Skoleledelse i Kunnskapsløftet: hvordan bruker vi ‘handlefriheten’? 17. april 2007 Eli Ottesen.

Presentasjon om: "Skoleledelse i Kunnskapsløftet: hvordan bruker vi ‘handlefriheten’? 17. april 2007 Eli Ottesen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skoleledelse i Kunnskapsløftet: hvordan bruker vi ‘handlefriheten’? 17. april 2007 Eli Ottesen

2 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article93 3906.ece http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article975787.ece

3 ”Jo oftere politikerne sier ”kvalitet”, jo mer usikre er de på hva de snakker om. Ingen kan påstå at de er mot kvalitet. Dermed får ordet en rekke retoriske fordeler. Og trenden er internasjonal… Kvalitet brukes som et slags mantra i skoledebatten over hele kloden. Det er et sikkert tegn på at politikerne egentlig famler i blinde” (Professor i pedagogikk, Ulf P. Lundgren til Aftenposten 16.08.03) Hva er kvalitet?

4 ”Noe av kjernen i det nasjonale systemet [for kvalitetsvurdering] er å ta i bruk tilgjengelig informasjon på ein meir systematisk måte i vurderings- og utviklingsarbeid, både nasjonalt og lokalt. (…) ”Begge verktøya [Nasjonal prøver og Skoleporten] er tiltak som kan brukast i lokalt vurderings- og utviklingsarbeid” (Utdanningsspeilet 2005, s. 78) Skolelederundersøkelsen (Møller mfl., 2006) viste at nasjonale evalueringsverktøy som eksamen, Elevinspektørene og nasjonale prøver i forholdsvis liten grad ble oppfattet som viktige evalueringsverktøy. Derimot fungerer elevsamtaler, foreldresamtaler og diagnostiske prøver godt som redskap for forbedring av elevenes læringsresultater.

5

6 KSKS, 31.03.2004 Det varsles et systemskifte der styringen av skolen i større grad er basert på klare nasjonale mål, tydelig ansvarsplassering og økt lokal handlefrihet til å organisere opplæringen. Slik vil kompetansen i og rundt skolen utnyttes best mulig. - Dette er en utvikling i riktig retning for skolen og for kommunesektoren som skoleeiere, understreker KS-leder Halvdan Skard. For at skolene skal greie det [å utnytte og tilpasse seg mangfoldet], trengs et systemskifte i måten skolen styres på. Nasjonale myndigheter må tillate større mangfold i de løsninger og arbeidsmåter som velges, slik at disse tilpasses situasjonen for den enkelte elev, lærer og skole. Staten skal sette mål og bidra med gode rammebetingelser, støtte og veiledning. Samtidig må det vises tillit til skolen og lærerne som profesjonelle yrkesutøvere. Vi skal mobilisere til større kreativitet og engasjement ved å gi mer frihet til å ta ansvar. (St.mld 30, forordet)

7 Tillit til at den enkelte skoleeier, skoleleder og lærer best kan avgjøre hva som er god undervisning og hvordan læring best kan tilrettelegges for å oppnå nasjonale mål Rammer som gjør det mulig å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger og behov Kontroll gjennom system for kvalitetsvurdering (Jfr Aasen, 2006)

8 http://commons.wikimedia.org/wiki/Im age:Balance.JPG Visshet – tvil Kontroll – frihet Orden – fleksibilitet Stabilitet – forandring Likhet – ulikhet (Foros, 2006) Individ - fellesskap

9 Balansekunst Skoleledere må balansere kravene i sin mellomlederposisjon; De må balansere mellom krav om endring og krav om stabilitet; De må kontinuerlig balansere mellom personlige og profesjonelle hensyn (Møller mfl, 2005) Endres balansepunktet med K06? Og hva betyr det i så fall for ledelse i skolen?

10 Øystein Djupedal (forordet til Læreplanverket for kunnskapsløftet, midlertidig utgave 2006): ”Det er ansvaret for den enkelte skole å setje læreplanane ut i live slik at kvar enkelt elev får eit best mogleg utbytte av opplæringa ut frå sine føresetnader og dei måla som er bestemt i læreplanane for dei ulike faga” Øystein Djupedal (forordet til Læreplanverket for kunnskapsløftet, midlertidig utgave 2006): ”Det er ansvaret for den enkelte skole å setje læreplanane ut i live slik at kvar enkelt elev får eit best mogleg utbytte av opplæringa ut frå sine føresetnader og dei måla som er bestemt i læreplanane for dei ulike faga” kvar enkelt elev… utbytte av opplæringa… læreplanens mål… …ansvaret for den enkelte skole individ eller fellesskap? hva er resultater? kompetanser eller danning? …ansvarlighet eller ansvarliggjøring? …ansvarlighet eller ansvarliggjøring?

11 Tilpasning til hver enkelt elev? Tilpasning til hver enkelt elev som del av et kulturelt og sosialt fellesskap? Metoder og innhold ut fra den enkelte lærers preferanser? Metoder og innhold ut fra et profesjonelt og sosialt fellesskap? Den heroiske leder som ideal? Distribuert ledelse som ideal?

