Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kulturgeografi Kristian Stokke Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kulturgeografi Kristian Stokke Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kulturgeografi Kristian Stokke Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

2 Gammel og ny kulturgeografi Culture Natural landscape Forms * Population * Housing * Production * Communication Cultural landscape Diskurser om identitet og sted Refleksiv identitetsdannelse Konstruksjon av mening innenfor samfunnsmessig kontekst  Kultur som ”samfunn” – Materiell kultur (bruk og endringer av natur)  Kultur som essens – Statisk, homogent & territorielt avgrenset  Kultur som ”mening” – Kulturelle prosesser, mangfold og dynamikk  Kultur som konstruksjon – Dynamisk, hetero- gent og kontekstuelt

3 Diskurs og identitet  Diskurs: Naturalisering av ”verdensbilder” (fastfrysing av mening)  Diskursiv makt: Kamp om mening (hegemoniske diskurser/ motdiskurser) og maktutøvelse gjennom og utifra diskurser  Diskurs og identitet: Diskurser skaper et handlingsrom for selvrefleksiv identitetsdannelse –Det er et handlings- og meningsrom som er personlig og upersonlig på én og samme tid.... De er sosiale praksiser – handlingsrom – med et språklig og kulturelt uttrykk som det går an å kjenne seg igjen i. Diskursene opprettholdes bare så lenge de har et gjenkjennelsespotensial; noe selvrefleksive mennesker kan bruke i sin dannelsesprosess. De har altså et Janus-ansikt: På den ene siden objektiverer og disiplinerer de individet på måter som overskrider selvbevisstheten, på den andre siden er de tankefigurer og forståelsesmåter individet kan bruke i sin refleksive identitetsforming.” (Siri Meyer 1999, s. 21)

4 Nasjoner og hjemland  Nasjonale identiteter og hjemland er gitte og sammenvevd (”blood and soil” –Nasjoner er varige og naturlige enheter basert på historisk-kulturelle bånd som språk og religion –Nasjoners territorialitet er historisk gitt i form av tradisjonelle hjemland –Nasjonalisme oppstår når det ikke er et samsvar mellom stat og nasjon  Nasjonale identiter og hjemland er konstruerte (forestilte fellesskap) –Nasjoner (identiteter og hjemland) konstrueres gjennom diskurser og institusjonaliseres politisk –Konstruksjon av relasjon- elle identiteter: vi/her ift. de andre/der (E. Said) –Nasjonalisme: politisering av forestilte nasjonale fellesskap EssensialismeKonstruksjonisme

5 Nasjonsdiskurser i Namibia Kristin Kjæret

6 The Rehoboth Baster Discourse  Rehoboth Basters as primordial community  Narratives about –Origin of the Rehoboth Basters –Migration to Rehoboth Gebiet –Heroic battle at Sam Kubis –Prosperity through self determination ( )  Key plot –The Rehoboth Basters are betrayed by others and learn that they can only trust their own people –Rehoboth Basters are threatened by others, but are protected by Rehoboth Gebiet  Namibia as a nation-state  Narratives about –The nation as a sudden event –Unity among Namibians in liberation struggle and after Independence –Institutional and territorial changes that enhance national and territorial integration  Key plot –Transition from oppression to peace and unity –Colonial exploitation conditioned by institutionalization of difference, i.e. it is necessary to break down colonial ethnic boundaries and unite the Namibian people in its territory The Namibia Discourse Kristin Kjæret

7 The Rainbow Discourse  Overlapping nations Negotiated compromise between the other discourses The boundaries between us/here and them/there are overlapping and inclusive rather than exclusive  Narratives about Cultural ethnic identities and homelands Political nations and territories  Key plot Trust in own people (Basters) Oppression by others (South Africa) Ethnic and national unity and strength Kristin Kjæret

8  Symbolsk produksjon av turiststeder i Costa Rica  Generelt: ”Nature’s Wonderland”  Turistnæringens produksjon av steder –Regnskog og vern –Natur og komfort –Natur og kultur –Jungel og aktiviteter  Turisters forbruk av steder –Gruppereisere –Charterturister –Driftere –Oppdagere Produksjon og forbruk av sted Ane S. Mygland

9  Stedsidentitet gjennom offentlige diskurser –Politisk retorikk om sted: familie, hjem og lokalsamfunn som politiske metaforer. Retorisk kraft basert på gjenkjennelse og forestillinger om noe naturlig –Heimstaddiktning: ”Heimstad” som folkets buffer mot statlig makt, samtidig som nasjonal identitet ble uttrykt gjennom tilhørighet til hjemstedet –Lokalsamfunnsforskning: lokalsamfunnet som nært og egalitært, i kontrast til fremmedgjøring og makt i sentrum/storsamfunnet –Idealisering av fortidens lokalsamfunn: lokalhistorie og kunnskap om egne ”røtter” (hvor kommer du fra?) Stedsidentitet Marianne Gullestad

10  Stedstilhørighet gjennom levd liv på steder –Stedstilhørighet skapes gjennom hverdagsliv på steder –Hverdagslivets geografi har vært i sterk endring, først og fremst gjennom endringer i arbeidsliv og i mobilitet –Stedstilhørighet blir derfor flerfoldig, fleksibel og foranderlig. Forankring kan gå i retning av større steder, mindre steder (hjemmet), historiske steder, flere steder –Mangfold av erfaringer og tilhørigheter ift. sted –Erkjennelse av forskjellighet (forskjellige former for stedstilhørighet) kan motvirke definering av nykommere som fremmede som ikke egentlig ”hører til” Stedsidentitet Marianne Gullestad

11  Seksualisering av steder –Hva er akseptable uttrykk for hva slags seksualitet i ulike steder (hva oppfattes som ”normalt”)?  Privat og offentlig sanksjonering av seksuelt avvik  Individuell og kollektiv motstand –” Grenseoverskridelser” og territoriell kontroll  Diskursiv konstruksjon av normalitet, f.eks. i forhold til seksualitet (Foucault)  Maktteknikker: overvåkning, dømming, sanksjonering Makt, seksualitet og sted Gill Valentine

12 Oppsummering Diskurs StedIdentitet Selvrefleksiv identitets- dannelse Relasjonelle identiteter; vi/her og de andre/der Produksjon av steds- identitet

13 Noen hovedpoenger  Ny kulturgeografi Kultur forstått som konstruksjoner (anti-essensialisme) - dynamiske, heterogene og kontekstuelle  Naturalisering av verdensbilder gjennom diskurser Fastfrysing av mening, motdiskurser og forhandlinger Diskurser som handlings- og meningsrom for identitetsdannelse Makt og diskurs: makt utøves gjennom og utifra diskurser  Stedskonstruksjoner Stedsidentitet som konstruksjoner (heller enn gitte) Produksjon og forbruk av steder Stedstilhørighet skapt gjennom både diskurser om steder og praksis i steder


Laste ned ppt "Kulturgeografi Kristian Stokke Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google