Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barns datahverdag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barns datahverdag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barns datahverdag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold

2 Ulike informasjonsmåter

3 I dag Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006

4 Det tradisjonelle samfunnet fram til den industrielle revolusjon, 1700 tallet Kommunikasjonen var forankret i lokalsamfunnets fellesskap. Kommunikasjonen hadde basis i dagliglivets hendelser. Budskapet og symbolbruken var nært knyttet til den virkeligheten de fleste kjente gjennom egen erfaring. Kommunikasjonen foregikk vesentlig mellom mennesker ansikt til ansikt. Spredning av informasjon var vanskelig fordi det ikke fantes formidlingsformer uavhengig av menneskelige budbringere.

5 Det tradisjonelle samfunnet fram til den industrielle revolusjon, 1700 tallet Kommunikasjonsbudskapet var tidsbundet. Lagret gjennom muntlig hukommelse Mottakeren måtte være til stede når kommunikasjonen fant sted. Skrivekunsten og etter hvert boktrykkerkunsten muliggjorde mer og mer mangfoldiggjøring og overlevering i skriftlig form. Det var likevel gjennom den industrielle revolusjon at den store medierevolusjonen ble noe som allmuen tok del i.

6 I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

7 Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv)  Kulturelt  Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

8 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

9 Mediene styrer det offentlig rom  Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde?  Medienes konstruksjon av virkeligheten  Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk  Livsstil & identitet (kundesamfunnet)  Underholdningsindustriens tidsalder jmfr. N.Postman Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker.  Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet)

10 Hvem er vi i samfunn med? Hvis alle mennesker på jorden i prinsippet er innenfor min kommunikative rekkevidde? Hvis jeg er i samfunn med alle? Da blir min kommunikative seleksjonskapasitet utsatt for alvorlig belastning.

11 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

12 Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

13 Kunnskapsdeling Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjons- samfunnet?

14 Vinnere og tapere? Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. Sentrale kompetanser:  Basiskompetanse (lese, skrive, regne)  Digital kompetanse og dannelse  Endringskompetanse  Kreativ kompetanse  Kunnskapsdelende kompetanse

15 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn  Forskjeller mellom skoler  Forskjeller mellom kommuner (ITU Monitor 2005)

16 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT?  Forskjeller mellom grunnskoler og videregående skoler  Ungd.trinnet 6,5 elever pr PC  Videreg.skole 2,5 elever pr PC Kilde: ITU Monitor 2005

17 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Mye kan tyde på at det i grunnskolen blir brukt svært liten tid ved PC-en i løpet av en vanlig skoleuke PC-bruken er også lite integrert i det faglige arbeidet. I 2003 ble det konstatert at 50% av elevene brukte datamaskinen mindre enn 1 time pr uke. God nyhet: Markant bedring i videregående skole??? (2005) Kilde: ITU Monitor 2003 og 2005

18 1. å kunne uttrykke seg muntlig 2. å kunne lese 3. å kunne uttrykke seg skriftlig 4. å kunne regne 5. å kunne bruke digitale verktøy Ny læreplan: Ny læreplan: Grunnleggende kulturelle verktøy

19 Den rød-grønne regjeringens plattform ”Regjeringen vil styrke satsingen på IKT og læremidler for øvrig i skolen. Skolene må få nok IKT-utstyr, og lærernes kompetanse må heves.” ”At alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett.” Kilde: Marit Synnevåg, samt Digital Skole Hver Dag 2005

20 mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell MEDIUM INDIVID VIRKNINGER SENDER MEDIUM BUDSKAP MOTTAKER VIRKNINGER

21 Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning Andre voksne Familie Andre medier Kamerater Fritids org. Skole Naboskap MEDIUMINDIVIDVIRKNINGER Grunnl.Innstilling Personlighetstype Mediekunnskap (Modell etter Brown 1986) Modell etter Brown 1986

22

23 Dataspill Barn kan ha stor glede av å spille dataspill. Det finnes mange flotte spill som både underholder og som lærer barna noe. Gi barna gode spillvaner!

24 Gleden ved konkurransen og mestring av dataspill har en større innvirkning enn volden. Det viser denne rapporten offentliggjort av Statens Filmtilsyn. Volden i enkelte dataspill har fått mange til å bekymre seg over påvirkningen spillene kan ha på barn og unge. - Dataspill er først og fremst en lek, sier forsker Faltin Karlsen ved universitet i Oslo, som har utarbeidet rapporten med støtte av Statens Filmtilsyn.

25 Rapportens hovedkonklusjoner:  -Opplevelsen av å spille et dataspill er kvalitativt forskjellig fra opplevelsen av å se film.  -Dataspilleren identifiserer seg i langt mindre grad med karakter og handling enn filmtilskueren.  -Dataspill er først og fremst en lek, og ikke en fortelling.  -Opplevelsen av voldselementer i spill er underordnet opplevelsen av spenning ved konkurranse og mestring av spillet.  -Dataspill er en svært sosial aktivitet.

26 Rapportens hovedkonklusjoner:  -Opplevelsen av å spille et dataspill er kvalitativt forskjellig fra opplevelsen av å se film.  -Dataspilleren identifiserer seg i langt mindre grad med karakter og handling enn filmtilskueren.  -Dataspill er først og fremst en lek, og ikke en fortelling.  -Opplevelsen av voldselementer i spill er underordnet opplevelsen av spenning ved konkurranse og mestring av spillet.  -Dataspill er en svært sosial aktivitet.

