Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barn og unge i krise Berit Bratholm: 12.3.08. Forståelselsrammer- perspektivering Historisk Pedagogisk Psykologisk Sosiologisk Juridisk Filosofisk Eller.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barn og unge i krise Berit Bratholm: 12.3.08. Forståelselsrammer- perspektivering Historisk Pedagogisk Psykologisk Sosiologisk Juridisk Filosofisk Eller."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barn og unge i krise Berit Bratholm:

2 Forståelselsrammer- perspektivering Historisk Pedagogisk Psykologisk Sosiologisk Juridisk Filosofisk Eller en kombinasjon av de alle!

3 Hvem er barn og unge? Barn; intrapersonell og interpersonell Barn til ung Unge; intrapersonell og interpersonell Ung til voksen Tid og rom

4 Forhold av avgjørende betydning: Individuelle forhold Familieforhold Forhold utenfor familien

5 Hva er krise? Individuelt perspektiv Def. krise: –”en avgrenset tidsperiode med psykisk ubalanse hvor en person som er konfrontert med et vanskelig problem som vedkommende på det aktuelle tidspunktet verken kan flykte fra, eller løse ved hjelp av sine vanlige mestringsmåter” (Caplan, 1964) –Individets reaksjonsmåte overfor en bestemt hendelse –Tidligere erfaringer og reaksjonsmønster blir utilstrekkelig for å forstå og psykisk beherske situasjonen

6 Hva er krise? –Individets reaksjonsmåte overfor en bestemt hendelse –Tidligere erfaringer og reaksjonsmønster blir utilstrekkelig for å forstå og psykisk beherske situasjonen

7 Elementer i krisen 1.Hendelsen: tolket som tap eller trussel om tap av vesentlige livsverdier,verdensbilde forskjeller på hvordan man opplever og tolker tap samfunns- og kulturfaktorer sosialisering gjennom oppvekst erfaringsgrunnlag 2. Følelsesoversvømmelse: voldsomme, motstridende følelser ”I sine følelsers vold” Dyp fortvilelse, skam, sinne, skyld, oppgitthet Ukontrollerte følelser Følelsene ”tyter ut” eller blir fortrengt

8 Elementer i krisen 3.Forvirring: manglende problemløsningsevne Mister oversikt, ubesluttsomhet Nedsatt hukommelse Tankekaos Oppfattet som forvirret eller behersket/klar Svekket omdømme 4.Katastrofe: –En hendelse som overstiger den lokale behandlingskapasiteten –Store menneskelige lidelser –Materielle skader –For eksempel: menneskeskapte, terrorhandlinger, naturkatastrofer

9 Elementer i krise: 5.Sorg: en sunn, normal, nødvendig og hensiktsmessig prosess for å tilpasse seg et tap 6.Tap: av liv, helse, objekt, funksjon, sosial posisjon/status, trygghet, tillit, verdier og normer.

10 Traume: En ekstrem hendelse Utenfor vanlig, menneskelig erfaring Ville være markert belastende for de fleste mennesker

11 3 Hovedelementer 1.Autonomien blir truet, krenket –Plutselig, uventet, overrumplet –Avmakt –Tap av kontroll

12 2.Følelsesmessig intensitet –Overveldende frykt –Uutholdelig emosjonell eller fysisk smerte –Oppfattet som livstruende –Påvirker personen gjennom sanseopplevelser –Fight, flight eller freeze

13 3.Det kognitive aspektet: –Det normale begrepsapparatet blir ubrukelig –Uforståelig –Meningsløshet: hendelsen ødelegger den alminnelige troen om verden som et godt og trygt sted –Nedsatt evne til kognitiv bearbeiding Skremmende opplevelser hindrer bearbeidelse, minner forblir fragmentert, usammenhengende og uintegrert

14 Fasene i en krise, J. Cullberg Sjokkfasen: den aktive fasen i krisen –Lammet, virker følelsesløs –Uvirkelighetsopplevelse –Reagerer ”unaturlig”, for eksempel snakker om trivielle ting, ler, skriker, jamrer seg –Endret bevisthet

15 Gullberg 2.Reaktivfasen: aktiv fase som kan vare mellom 6-8 uker –Store følelsesmessige svingninger –Følelseskaos, motstridende følelser –Realitetene rundt situasjonen inntreffer og personen må ta stilling, erkjennelsesprosess –Arbeid med å få struktur i sin sammenraste verden –Sorg reaksjoner, f eks ”hvorfor akkurat meg?”, ”hva skal jeg gjøre?”

16 3.Reparasjonsfase: Finne tilbake til hverdagen – tilpasning, stabilitet –Kan ikke lenger holde ut smerten, de intense følelsene –Begynnelsen på å omorganisere live –Vare omkring 6 mnd.

