Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kropp, kjønn og læring Hva lærer jenter og gutter i barnehagen? Eik 03052006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kropp, kjønn og læring Hva lærer jenter og gutter i barnehagen? Eik 03052006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kropp, kjønn og læring Hva lærer jenter og gutter i barnehagen? Eik

2 En refleksjonsreise Mitt mål for denne dagen: 1. Sette kroppen i sentrum for analyse og refleksjon. 2.Synliggjøre min læringsprosess som en reise som aldri tar slutt. 3.Stimulere dere til å stille spørsmålstegn ved det dere tar for gitt, det som dere synes er naturlig å tenke, si og gjøre

3 Kropp Kroppen er relasjonell. Det er med kroppen vi møter et annet menneske. Vi sanser og lever som kropper. Vi i klær kroppen og vi viser våre grenser til den andre med kroppen. Vi søker den andre som kropp og vi viser for eksempel med ulike ansiktsuttrykk hvordan vi har det i øyeblikket (latter, sinne, gråt osv)

4 Biologisk og sosialt kjønn Biologisk kjønn er knyttet til om man er født jente eller gutt. Sosialt kjønn er knyttet til de forventningene vi har til jenter og gutter fordi de er biologisk sett forskjellige. Aasebø og Melhus (2005) formidler at det er biologiske forskjeller mellom jenter og gutter, kvinner og menn. Men hvilken betydning disse biologiske forskjellene får, er kulturelt betinget.

5 Å kjøre kjønn Det finnes ingen sannheter om hvordan jenter og gutter skal være- er. Det er mange sannheter og skiftende sannheter. Det er derfor fruktbart å bruke begrepet å bli kjønnet. (doing gender). Vi gjør kjønn hele tiden.

6 Læring Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring (punkt 2.3 Læring). Barnet som et lærende subjekt i barnehagen Kroppen som et lærende subjekt i barnehagen

7 En praksisfortelling Isabel på nesten 3 år og Kalle på 5 år er på sove- og lekerommet sammen. Venninnen til Isabel, Siri, løper til og fra mellom de ulike rommene i barnehagen. Jeg kommer inn, sier «Hei» og setter meg ned. Her inne, i dette rommet, skjer det spennende ting, sier en av de voksne på småbarnsavdelingen. Isabel har kledd seg ut. Hun har på seg en brudekjole og svarte sko i størrelse 38. Skjørtet på hodet er kanskje et brudeslep? Kalle har ikke kledd seg ut. Kalle finner en inneball og ber Isabel om å stille seg foran vinduet. Hun kan stå i mål, sier han. Han sparker ballen mot henne, hun er klar. Hun løper mot ballen. Skoene løftes opp fra gulvet med klar lyd. Hun holder et godt tak rundt ballen, smiler, og er på plass igjen i målet foran vinduet. Latter, masse latter fyller rommet. Isabel og Kalle, ikke samme alder, ikke samme kjønn, men sammen i lek. På hvilken måte handler denne praksisfortellingen om likestilling?

8 Barnet som et subjekt Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser (Bae 2005:2).

9 Barnet som subjekt For å komme i konstruktive dialoger og samhandlingsmønstre forutsettes at omsorgspersonene rundt dem er i stand til å se og tolke deres kroppslige og nonverbale kommunikasjonssignaler (Bae 2004)

10 Jenters og gutters relasjonskaping hva har det med kropp å gjøre? Min reise gjennom nesten 20 år Madonna og Muskler – Kjønn og kropp i ungdomsklubben. Intervju og deltakende observasjon av jenter og gutter i 15 års alderen. Jeg lurte på: Hvorfor snakket noen jenter så negativt om kroppen sin i puberteten?

11 Jenters og gutters lek i barnehagen Kroppen som erfaringsarena - eksempler fra gutter og jenters lek i barnehagen”, Barnehagefolk nr. 3 s Kroppen beveger seg hele tiden, men med ulik styrke og intensitet. Kaptein Sabeltann Lek med dukker Ulike relasjoner som inngår i leken, ulike tematiske historier og ulik synliggjøring av kroppen.

12 Kroppen som erfaringsarena Den umiddelbare og lekende kroppen. Videoen ”Små børn- store venskaber. 2 barn på 1 ½ år. Et dytt åpner opp for en kroppslig samhandlingsform som gir barna kroppslig kompetanse. Barna lærer følelser gjennom hverandre.

13 Når vi ser et barn – hva er det da vi ser? Hvilke verdier formidler vi til barn om kroppslige uttrykksformer og væremåter? Jeg spør i 1998: Skjer det en kroppslig disiplinering i barnehagen. Hvordan skal barna sitte, leke inne og ute. Hvordan befester regelstyringen seg som kroppslige uttrykksformer hos barna? Som fysisk utfoldelse, stillhet og/eller som frustrasjon?

14 Barnehagen –et speilbilde av samfunnet? Pigers og drengers selvforståelse i et relasjonelt (krops-) perspektiv. Sølvguiden 2003 s Hvordan lærer jenter og gutter betydningen av det kulturelt feminine og maskuline og hvordan kommet det kroppslig og språklig til uttrykk i barnehagen?

15 Perspektiver på hvordan vi kjønner” kroppens bevegelser Davies (1989, 1993, 2003) skriver at vi posisjonerer oss som maskuline og feminine gjennom ulike symboler og gjennom fysiske prosesser. Den mest overflatiske form for liket er gjennom klær og leker. I noen barnehager klær barna seg veldig ”jentete” og ”guttete” i andre barnehager et det et større mangfold.

16 Din praksisfortelling: Hvilke erfaringer har dere: Hvordan gjorde jenter og gutter kjønn i den barnehagen dere var i ? ?

