Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fred Ivan Kvam 2002 n Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer – Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose – Proteiner  20 ulike aminosyrer,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fred Ivan Kvam 2002 n Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer – Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose – Proteiner  20 ulike aminosyrer,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fred Ivan Kvam 2002 n Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer – Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose – Proteiner  20 ulike aminosyrer, 8 av disse er essensielle – Fett (lipider)  Frie fettsyrer (FFA) Monoglycerider Kolesterol Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus

2 Fred Ivan Kvam 2002 Næringsstoffer forts. – Vitaminer  Fettløselige (A, D, E og K) Vannløselige (B og C) – Mineraler  Natrium (Na + ), klor (Cl - ), kalium (K + ), kalsium (Ca 2+ ), magnesium (Mg 2+ ) – Sporstoffer  Jern (Fe 2+ ), iod (I), sink (Zn), kobolt (Co), selen (Se) – Vann

3 Fred Ivan Kvam 2002 Fordøyelsessystemet n Fordøyelsessytemet omfatter 3 kjertelgrupper (spyttkjertlene, bukspyttkjertelen, leveren) knyttet til et 7-8 m langt rør. n Tarmen har en overflate på ca 200 m 2. n 8-9 liter væske tilføres kanalen per døgn - og reabsorberes ved osmose. 0,2 liter tapes med avføringen.

4 Fred Ivan Kvam 2002 Generell oppbygning av tarmen n Tunica mucosa (slimhinne) – Sylinderepithel med mikrovilli – Lamina propria – Tunica muscularis mucosa n Tela submucosa (laget under slimhinnen) n Tunica muscularis – Stratum longitudinale – Stratum circulare n Tunica adventia / serosa

5 Fred Ivan Kvam 2002 Munnhulen (cavum oris) n Flerlaget plateepitel p.g.a stor slitasje. Smøres fra de store spyttkjertlene. n Tennene (dentes) – 32 hos voksne – 20 hos barn Framtennene kalles inciciver, hjørnetannen caninus, jekslene pre- molarer og molarer

6 Fred Ivan Kvam 2002 Spyttkjertlene n Glandula parotis (ørespyttkjertelen) –  Serøs n Glandula submandibularis –  Serøs + mucøs n Glandula sublingualis –  Mucøs

7 Fred Ivan Kvam 2002 Spytt - funksjoner n Enzymer (viktigst er ptyalin som er en amylase d.v.s spalter stivelse n Bakteriostatisk effekt n Renser / fukter slimhinnene n Bløtgjør maten – Smaksstoffene kan komme ned til smaksløkene – Letter svelgingen n Buffer - hever pH - hindrer bakterievekst

8 Fred Ivan Kvam 2002 Spiserøret (øsofagus) n 25 cm langt, flatklemt, diameter 2½ - 3 cm. n Flerlaget plateepitel n Øverste del har tverrstripet muskulatur, nederste del glatt muskulatur n Aktiv transport av maten gjennom thorax (brysthulen) og diafragma (mellomgulvet) til ventrikkelen (magesekken)

9 Fred Ivan Kvam 2002 Ventrikkel - makroanatomi n Transpylore plan (L 1 -L 2 ) går rett gjennom pylorus n Rommer ½ - 1 liter. n Slimhinnen foldet i rouge for å øke overflaten. n Pylorus lukkes av sympatisk stimulering og åpnes av parasympatisk stimulering (X vagus) n Lymfe fra øvre del av ventrikkelen drenerer til halsområdet

10 Fred Ivan Kvam 2002 Ventrikkel - mikroanatomi n Hovedceller  Pepsin n Parietalceller  HCl + ”intrincic factor” (for opptak av vit. B 12 ) n Enterochromaffine celler  Gastrin n Begerceller (øker i antall dess lenger ned i tarmen en kommer)  Slim n Mucøse halsceller  Mucin (beskytter slimhinnen mot HCl og pepsin)

11 Fred Ivan Kvam 2002 Ventrikkelen - funksjon n Lagring av føde - regulere overgangen til duodenum n Blanding av føde og magesaft (peristaltikk) n Nedbryting av proteiner til peptider (HCl + pepsin) n Drepe bakterier n Begrenset opptak av vann, alkohol