27 Gode råd: Vis interesse Ikke bruk TV- og dataspill som barnevakt. Spill gjerne sammen med barna dine. Ta også initiativ, og ikke bare si nei. Barn lærer også mye av å spille TV- og dataspill. Lær deg teknikken Barn er raske til å ta i bruk nye medier. Ikke la dem være de eneste spesialistene. Lær av barna, som lærer mye på skolen og av kamerater.

28 Ta ansvar Ikke la barna alene bestemme hvilke spill dere skal kjøpe. Vær klar over at spill også kan lastes ned fra Internett, og kopieres fra CD'er. Kopiering av spill er forbudt. Når barna har vært på besøk hos kompiser, så spør hvilke spill de har spilt. Vær tydelig Ikke alle spill er egnet for barn. Si klart fra hva du mener om spillene, og hvorfor barn ikke bør spille dem. Vær et forbilde for barna dine, også når det gjelder dataspill. Unngå voldsspill Styr unna spill der barn må bruke sverd, kniver, pistoler eller andre våpen mot menneskefigurer. Barn som får sansen for voldsspill når de er små, venter ikke 8-9 år før de prøver ut langt mer blodige og realistiske voldsspill.

29 Begrens tiden Barn blir fort hektet av spill. Innfør "spillfrie" soner i løpet av dagen eller uken. Gi barna en tidskonto hver uke som de kan bruke foran TV- eller dataskjermen. Spill i åpne rom Unngå å plassere datamaskin og TV-spill på barnerommet. Bruk heller en kjellerstue, en gang, eller en krok i stuen. Da har du mye større kontroll, og kan enklere veilede barna dine.

30 Skap alternativer Ikke la TV- og dataspill være den viktigste hobbyen til barna dine. Barn som kjeder seg hvis de ikke får spille, trenger flere spennende alternativer. Fysiske aktiviteter er bra for kroppen. Pass på sittestillingen Barn som sitter mye i ro foran en TV- og dataskjerm, kan få alvorlige ryggproblemer, og gi dem en dårlig utviklet motorikk. Begrens tiden foran skjermen, men pass også på at barna har en god sittestilling når de spiller. Snakk med andre foreldre Ikke la deg lure av at "alle andre får lov". Snakk med andre foreldre for å få greie på hvilke grenser de setter.

31 Dataspill det er fali det!

32 Barn og fjernsyn Fjernsynet er ikke barnas førstevalg Skandinaviske barn er minst opptatt av fjernsynet i Europa, viser en ny undersøkelse. Barna vil heller leke med vennene sine.  - Jeg synes det er gledelig at barna synes det er nesten like viktig å være sammen med venner som å se på fjernsyn, spille dataspill og surfe på internett, sier Stig Ryland, daglig leder i BarneVakten. Fjernsyn ikke førstevalg Undersøkelsen er gjort av TV-kanalen Jetix blant europeiske barn i alderen år. I europeisk sammenheng er det de skandinaviske barna som er mest opptatt av å bruke tid med vennene sine. Mens over 40 prosent av de spanske barna har TV-titting som førstevalg på fritiden er det bare i underkant av 18 prosent som sier det samme i Norge.

33 Nettvettregler Nettvettregler 1.Du må aldri fortelle noen du ikke kjenner på Internett hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på. 2.Ikke send bilder av deg selv. 3.Bruk en anonym e-postadresse når du surfer på Internett og chatter med folk du ikke kjenner. 4.Hvis du skal møte en person du har chattet med på Internett, må du ta med en voksen du stoler på. 5.Husk at personer du snakker med i en chat-gruppe ikke alltid snakker sant og lett kan lyve på alder. 6.Du skal ikke svare hvis du får skummel e-post eller blir redd når du chatter. Si fra til en voksen og bytt gjerne e-postadresse. 7.Når du skal laste ned spill eller lignende, gjør det sammen med en voksen. 8.Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med Redd Barna eller tips politiet: https://www.tips.kripos.nohttps://www.tips.kripos.no Kilde: Redd Barna

34 Nettvettregler for foreldre 1.Det er lurt å ha datamaskinen i et fellesrom og vær gjerne i nærheten når barna bruker Internett. 2.Introduser Internett for barna dine ved å finne gode nettsider. 3.Blir enige om noen regler for barnas internettbruk. 4.Forklar barna at de må være forsiktige med å gi fra seg personlig informasjon og bilder, og gjerne ikke uten din godkjenning. 5.Ikke la barna treffe nye nett-venner alene. 6.Forsøk å lære barna at de skal være kritiske til den informasjonen de finner på nettet. Ikke alle nettsteder er hva de utgir seg for å være. Vis interesse og diskuter informasjonen barna finner. 7.Diskuter god nettskikk med barna og ha en realistisk oppfatning av hva de bruker nettet til. Minn om at alt som er mulig via nettet ikke er lov. 8.Du kan bruke forskjellige filtre som blokkerer tilgang til uønskede sider. 9.Sørg for at datamaskinen har brannmur og antivirusprogram og lær deg selv mest mulig om Internettsikkerhet. 10.Rapporter til Politiet ( https://www.tips.kripos.no ) om informasjon du finner på nettet som du tror kan være ulovlig.https://www.tips.kripos.no Kilde:

35 For flere nettvettregler se:


Laste ned ppt "Barns datahverdag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google