kvam 2002

14 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet III
Intestinal fase: Lav pH, fettsyrer, hyperton løsning m.m i duodenum stimulerer entero-gastriske reflekser, og frigjøring av hormonene sekretin og cholecystokinin. Disse hemmer sekresjon og motilitet i ventrikkelen. Samtidig vil sekretin fremme utskillelse av basisk bukspytt, og cholecystokinin galle, til tarmen. Fred Ivan Kvam 2002

15 Pancreas - anatomi Ligger retroperitonealt i det transpylore plan (L2-L3). 20 cm lang 1 cm tykk, g. Har endo- og eksokrin funksjon. Endokrin funksjon - de Langerhanske øyer, a-celler lager glukagon, b-celler lager insulin Fred Ivan Kvam 2002

16 Pancreas -eksokrine funksjon
Serøst sekret skilles ut fra acini, samles i en utførselsgang (ductus pancreaticus), går sammen med ductus choledochus og munner ut i duodenum i papilla Vateri. Stimuleres av: • n. vagus • humoralt  Sekretin  Elektrolytter (HCO3-), pH 7,6 - 8,2 Nøytraliserer surt ventrikkel sekret  Cholecystokinin Enzymer som spalter  Gastrin alle ulike typer næringsstoffer Fred Ivan Kvam 2002

17 Pancreas -endokrine funksjon De Langerhanske øyer i pancreas
Ligger spredt i vevet i bukspyttkjertelen, veier 1-2 g. -cellene produserer glukagon, -cellene produserer insulin. Hormonene frigjøres ved henholdsvis senkning av s-glukose (glukagon) og økning av s-glukose (insulin). Insulin og glukagon har motsatt effekt. I tillegg til glukagon vil også adrenalin og i en del tilfeller veksthormon og cortisol øke s-glukose. Fred Ivan Kvam 2002

18 Hepar - anatomi Kroppens største kjertel (1½ kg).
I porta hepatis kommer v. porta inn i leveren med venøst blod (næringsrikt) samlet fra hele fordøyelseskanalen, milt og pancreas. Oksygenrikt blod tilføres via a. hepatica (gren fra aorta). I porta hepatis går også ductus hepaticus og lymfekar ut, mens v. hepatica drenerer direkte til v. cava inferior som delvis passerer gjennom bakre kant av lobus dexter. Fred Ivan Kvam 2002

19 Hepar - mikroanatomi Hver leverlapp er delt i tallrike lobuli (leverens funksjonelle enhet) Fred Ivan Kvam 2002

20 Hepar - galleveiene Leveren produserer 0.5 liter galle per dag. Denne lagres og oppkonsentreres i vesica fellea (gallebæren). Fett i duodenum gir økt utskillelse av cholecystokinin som får galleblæren til å kontrahere og galle presses ut gjennom papilla Vateri. Fred Ivan Kvam 2002

21 Hepars funksjoner I Regulere blodets innhold av glukose
Omdanner fruktose til glukose Lagrer glukose som glykogen (insulin) Glukoneogenese - omdanner f. eks aminosyrer og melkesyre til glukose Deltar i fettomsetningen Omdanner glukose til fett Lager triglycerider, kolesterol Lager ketonlegemer Fred Ivan Kvam 2002

22 Hepars funksjoner II Syntetiserer proteiner Albumin Fibrinogen,
Vit. K avhengige koagulasjonsfaktorer Lagrere fettløselige vitaminer A, D, E, K og B12 Bryter ned hormoner (steroider) Bryter ned alkohol Danner galle Fred Ivan Kvam 2002

23 Hepars funksjoner III Fjerner giftstoffer som bilirubin og ulike medikamenter ved konjungering. D.v.s de bindes til stoffer som gjør dem vannløselige. Nitrogen (bundet i ammoniakk) omdannes til urea (urinstoff) som er vannløselig og kan skilles ut via nyrene. Kupfferceller fjerner mikroorganismer Bloddannende organ i fosterlivet Fred Ivan Kvam 2002

24 Tynntarmen I Deles i 3 Duodenum (tolvfingertarmen) 25 cm lang Jejunum 2/ m lang hos døde. Ileum / m i live Galle tilsettes i duodenum, emulgerer fett slik at lipase fra pancreas får større flater å virke på. Pancreassekretet har elektrolytter som nøytraliserer det sure innholdet fra ventrikkelen. Videre enzymer som kan spalte de fleste næringsstoffene. Proteaser (trypsin, chymotrypsin, karboksypeptidaser) spalter proteiner. Lipase spalter fett. Amylase spalter karbohydrater Fred Ivan Kvam 2002

25 Tynntarmen II I ileum og jejunum skjer hovedopptaket av næringsstoffene. Den siste ”fin” nedbrytningen av næringsstoffene skjer ved hjelp av enzymer i mucosa (tarmveggens slimhinne). Tynntarmen har stor overflate for å øke oppsugningen. Slimhinnefolder (plica circularis) med tarmtotter (villi) som igjen er kledd med epithelceller med mikrovilli Fred Ivan Kvam 2002

26 Colon - anatomi Det longitudinelle muskellaget er organisert i tre bånd - teniae coli. Kontraksjon gir buktninger - haustrae. Har plica semilunaris (fliker), men ikke villi. Mange begerceller og stort lumen Fred Ivan Kvam 2002

27 Colon - funksjon Opptak av vann Opptak av noen elektrolytter
Bakterier produserer vitamin K som absorberes Transportkanal / lager for avføring Fred Ivan Kvam 2002

28 Colon / Rectum Coecum: Den egentlige blindtarmen
Appendix vermiformis: Blindtarmsvedhenget Har lymfatisk vev og spiller rolle i immunforsvaret. Rectum utgjør de siste cm av tykktarmen. Ytterste 3-4 cm kalt anus. Anus har har to ringmuskler kalt sphincter ani. Den indre er glatt (ikke viljestyrt), den ytre tverrstripet (viljestyrt). Columnae anales (5-10 stk) har vener som dreneres til større vener som ikke går til leveren. Dersom en eller flere av disse venene dilateres kalles de hemorroider Fred Ivan Kvam 2002

29 Motilitet Peristaltikk er kontraksjonsbølger som driver innholdet i tarmen mot rectum Segmentering er lokale, rytmiske kontraksjoner av tarmveggen Fred Ivan Kvam 2002

30 Fordøyelsesfysiologi I
Fordøyelse av fett, karbohydrater og proteiner er vist i de fleste lærebøker - og et par plansjer er vedlagt. Fettløselige vitaminer følger fett. Vit. B12 bindes til intrinsic factor og komplekset tas opp med en aktiv mekanisme distalt i ileum. Noen elektrolytter tas opp ved diffusjon - andre har regulert opptak (Fe og Ca) og opptaket er da aktivt Fred Ivan Kvam 2002

31 Fordøyelse – nedbrytning/ opptak av fett
Fred Ivan Kvam 2002

32 Fordøyelse – generelt om nedbrytning og opptak
Fred Ivan Kvam 2002

33 Fordøyelsesfysiologi II
Na+ tas opp v.h.a Na+/K+-pumpen (stimuleres av aldosteron i colon). Fe tas best opp som toverdige ioner - eksempelvis vil vit. C omdanne treverdig jern til toverdig og dermed øke opptaket i duodenum Fe Apoferritin + Fe Transferrin = Ferritin Parathormon dannes ved lavt innhold av Ca2+ i blodet. Parathormon stimulerer bl. annet til økt dannelse av vit. D-hormon som stimulerer opptaket av Ca2+ fra duodenum. Fred Ivan Kvam 2002


Laste ned ppt "Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google