12 Fred Ivan Kvam 2002 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet I n Cefalisk fase: Sanseinntrykk stimulerer ventrikkelens sekresjon og motilitet via nervus vagus (X)

13 Fred Ivan Kvam 2002 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet II n Gastrisk fase: n.Vagus, strekk av fundus, proteiner i kosten, kaffe, alkohol - stimulerer til frisetting av gastrin som stimulerer til danning av HCl / pepsin og til økt motilitet

14 Fred Ivan Kvam 2002 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet III n Intestinal fase: Lav pH, fettsyrer, hyperton løsning m.m i duodenum stimulerer entero-gastriske reflekser, og frigjøring av hormonene sekretin og cholecystokinin. Disse hemmer sekresjon og motilitet i ventrikkelen. Samtidig vil sekretin fremme utskillelse av basisk bukspytt, og cholecystokinin galle, til tarmen.

15 Fred Ivan Kvam 2002 Pancreas - anatomi n Ligger retroperitonealt i det transpylore plan (L 2 -L 3 ). n 20 cm lang 1 cm tykk, g. n Har endo- og eksokrin funksjon. Endokrin funksjon - de Langerhanske øyer,  -celler lager glukagon,  -celler lager insulin

16 Fred Ivan Kvam 2002 Pancreas -eksokrine funksjon n Serøst sekret skilles ut fra acini, samles i en utførselsgang (ductus pancreaticus), går sammen med ductus choledochus og munner ut i duodenum i papilla Vateri. n Stimuleres av: n n. vagus n humoralt  Sekretin  Elektrolytter (HCO 3 - ), pH 7,6 - 8,2 n Nøytraliserer surt ventrikkel sekret n  Cholecystokinin Enzymer som spalter n  Gastrin alle ulike typer n næringsstoffer n

17 Fred Ivan Kvam 2002 Pancreas -endokrine funksjon De Langerhanske øyer i pancreas n Ligger spredt i vevet i bukspyttkjertelen, veier 1-2 g.  - cellene produserer glukagon,  - cellene produserer insulin. Hormonene frigjøres ved henholdsvis senkning av s-glukose (glukagon) og økning av s-glukose (insulin). n Insulin og glukagon har motsatt effekt. n I tillegg til glukagon vil også adrenalin og i en del tilfeller veksthormon og cortisol øke s-glukose.

18 Fred Ivan Kvam 2002 Hepar - anatomi n Kroppens største kjertel (1½ kg). n I porta hepatis kommer v. porta inn i leveren med venøst blod (næringsrikt) samlet fra hele fordøyelseskanalen, milt og pancreas. Oksygenrikt blod tilføres via a. hepatica (gren fra aorta). I porta hepatis går også ductus hepaticus og lymfekar ut, mens v. hepatica drenerer direkte til v. cava inferior som delvis passerer gjennom bakre kant av lobus dexter.

19 Fred Ivan Kvam 2002 Hepar - mikroanatomi n Hver leverlapp er delt i tallrike lobuli (leverens funksjonelle enhet)

20 Fred Ivan Kvam 2002 Hepar - galleveiene n Leveren produserer 0.5 liter galle per dag. Denne lagres og oppkonsentreres i vesica fellea (gallebæren). Fett i duodenum gir økt utskillelse av cholecystokinin som får galleblæren til å kontrahere og galle presses ut gjennom papilla Vateri.

21 Fred Ivan Kvam 2002 Hepars funksjoner I n Regulere blodets innhold av glukose – Omdanner fruktose til glukose – Lagrer glukose som glykogen (insulin) – Glukoneogenese - omdanner f. eks. aminosyrer og melkesyre til glukose n Deltar i fettomsetningen – Omdanner glukose til fett – Lager triglycerider, kolesterol – Lager ketonlegemer

22 Fred Ivan Kvam 2002 Hepars funksjoner II n Syntetiserer proteiner – Albumin – Fibrinogen, – Vit. K avhengige koagulasjonsfaktorer n Lagrere fettløselige vitaminer – A, D, E, K og B 12 n Bryter ned hormoner (steroider) n Bryter ned alkohol n Danner galle