12 Resultater i vid forstand… Hva ”teller” som læringsresultater? ”En inkludering av kvalitetsmål for hvordan skolen bidrar til barn og unges karakterdannelse; til solidaritet og sosial rettferdighet, hvordan barn og unge får kraft til å ta hånd om egne liv, forpliktelse for samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet…” (Møller 2007:167)

13 ”Målene skal ikke lenger inneholde formuleringer som at elevene skal ha kjennskap til, ha innsikt i, etc., men være formulert på en slik måte at de dreier seg om noe eleven /lærlingen skal kunne gjøre eller mestre i tilknytning til de kunnskaper og ferdigheter de har utviklet gjennom arbeidet med faget” (Ut.dir. 2004) L97: I opplæringen skal elevene ’få innsikt i’, ’gjøre seg kjent med’, ’arbeide med’, ’reflektere over’ … K06: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ’beskrive’, ’undersøke’, ’forklare’, ’tolke’, ’bruke’, ’identifisere’

14 Kunnskapsløftet – Hva er sammenhengen mellom ledelse og elevresultater? Ledelse – vurdering – tilpasset opplæring Kunnskapsløftet – Hva er sammenhengen mellom ledelse og elevresultater? Ledelse – vurdering – tilpasset opplæring ”The indications are that the successful restructuring agenda depends on teams of leaders, whole staffs and school personnel, working together in genuine collaboration. The challenges these groups face require significant development of their collective, as well as their individual, capacities” (Mulford, 2003, s. 2) ”The indications are that the successful restructuring agenda depends on teams of leaders, whole staffs and school personnel, working together in genuine collaboration. The challenges these groups face require significant development of their collective, as well as their individual, capacities” (Mulford, 2003, s. 2)

15 Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: - gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre - stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet - stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning - stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse - legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid - fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter -stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse - bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge -sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring -legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen - legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Utfordringen Skoleledere må utvikle kunnskap om læring for å kunne lede skolens opplærings og vurderingsarbeid Utfordringen Skoleledere må utvikle kunnskap om læring for å kunne lede skolens opplærings og vurderingsarbeid Men kan ikke lærerne ta seg av opplæringen, og skolelederen ta seg av ledelse? Har ledelse betydning for elevenes læringsresultater?

16 Ledelse Lærende organisasjon Lærerarbeid Elevresultater Formell ledelse (rektor, lederteam) Uformell ledelse Lærerledelse Verdier Støtte Formell ledelse (rektor, lederteam) Uformell ledelse Lærerledelse Verdier Støtte Samarbeid, tillit Felles prosjekt Systematikk og oppfølging Initiativ og risiko Samarbeid, tillit Felles prosjekt Systematikk og oppfølging Initiativ og risiko Individuell og kollektiv kompetanse Samarbeid Kultur for deling Utfordring og støtte Variasjon Ledelse Individuell og kollektiv kompetanse Samarbeid Kultur for deling Utfordring og støtte Variasjon Ledelse Faglig selvtillit Deltakelse Engasjement Faglig selvtillit Deltakelse Engasjement (Jfr. Mulford 2003)

17 Organisasjonsledelse Pedagogisk ledelse Personalledelse 1.Verdier og hensikt: Å skape en visjon 2.Læreplan og undervisning 3.Skolen som læringsfellesskap (community of learning) Hopkins 2003

18 Skolen som læringsfellesskap Ledere deltar i læringsfellesskapet: – Gir støtte og stemme – Gir rom for utprøving, legger til rette for læring av hverandre og er selv lærende – Skaper en skolestruktur som oppmuntrer deltakelse, delegerer ansvar (også lederansvar) – har høye forventninger – Profesjonalitet: refleksjon, utfordring, teoretisk forankring Skolen som læringsfellesskap Ledere deltar i læringsfellesskapet: – Gir støtte og stemme – Gir rom for utprøving, legger til rette for læring av hverandre og er selv lærende – Skaper en skolestruktur som oppmuntrer deltakelse, delegerer ansvar (også lederansvar) – har høye forventninger – Profesjonalitet: refleksjon, utfordring, teoretisk forankring

19 Har du sett en elefant?

20 It was six men of Indostan To learning much inclined, Who went to see the Elephant (Though all of them were blind), That each by observation Might satisfy his mind The First approached the Elephant, And happening to fall Against his broad and sturdy side, At once began to bawl: “God bless me! but the Elephant Is very like a wall!” The Second, feeling of the tusk, Cried, “Ho! what have we here So very round and smooth and sharp? To me ’tis mighty clear This wonder of an Elephant Is very like a spear!” The Third approached the animal, And happening to take The squirming trunk within his hands, Thus boldly up and spake: “I see,” quoth he, “the Elephant Is very like a snake!” The Fourth reached out an eager hand, And felt about the knee. “What most this wondrous beast is like Is mighty plain,” quoth he; “ ‘Tis clear enough the Elephant Is very like a tree!” The Fifth, who chanced to touch the ear, Said: “E’en the blindest man Can tell what this resembles most; Deny the fact who can This marvel of an Elephant Is very like a fan!” The Sixth no sooner had begun About the beast to grope, Than, seizing on the swinging tail That fell within his scope, “I see,” quoth he, “the Elephant Is very like a rope!” And so these men of Indostan Disputed loud and long, Each in his own opinion Exceeding stiff and strong, Though each was partly in the right, And all were in the wrong! Moral: So oft in theologic wars, The disputants, I ween, Rail on in utter ignorance Of what each other mean, And prate about an Elephant Not one of them has seen! Moral: So oft in theologic wars, The disputants, I ween, Rail on in utter ignorance Of what each other mean, And prate about an Elephant Not one of them has seen! John Godfrey Saxe (1816-1887)