Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mer velferd for skattebetalernes penger? Erfaringer fra pilotprosjekt i Jernbaneverket Den nasjonale veikonferansen – 07.04.2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mer velferd for skattebetalernes penger? Erfaringer fra pilotprosjekt i Jernbaneverket Den nasjonale veikonferansen – 07.04.2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mer velferd for skattebetalernes penger? Erfaringer fra pilotprosjekt i Jernbaneverket Den nasjonale veikonferansen –

2 Mer velferd for skattebetalernes penger?2 Jernbaneverket – Hvorfor er vi her? for togselskaper, reisende og transportbrukere.  Jernbaneverket skal tilby et sikkert og funksjonelt jernbanenett med et effektivt og sikkert trafikksystem og med god tilgjengelighet for togselskaper, reisende og transportbrukere.  Jernbaneverket er en etat underlagt Samferdsels- departementet – en del av den norske stat  Jernbaneverket er en bruttobudsjetterende etat  Jernbaneverket er en av de 10 pilotene for periodisert regnskap

3 Mer velferd for skattebetalernes penger?3 Offentlig kontra privat tjenesteyting  I teorien skal ► Private selskap maksimerer profitt innenfor gitte priser ► Offentlig tjenesteyting skal maksimere samfunnsnytten innenfor gitte bevilgninger Dette kan i teorien transformeres til maksimering av profitt innenfor gitte priser – les stykkpriser  Teori er en ting - praksis noe annet ► Både privat og offentlig virksomhet har ofte flere ulike mål Kvalitetsmål HMS ► Sammenheng mellom resultater og ressursinnsats kan ikke alltid uttrykkes ”matematisk”

4 Mer velferd for skattebetalernes penger?4 Politiske mål for samferdsel  Et sikkert transportsystem ► Nullvisjon for antall hardt skadde og drepte  Mer miljøvennlig bytransport ► Jernbanen er viktig i kollektivtrafikken  Bedre framkommelighet i og mellom regioner ► Utvikle levedyktige distrikt ► Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder ► Dekke næringslivets behov  Et mer effektivt transportsystem ► For brukerne ► For skattebetalerne  Tilgjengelighet for alle

5 Mer velferd for skattebetalernes penger?5 JBVs strategier - Struktur og begreper Jernbaneverkets viktigste mål Hovedmål Innsatsområder Måleparametere Strategiske tiltak Parametere som måler utviklingen innenfor hvert hovedmål Tiltak/aktiviteter som må iverksettes for å nå hovedmålene Skal sikre en balansering av krav og forventningene til Jernbaneverkets virksomhet

6 Mer velferd for skattebetalernes penger?6 Innsatsområder (Perspektiver)

7 Mer velferd for skattebetalernes penger?7 Måling av JBVs prestasjoner Innsats- faktorer Produksjons- prosesser PrestasjonerEffekter Resultat  Jernbaneverket er en tjenesteleverandør ► Kjernevirksomheten (Sportilgangstjenesten) prises ikke Vanskelig å sette objektive kriterier kriterier for effektivitet til systemet som sådan oMangler verdsetting gjennom pris oUklart hvordan produksjonsvolum skal måles Prestasjonene må sannsynligvis måles ut fra brukerundersøkelser og vurderes opp mot kostnader ► Jernbaneverket leverer også andre tjenester hvor det i dag finnes et marked Stasjons- og terminaltjenester Elektrisk energi til togtrafikken Telefonitjenester – basert på GSM-R Internett – basert på GSM-R, IP-nett + andre

8 Mer velferd for skattebetalernes penger?8 Styringsdialog med SD  Forrige regjering ønsket konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av infrastrukturen ► Da ”løser” markedet selv produktivitetsspørsmålet  Nåværende regjering ønsker i mindre grad konkurranseutsetting ► Stor fokus på effektivitetsmåling av drift og vedlikehold av infrastrukturen ► Jernbaneverkets egen produksjon skal være like effektiv som aktuelle entreprenører Uten dokumentasjon for dette vil full konkurranseutsetting være aktuelt også for de ”rød-grønne”  Et mer uttalt ønske om å se resultater og ressursbruk i sammenheng ► Høsten 2005 og våren 2006 ble SD og JBV enige om et ”målekort”