23 Fred Ivan Kvam 2002 Hepars funksjoner III n Fjerner giftstoffer som bilirubin og ulike medikamenter ved konjungering. D.v.s de bindes til stoffer som gjør dem vannløselige. n Nitrogen (bundet i ammoniakk) omdannes til urea (urinstoff) som er vannløselig og kan skilles ut via nyrene. n Kupfferceller fjerner mikroorganismer n Bloddannende organ i fosterlivet

24 Fred Ivan Kvam 2002 Tynntarmen I n Deles i 3 – Duodenum (tolvfingertarmen) 25 cm lang – Jejunum 2/5 6-7 m lang hos døde. – Ileum 3/5 3-4 m i live n Galle tilsettes i duodenum, emulgerer fett slik at lipase fra pancreas får større flater å virke på. Pancreassekretet har elektrolytter som nøytraliserer det sure innholdet fra ventrikkelen. Videre enzymer som kan spalte de fleste næringsstoffene. – Proteaser (trypsin, chymotrypsin, karboksypeptidaser) spalter proteiner. – Lipase spalter fett. – Amylase spalter karbohydrater

25 Fred Ivan Kvam 2002 Tynntarmen II n I ileum og jejunum skjer hovedopptaket av næringsstoffene. Den siste ”fin” nedbrytningen av næringsstoffene skjer ved hjelp av enzymer i mucosa (tarmveggens slimhinne). n Tynntarmen har stor overflate for å øke oppsugningen. n Slimhinnefolder (plica circularis) med tarmtotter (villi) som igjen er kledd med epithelceller med mikrovilli

26 Fred Ivan Kvam 2002 Colon - anatomi n Det longitudinelle muskellaget er organisert i tre bånd - teniae coli. n Kontraksjon gir buktninger - haustrae. n Har plica semilunaris (fliker), men ikke villi. n Mange begerceller og stort lumen

27 Fred Ivan Kvam 2002 Colon - funksjon n Opptak av vann n Opptak av noen elektrolytter n Bakterier produserer vitamin K som absorberes n Transportkanal / lager for avføring

28 Fred Ivan Kvam 2002 Colon / Rectum n Coecum: Den egentlige blindtarmen n Appendix vermiformis: Blindtarmsvedhenget. Har lymfatisk vev og spiller rolle i immunforsvaret. n Rectum utgjør de siste cm av tykktarmen. Ytterste 3-4 cm kalt anus. n Anus har har to ringmuskler kalt sphincter ani. Den indre er glatt (ikke viljestyrt), den ytre tverrstripet (viljestyrt). Columnae anales (5-10 stk) har vener som dreneres til større vener som ikke går til leveren. Dersom en eller flere av disse venene dilateres kalles de hemorroider

29 Fred Ivan Kvam 2002 Motilitet n Peristaltikk er kontraksjonsbølger som driver innholdet i tarmen mot rectum n Segmentering er lokale, rytmiske kontraksjoner av tarmveggen

30 Fred Ivan Kvam 2002 Fordøyelsesfysiologi I n Fordøyelse av fett, karbohydrater og proteiner er vist i de fleste lærebøker - og et par plansjer er vedlagt. n Fettløselige vitaminer følger fett. n Vit. B 12 bindes til intrinsic factor og komplekset tas opp med en aktiv mekanisme distalt i ileum. n Noen elektrolytter tas opp ved diffusjon - andre har regulert opptak (Fe og Ca) og opptaket er da aktivt

31 Fred Ivan Kvam 2002 Fordøyelse – nedbrytning/ opptak av fett

32 Fred Ivan Kvam 2002 Fordøyelse – generelt om nedbrytning og opptak

33 Fred Ivan Kvam 2002 Fordøyelsesfysiologi II n Na + tas opp v.h.a Na + /K + -pumpen (stimuleres av aldosteron i colon). n Fe tas best opp som toverdige ioner - eksempelvis vil vit. C omdanne treverdig jern til toverdig og dermed øke opptaket i duodenum. Fe 2+ Apoferritin + Fe 2+ Transferrin = Ferritin n Parathormon dannes ved lavt innhold av Ca 2+ i blodet. Parathormon stimulerer bl. annet til økt dannelse av vit. D- hormon som stimulerer opptaket av Ca 2+ fra duodenum.


Laste ned ppt "Fred Ivan Kvam 2002 n Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer – Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose – Proteiner  20 ulike aminosyrer,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google