17 Håret Langt hår – man kan gre langt hår. Dukkene har ofte langt hår. Jentene snakker med personalet om det å ha langt hår …. Kort hår. Hvor kort hår kan en jente ha før hun blir nesten ”gutt”?

18 Femininitet og maskulinitet Det ene begrepet forutsetter det andre begrepet. Det er en dualisme. Det feminine forutsetter at det er noe annet enn det maskuline. ”Barnehagen blir mer og mer femininisert” Det er viktig å få flere menn til barnehagen, for å få mer maskuline verdier. Det er sjelden vi spør hva disse verdiene inneholder og betyr i praksis i barnehagen.

19 Hvilke former for bevegelser anerkjennes i barnehagen i de ulike rommene? Hvordan skal man leke på puterommet? Hvordan skal man leke med plastmat? Hvordan skal man leke på dukkerommet? Er det knyttet visse former for sannhets regimer til ulike rom? Hva lærer jenter og gutter om bevegelser? Hva blir gyldig kunnskap i barnehagen?

20 Barns medvirkning 6 semester – fordypning samfunnsfag. En jente på 5 år sa til meg en dag vi satt i garderoben og ventet på den voksne som skulle lede samlingen: ”Når …. har samling, da skal jeg sitte stille fordi hvis jeg bråker får jeg kjeft”. (student fordypning samfunnsfag, Eik 2006)

21 Barn, kropp og bevegelse sett i lys av barns rett til medvirkning ”Barna fikk reglene beskrevet av den voksne før samlingen startet, med en pekefinger i været. Barna fikk forklart hva som skjedde hvis de bråkte. Konsekvensen var å måtte forlate rommet, eller å sitte på en tripp-trapp stol midt på gulvet. En gutt som ofte hadde problemer med å konsentrere seg om det den voksne holdt på med i samlingen, ble stadig tatt vekk. En annen voksen var da med og pratet med gutten om det gale han hadde gjort”. (fra logg til en student fordypning samfunnsfag, Eik våren 2006).

22 Kjønn,kropp og bevegelse Barns fortellinger om lek (Boland, Brænd, Carlsen, Horne og Stoltenberg 2005). Studentene intervjuet jenter og gutter i barnehagen om hva de leker med og hvem de leker med. Det alle barna formidlet i sine historier var at personalet ville at de skulle leke rolige leker. Studentene prøvde videre ut kjønnsrelaterte og ikke kjønnsrelaterte spørsmål til barna. Noen av spørsmålene som ble stilt var: Er det noe dere ikke får lov til inne: ”Skrike, slå og sparke”, svarte guttene. Studentene spurte videre: Er det noe jentene får lov til som ikke guttene får lov til?

23 Kjønn, kropp og bevegelse Jentene svarte: Ja, når vi løper inne og må sitte på benken, må guttene sitte lenger enn jentene enda de maser om å få lov til å gå fra. Ut fra det jentene formidler språklig er at de har observert, og kanskje kroppsliggjort, en praksis på at det lønner seg ikke å mase. Guttene svarte: Jentene får leke med masse ting, forsiktige ting, rolige ting. De er flinkere i samlingsstund til å sitte i ro. Guttene har også observert og språkliggjort den kroppsliggjorte praksisen at jentene er mer i ro i samlingsstund. Dette er kunnskap som er viktig for feltet å synliggjøre, for å løfte opp hvordan fortellinger om kjønn blir erfart og verbalisert allerede i barnehagen.

24 oppsummering Kroppen er kulturelt og sosialt innskrevet i kulturen og i barnehagen som en sosial institusjon og arena. Barnas kropp må komme i sentrum for vårt analytiske og frigjørende blikk. Barnas kropper blir noen ganger lest innenfor en kjønnet kontekst.

25 Hvordan fortolke det vi forsker på. Tankesett og praksiser som er satt i system kan man kalle diskurser (Foucault 1996). Vi er ofte ikke oss bevisst våre tankesett og praksiser som kroppsliggjøres gjennom våre handlinger. Vi kan snakke om barnehagediskursene. Hva gjør jenter og gutter i vår barnehage og hvorfor? Når er barnas aktivitet et resultat av egne valg, av relasjonene som er i barnegruppa og når er de et resultat av hvordan vi voksne har tilrettelagt, bevisst eller ubevisst for at det er akkurat denne aktiviteten som er naturlig for barnet/barna?

26 Litteraturliste Bae,B. (2004) Å se barnet som subjekt, Barne-familiedepartementet, notat, Oslo Davies. B. (2003) Hur flickor och pojkar gör kön. Stockholm : Liber Rossholt, N. (1998) Kroppen som erfaringsarena - eksempler fra gutter og jenters lek i barnehagen”, Barnehagefolk nummer 3 s Rossholt N. (2003a)"Pigers og drengers selvforståelse i et relasjonelt (krops)perspektiv". Sølvguiden, Learning Lab Danmark sommeren s Rossholt N. (2003b) Barnehagen og førskolelærerutdanningen i et kjønns-, likestillings- og diskursperspektiv, et forprosjekt, Kunnskapsstatus og forslag til tiltak. HiO rapport nr 19 på oppdrag for Barne og Familiedepartementet. Rossholt, N.(2005) Det handler om mer enn rosa og blått… (There are more too it then pink and blue) Samtaler I barnehagen s Oslo : Damm Rossholt, N. (2006 ) Inscribing the body; ‘black’ and ‘white’ and gender in early childhood education and complexity. Australian Research in Early Childhood Education. Monash University, Frankston, Australia. Rammeplanen for barnehagen Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

27 Litteraturliste.


Laste ned ppt "Kropp, kjønn og læring Hva lærer jenter og gutter i barnehagen? Eik 03052006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google