9 Mer velferd for skattebetalernes penger?9 Målekort – JBV vis á vis SD

10 Mer velferd for skattebetalernes penger?10 Periodisert regnskap  Statlige etater skal ikke drive profittmaksimering, men skape størst mulig samfunnsnytte innenfor gitte bevilgninger  De statlige standardene for periodisert regnskap er noe forskjellig fra NRS ► For vurdering av eiendeler er det få eller ingen forskjell ► De største forskjellene er knyttet til finansieringen og resultatdisponeringen Ingen egenkapital Investeringsbevilgningen er å anse som forskuddsbetaling av framtidige tjenester – såkalte forpliktelsesmodellen ► Forpliktelsesmodellen får også implikasjon på inntektsføringen av bevilgningene til drift og vedlikehold

11 Mer velferd for skattebetalernes penger?11 Erfaringer og egne synspunkter  En kapitalintensiv virksomhet som statlig infrastruktur bør ha: ► Et resultatbegrep som lett fortalte om drift og vedlikeholdsbevilgningene også dekker avskrivningskostnadene Et positivt resultat vil være en indikasjon på at drifts- og vedlikeholdsbevilgningen i det minste dekker avskrivningene ► Intensiver i selve resultatmodellen for effektiv drift Forpliktelsesmodellen tilslører da resultatet i prinsippet går i null enten man gjør en god eller dårlig jobb  Jernbaneverket bruker derfor internt og ovenfor Samferdselsdepartementet en alternativ resultatframstilling

12 Mer velferd for skattebetalernes penger?12 Positive erfaringer  De positive erfaringene er knyttet til den interne styringen  Benytter kun periodisert regnskap internt  Kontant-/bevilgnings- regnskapet håndteres sentralt i økonomiavdelingen  Riktig kostnadsbegrep ► Data blir sammenliknbare på tvers av organisasjonen, over tid og med eksterne

13 Mer velferd for skattebetalernes penger?13 Benchmarking – et eksempel  Fire forhold som må tas med i vurderingen ► Overheadskostnader ► Arbeidsgivers andel av tjenestepensjon ► Fortjenestemarginer ► Oppdragets størrelse Svillebytte – Kroner pr. sville

14 Mer velferd for skattebetalernes penger?14 Nøkkeltall – et eksempel Totalkostnader – Kroner pr. togkilometer

15 Mer velferd for skattebetalernes penger?15 Resultat (mill. kr.)

16 Mer velferd for skattebetalernes penger?16 Kostnadsfordeling

17 Mer velferd for skattebetalernes penger?17 Balanse (mill.kr)

18 Mer velferd for skattebetalernes penger?18 Et lite hjertesukk  Har man i Bevilgningsreglementet overtolket Grunnloven ► Det er kun punktene a og e hvor Grunnloven gir en tidsbegrensning ► De øvrige har ikke en slik tidsbegrensning Grunnlovsfedrene gjorde vel dette bevisst?  ”at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer” ► NOU 2003: 6 ”Hva koster det?” fastslår at de ikke er noe i veien for å fatte budsjettvedtak med konsekvenser for flere år  Innen EU arbeides det for at infrastruktur- forvalter innen jernbane skal ha minst 3-års økonomisk rammeavtale med de myndighetene som fastlegger ► Kvalitetsnivåer ► Effektivitetskrav  Med et periodisert regnskap og budsjett (gjerne flerårig) får man et bedre formelt og konstitusjonelt grunnlag for en bedre og mer effektiv jernbane Grunnlovens § 75. Det tilkommer Storthinget: a. at give og ophæve Love; at paalægge Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder, som dog ikke gjælde udover 31te December i det næst paafølgende Aar, medmindre de af et nyt Storthing udtrykkelig fornyes; b. at aabne Laan paa Rigets Kredit; c. at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen; d. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer; e. at bestemme, hvor meget aarlig skal udbetales Kongen til hans Hofstat, og at fastsætte den kongelige Families Apanage, som dog ikke maa bestaa i faste Eiendomme;

19 Mer velferd for skattebetalernes penger?19


Laste ned ppt "Mer velferd for skattebetalernes penger? Erfaringer fra pilotprosjekt i Jernbaneverket Den nasjonale veikonferansen – 07.04.2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google