Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Identitet og subkultur SAM 1 Forelesning 21.oktober 2009 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Identitet og subkultur SAM 1 Forelesning 21.oktober 2009 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Identitet og subkultur SAM 1 Forelesning 21.oktober 2009 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes

2 Sentrale teorier i forbindelse med identitet og subkultur: George Herbert Mead George Herbert Mead Zygmunt Bauman Zygmunt Bauman Anthony Giddens Anthony Giddens Ulrich Beck Ulrich Beck Erving Goffman Erving Goffman Thomas Ziehe Thomas Ziehe Pierre Bourdieu Pierre Bourdieu Sarah Thornton Sarah Thornton Paul Willis Paul Willis Anne Krogstad Anne Krogstad Dick Hebdige Dick Hebdige

3 IDENTITET Evne til refleksjon Evne til refleksjon Selvobjektivering Selvobjektivering Fortolkning Fortolkning Valg av strategier og sosiale identiteter Valg av strategier og sosiale identiteter Identitet skapes, er ikke (bare) konsekvens! Identitet skapes, er ikke (bare) konsekvens!

4 Stil.

5 KATEGORISERING Vi – de andre Vi – de andre Markering av tilhørighet og avstand Markering av tilhørighet og avstand Stil Stil Symboler Symboler Holdninger Holdninger Handlinger Handlinger

6 Symboler.

7 GEORGE HERBERT MEAD ( ) ( ) Selvet Selvet Jeg – meg Jeg – meg Fokus på samspill (relasjoner og interaksjon) Fokus på samspill (relasjoner og interaksjon) Stor flerfaglig innflytelse Stor flerfaglig innflytelse Mikroorientert Mikroorientert

8 Anthony Giddens Tilskrevne roller --> etablering & utvikling av selvbiografiske fortellinger Tilskrevne roller --> etablering & utvikling av selvbiografiske fortellinger Det refleksive selvet Det refleksive selvet Intimitetens transformasjon Intimitetens transformasjon Identitetskonstruksjon Identitetskonstruksjon Valg av seksualitet Valg av seksualitet Livsstil Livsstil

9 Ulrich Beck Risikosamfunnet vs klassesamfunnet Risikosamfunnet vs klassesamfunnet Risiko før: personlig Risiko nå: global Risiko før: personlig Risiko nå: global Synlighet Synlighet Fordeling av risiko – risikoutsetting Fordeling av risiko – risikoutsetting Moderniseringsprosessen: refleksiv Moderniseringsprosessen: refleksiv Trusselfellesskap/-skjebne Trusselfellesskap/-skjebne Ekspertuttalelser Ekspertuttalelser

10 Zygmunt Bauman FAST MODERNITET: FAST MODERNITET: Klasse, nasjon, kjønn Klasse, nasjon, kjønn Produsentrolle Produsentrolle Identitet avhengig av gruppetilhørighet Identitet avhengig av gruppetilhørighet Ytelse Ytelse FLYTENDE MODERNITET: FLYTENDE MODERNITET: Marked og forbruk Marked og forbruk Konsumentrolle Konsumentrolle Identitet avhengig av egen dyktighet Identitet avhengig av egen dyktighet Nytelse Nytelse

11 Mer om Baumans identitetsteori Garderobefellesskap Garderobefellesskap Turistholdninger til livet Turistholdninger til livet Umiddelbar behovstilfredsstillelse Umiddelbar behovstilfredsstillelse Forbruksnormer, også f.eks kjærlighet (”Kundetilfredshet, ellers opphører avtalen”) Forbruksnormer, også f.eks kjærlighet (”Kundetilfredshet, ellers opphører avtalen”) Få, dype forhold  mange, overfladiske kontakter Få, dype forhold  mange, overfladiske kontakter

12 Erving Goffman Hverdagsritualer Hverdagsritualer Interaksjonsritualer Interaksjonsritualer Backstage/frontstage Backstage/frontstage Substansielle vs seremonielle regler Substansielle vs seremonielle regler Når skjulte regler brytes, blir de synlige Når skjulte regler brytes, blir de synlige

13 Thomas Ziehe Refleksivitet Refleksivitet Kulturell fristilling Kulturell fristilling Gjørbarhet Gjørbarhet Individualisering Individualisering Mulighetshorisonter Mulighetshorisonter

