Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norsk 3, 14.november 2007 v/MEM Språket som meningsutveksling (Kap.6 i Språket som mening)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norsk 3, 14.november 2007 v/MEM Språket som meningsutveksling (Kap.6 i Språket som mening)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk 3, 14.november 2007 v/MEM Språket som meningsutveksling (Kap.6 i Språket som mening)

2 Relevante spørsmål i dag: Hvilken talerolle går den som har produsert teksten inn? Hvilken talerolle inviteres mottakeren inn i? Hvilke setningsformer dominerer? Hva forteller det? I hvilken grad er modalitet realisert i teksten? Hva uttrykker modaliteten i denne teksten?

3 Teksteksempel – ein elevtekst Du kan kanskje si at ferien er den beste tida på året. Den er en slags pause fra alt det andre. Du må ikke stå opp klokka sju hvis du ikke vil. Du kan helt sikkert la være å tenke på lekser. Du kan ligge i senga om morgenen og sove eller ikke tenke på noen ting, eller kanskje tenke på at det er ferie. Best er sommerferien, for den er lang sju eller åtte uker. Vedkomne som har bestemt det var genial for alle innkludert han trenger å sove lenge noen ganger og ikke stresse og pese rundt. Vi bør gi han nobelprisen i ett eller annet syns jeg personlig.” (Maagerø 2005:156)

4 Tema denne gongen: Den mellompersonlige metafunksjonen  Setninga/Ytringa: en interaktiv hendelse/en kommunikativ handling som involverer en taler eller en skriver og et publikum  Mening: etablere og opprettholde sosiale forhold + uttrykke talerens holdninger og vurderinger  Samhandling gjennom språket  Man kan reagere på alle ytringer, språklig eller på andre måter  Nært knyttet til forholdet mellom dem som kommuniserer med hverandre i situasjonskonteksten Modus og modalitet realiserer det mellompersonlige meningsaspektet

5 Strukturen i presentasjonen (jf. Maagerø 2005) Taleroller Modus  Indikativ  Fortellende setninger  Spørresetninger  Imperativ  Resten av setninga  Predikat  Komplement  Adjunkt Modalitet  Modalisasjon  Modulasjon

6 Ulike taleroller Hovedsaklig to taleroller iflg. Halliday (dvs. to typer utveksling):  Å gi noe  Informasjon (eks: Det er fint ver i dag)  Varer og tenester (eks: Ja, sjølvsagt!)  Å kreve noe  Informasjon (eks: Kva slags ver blir det i morgon?)  Varer og tenester (eks: Sender du potetene?)

7 Mulige reaksjoner på de forskjellige talerollene Gi varer og tenester  Dvs. et tilbud Gi informasjon  Dvs. en konstatering Kreve varer og tenester  Dvs. en ordre Kreve informasjon  Dvs. et spørsmål Akseptere eller avslå Godta eller motsi Utføre eller nekte Svare eller avvise

8 Modus og modalitet Modus  Gjør det mulig å realisere mellompersonlig mening  To modustyper: Indikativ og imperativ Modalitet  Her signaliserer vi holdningen til det vi uttrykker i setninga (evaluering/vurdering av utsagn)  Rommet mellom det positive og det negative blir realisert av modalitet.  Mellom ja og nei: Helt sikkert, sannsynligvis osv.

9 Modustypen indikativ I fortellende setninger (deklarativer/proposisjoner) og spørresetninger (interrogative setninger) Modus for utveksling av informasjon Realiseres gjennom subjektet og det finitte elementet (eks: Christian har danset, Jan elsker egg)

10 Fortellende setninger: Taleren (eller skriveren) tilbyr informasjon, og lytteren (leseren) inviteres til å ta imot denne informasjonen (kan bekrefte eller avkrefte) Polaritet følger det finitte elementet (valg mellom å uttrykke at noe er/ ikke er)  Det regnar.  Det regnar ikkje. Subjektet / ”Det ansvarlige elementet” (det informasjonen hviler på) Markert/umarkert leddrekkefølge  Jan har bygd ny hønsegard.  I år har Jan bygd ny hønsegard (her: inversjon)

11 Teksteksempel - skjønnlitteratur ”Dette er Kurt. Han er truckfører.Truckføreren Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten siden han var liten. Først gikk Kurt på skole slik som alle barn gjør. Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre.” (Loe 2004:5) Din respons:………………………… ……………………………………… …………..

12 Spørresetninger Vi spør etter informasjon og lytteren (evt. leseren) blir invitert til å gi informasjon tilbake To typer spørresetninger:  Polariserte spørsmål (ja/nei)  Vil du ete no, pusekatt?  Hv-spørsmål  Kvifor åt du maten til kattepusen?  Kven har ete maten til kattepusen?

13 Teksteksempel ”Gunnar skjenker mer kaffe. Så ser han på Kurt. Er du glad i fisk? sier Gunnar. Spør du om jeg er glad i fisk? spør Kurt. Gunnar nikker. Jeg er veldig glad i fisk, sier Kurt. Og det er alle barna mine også, og Anne-Lise, kona mi. Vi er glade i fisk alle sammen.” (Loe 2004:21) Din respons………………………… ……………..

14 Modustypen imperativ Modus for utveksling av varer og tenester Subjektet er oftest ikke realisert  Eks: Et opp maten din! Alternative realiseringar til imperativ  Eks: kan du?, kunne du?, hvorfor gjør du ikke.., Det er… Imperativ kan realiseres som et tilbud  Eks: Forsyn dåkke!