17 4.Nyorienteringsfasen: –Det opprettes en avstand til hendelsen, man kan snakke uten å bagatellisere eller overdramatisere –Mindre følelsesmessige overveldelse –Begynner å interessere seg for fremtiden –Varighet på ca 6 mnd.

18 Alvorlighetsgrad av krisereaksjoner: Type hendelse: menneskeskapt, repeterte, varighet, intensistet? Personlighet Tidligere opplevelser, tap, akkumulerte traumer barnet eller familien har opplevd Eksponering Grad av kontroll, grad av beskyttelse fra voksne/omsorgspersoner Hvilken rolle hadde personen i forhold til hendelsen, hvilken konsekvenser hendelsen har for barnet Støtte, hvordan ivaretatt av familien Mediafokusering

19 Vanlige stressreaksjoner hos barn og unge etter katastrofe Påtrengende bilder eller indre film fra katastrofen, traumen Andre påtrengende sanseminner: smak, lukt, lyd, taktile minner, syn Angst for å skilles fra foreldrene eller søsken (separasjonsangst) som hemmer barnet Spesifikk angst (fobi) relatert til hendelsen søvnvansker

20 Konsentrasjonsvansker: hukommelsesproblemer som kan hemme skoleprestasjonene, men må forventes. Generelle angst og bekymring: forstyrrer gjenvinning av vanlig fungering Sinne og irritabilitet Stor tristhet og grubling: utover det som kun kan forklares som sorgreaksjoner

21 Bearbeiding og mestring: veksling mellom 2 ulike behov Behov for å forholde seg til hendelsen –behov for å snakke om det som har skjedd –samtaler: tydelighet, åpenhet, unngå å bagatellisere –bør skje med jevne mellomrom, på egne premisser –minner/forståelse vil endre seg etter som barna blir eldre, kognitiv modning gir økt mulighet til integrering

22 Behov for å komme i gang med hverdagen og mestring –Viktig å gradvis gjenoppta sitt vanlig liv med fritidsaktiviteter, venner, skole –Oppmerksomhet på det vanlige livet, rutiner –Trygghet i det kjente –Balanse mellom ”å være i det” og ”komme videre”

23 Sorg hos barn og unge Barn sørger på forskjellige måter, akkurat som voksne Barns reaksjoner er i stor grad avhengig av hvordan de voksne møte barnet Gi barnet gode forutsetninger for å bearbeide sine følelser og reaksjoner

24 Gi barn eksplisitt lov til å reagere: Arbeide for at barn anerkjenner og aksepterer det som har hendt Forsikre barnet at du vil være der i tiden som kommer Lytt etter underliggende tema og dypere mening i barnets utsagn Normalisere og legitimere tanker, følelser, ønsker, adferd og opplevelser Hjelp barnet å identifisere, navngi og differensiere følelser

25 Åpen, sannferdig kommunikasjon: Ikke vent med å fortelle barnet om dødsfallet Gi nøyaktig informasjon om det som har skjedd, ”fantasien er verre en virkeligheten” Si at den døde vil aldri komme tilbake Fortell om begravelse og syning

26 Unngå forvirring: Bruk ordet ”død”, ikke snakk om reise eller søvn Unngå abstrakte forklaringer Gi forklaringer tilpasset barnets alder

27 Gi tid til tankemessig mestring Tid til samtale med barna om det som er vanskelig Spørsmål må besvares, selv om de spør om det samme om og om igjen Gå gjennom hendelsesforløpet Lytt til barnas tanker og oppfatninger av det som skjedde La barna tegne og leke om det som skjedde, uttrykke seg på sitt ”språk”

28 Gjør tapet virkelig La barna se den døde La barna delta i begravelsen Ikke skjul tanker og følelser for barna Ha minner fremme: album, film, fotografier Ta barna med på besøk på kirkegården

29 Kontinuitet i hjem, skole, barnehage: Unngå at barna skilles fra foreldrene eller andre omsorgspersoner Forsøk å holde på de vanlige rutinene Aksepter barnas økt behov for nærhet, trygghet og forsikringer La barna raskt returnere til skolen

30 Kilder: Anne E. Lundh, klinisk sosionom Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, forelesning ped Barn og unge i sorg og krise Atle Dyregrov, Senter for krisepsykologi i Bergen Caplan 1964 Cullberg 1981 Livet ellers


Laste ned ppt "Barn og unge i krise Berit Bratholm: 12.3.08. Forståelselsrammer- perspektivering Historisk Pedagogisk Psykologisk Sosiologisk Juridisk Filosofisk Eller."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google