15 Resten av setninga: Tre funksjonelle element i tillegg til subjekt og finitt element:  Predikat (verbalgruppa minus det finitte elementet)  Noen eksempel: har ete (Finitt element + predikat), åt (fusjonert f.e og p.) eller å ete (berre predikat)  Komplement  Eks: På fødselsdagen vil han forære henne en diamantring  Adjunkt  Modusadjunkter (eks: sannsynligvis)  Kommentaradjunkter (eks: forståelig nok)  Diskursadjunkter (eks: for det fyrste)  Omstendighetsadjunkter (eks: i går kveld)

16 Modalitet Viser skriverens eller talerens holdninger til det man uttrykker Mange språklige nyanser realiseres (eks: hvor sannsynlig noe er eller hvor nødvendig noe er) Noen diskurser trenger mer modalitet

17 Grad av modalitet HøyMiddelsLav Sannsyn- lighet Må, skal, sikkert Kan, sann- synligvis, antakelig Kan, muligens, kanskje VanlighetMå, skal, alltid, bestandig Kan, vanligvis, stadig Kan, noen ganger, av og til, sjelden

18 To typer mening innen modalitet: Modalisasjon  Knyttet til modalitet i proposjoner (fortellende setninger og spørsmål) der utveksling av informasjon foregår.  Uttrykker sannsynlighet og vanlighet Modulasjon  Knyttet til modalitet i forslag der utveksling av varer og tenester finner sted.  Uttrykker nødvendighet og tilbøyelighet

19 Oppgaver: Lag en oversikt (et skjema) over hvilke finitte modale elementer og modale adjunkter som realiserer modalisasjon og modulasjon. Finn modale elementer i utleverte tekst (”Marsboere, Nei, det har vi ikke sett.”

20 Modalisasjon Uttrykker mening som har med sannsynlighet og vanlighet å gjøre i proposisjoner. Meningsområdene sannsynlighet og vanlighet blir realisert på tre forskjellige måter  Ved et finitt modalt element i verbalgruppa  Eks: Dei kan ha visst om dette. (sannsynlighet)  Ved et modalt adjunkt  Eks: Dette skjer alltid (vanlighet)  Ved både et finitt modalt element i verbalgruppa og et modalt adjunkt.  Eks: Dette må alltid hende (vanlighet)

21 Modulasjon Funksjon: Noe mellom det å adlyde/akseptere og å nekte. Modulasjon gjør det mulig å komme med vurderinger og holdninger til hendinger og handlinger som går på hvor nødvendig noe er, hvor tilbøyelig man er til å gjøre noe.  Eks: Eg må/bør/kan ta med meg boka (nødvendighet, her modulasjon med ulik styrke) Meningen nødvendighet og tilbøyelighet blir realisert slik:  Ved et finitt modalt element i verbalgruppa (eks: Christian bør kjøpe ny bil), her: nødvendighet  Ved et predikat som har et adjektiv i seg (eks: Eg er bestemt på å vinne!), her: tilbøyelighet

22 Både modalisasjon og modulasjon i samme setning NB! Modalisasjon uttrykker sannsynlighet og vanlighet, modulasjon uttrykker nødvendighet og tilbøyelighet.  Eks: Du bør sannsynligvis lese mer skjønnlitteratur. (nødvendighet og sannsynlighet)  Eks: Du må muligens ta privattimer i sang.  Eks: Du må antakelig spise mer grønnsaker

23 Eksempelsetninger: Jan kjøpte et småbruk for fem år siden. Dessverre måtte Cecilie og Christian avlyse reisen.

24 Analyse av mellompersonlig mening Hva tilbyr senderen i forhold til mottakeren? Hvilke setningsformer dominerer teksten? Hvordan stiller leseren/lytteren seg til informasjonen/kravet om tenester? (akseptere/avvise) Polaritet (positiv: umarkert, negativ: grader) Modalitet? Hvordan fungerer uyttrykkene for f.eks sannsynlighet? Hva sier dette om skriveren?

25 Eksempel på positiv og negativ polaritet Til lærarane: Eg tykkjer det ikkje burde vera lov å sykle til skulen pga av at mange bur på samme byggefelt og mange tenker at dei skal reise f.eks 8.45: Kjempekaos!! Alle syklar ned til skulen samtidig, bilar køyrer opp og ned. Det vil bli livsfarleg!! I løpet av ei veke kjem minst 3 til å måtte på sjukehus. Ansvarleg? SKULEN!

26 Forts. Erstatningskrav flommar inn. Skulen kjem til å gå konk! På ungdomsskulen er det noko anna: Meir erfaring halvparten så mange eleva. Dessuten vil det ikkje bli plass til alle syklane på skulen. Alle kjem til å komme heim kl.16 pga trengselen med alle syklane. Dei som er avisbud får det ille, avisruta ikkje ferdig før ca Det ville bli heilt umuleg. Tenk 300 syklar. ”Pelle”(Skjelbred 2006:224)

27 Oppsummering Setninga som meningsutveksling Mellompersonlig mening Ulike taleroller (når vi tilbyr informasjon eller varer og tenester) Gjennom modussystemet:  Akseptere eller nekte et utsagn Gjennom modalitet:  Evaluere utsagnet (uttrykke sannsynlighet, vanlighet, nødvendighet og tilbøyelighet mellom + og - polaritet

28 ”Tekster kommuniserer med leseren gjennom modussystemet og modaliteten i setningene. Selve strukturen i setningene og innslaget av modalitet inviterer leseren inn i teksten og realiserer dermed den mellompersonlige meningen. Slik tilrettelegges det for kommunikasjon gjennom selve språkstrukturen.” Maagerø 2005:158


Laste ned ppt "Norsk 3, 14.november 2007 v/MEM Språket som meningsutveksling (Kap.6 i Språket som mening)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google