14 Identitetskonstruksjonen starter tidlig….

15 Pierre Bourdieu Nøkkelbegreper: Habitus Habitus Felt Felt Kapital Kapital Rom Rom Doxa Doxa

16 FELT Områder av samfunnet Områder av samfunnet Uavhengig av tid og rom Uavhengig av tid og rom Kamper om definisjon av feltets grenser Kamper om definisjon av feltets grenser Etablerte vs nykommere Etablerte vs nykommere B. studerte bl.a. følgende samfunnsområder som felt: kunst- og kulturproduksjon, forbruk, yrkesvalg, juss, byråkrati, religion, journalistikk, organisasjonsliv, idrett B. studerte bl.a. følgende samfunnsområder som felt: kunst- og kulturproduksjon, forbruk, yrkesvalg, juss, byråkrati, religion, journalistikk, organisasjonsliv, idrett Skille produksjon vs konsumpsjon Skille produksjon vs konsumpsjon

17 HABITUS Kroppsliggjorte disposisjoner Kroppsliggjorte disposisjoner Dypstruktur, dvs kan ikke direkte iakttas Dypstruktur, dvs kan ikke direkte iakttas Ikke determinerende! Sitter dypt, men kan endres. Ikke determinerende! Sitter dypt, men kan endres. Livsstil er det manifeste uttrykket for habitus Livsstil er det manifeste uttrykket for habitus Hexis = måten man fører kroppen på (han beskriver f.eks bønder på ball) Hexis = måten man fører kroppen på (han beskriver f.eks bønder på ball)

18 ROM Et underliggende system av sosiale forskjeller Et underliggende system av sosiale forskjeller Multidimensjonalt Multidimensjonalt Plassering i det sosiale rom har betydning for sannsynlige sosiale baner Plassering i det sosiale rom har betydning for sannsynlige sosiale baner Mentale strukturer svarer til det sosiale rom, dvs preget av hvor i rommet man selv befinner seg Mentale strukturer svarer til det sosiale rom, dvs preget av hvor i rommet man selv befinner seg

19 DOXA = kunnskap som blir tatt for gitt = kunnskap som blir tatt for gitt Ortodokse: de som forsvarer doxa, de ”rettroende” Ortodokse: de som forsvarer doxa, de ”rettroende” (Ortodoksi = et rett/herskende syn) (Ortodoksi = et rett/herskende syn) Feltets historie viktig for å formidle hva som gjelder, det underforståtte, doxa Feltets historie viktig for å formidle hva som gjelder, det underforståtte, doxa Sammenheng med makt Sammenheng med makt

20 KAPITAL Økonomisk kapital Økonomisk kapital Sosial kapital Sosial kapital Kulturell kapital Kulturell kapital Symbolsk kapital Symbolsk kapital Feltspesifikk kapital Feltspesifikk kapital

21 Sosial kapital Kontakter Kontakter Tilknytning Tilknytning Vennskap Vennskap Nærmiljø Nærmiljø Sosiolekt Sosiolekt

22 Kulturell kapital Akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller, f.eks kunnskaper, språk, ideer, verdier, vaner Akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller, f.eks kunnskaper, språk, ideer, verdier, vaner Symbolsk karakter Symbolsk karakter Stor betydning for reproduksjon av ulikhet Stor betydning for reproduksjon av ulikhet Distinksjoner opprettholdes ved at ulike grupper har ulik smak Distinksjoner opprettholdes ved at ulike grupper har ulik smak Utdanningskapital: den attesterte formen for kulturell kapital Utdanningskapital: den attesterte formen for kulturell kapital

23 Eksempel: Bourdieu om utdanning Utd = Attestert form for kulturell kapital Utd = Attestert form for kulturell kapital Skolen reproduserer sosial ulikhet (sosial bakgrunn + kjønn disponerer for en spesiell posisjonering) Men: NB! Ikke deterministisk! Skolen reproduserer sosial ulikhet (sosial bakgrunn + kjønn disponerer for en spesiell posisjonering) Men: NB! Ikke deterministisk! Utdanningssystemet sikrer gjenkjennelse av kulturell kapital opprettholdelse av et symbolsk klassifiseringssystem Utdanningssystemet sikrer gjenkjennelse av kulturell kapital opprettholdelse av et symbolsk klassifiseringssystem

24 Symbolsk kapital ”En hvilken som helst egenskap (hvilken som helst form for kapital; fysisk, økonomisk, kulturell, sosial) som oppfattes av sosiale aktører med persepsjonskategorier som er slik at de er i stand til å kjenne den (til å oppfatte den) og til å anerkjenne den, til å gi den verdi.” Bourdieu: Symbolsk makt (1996: 61)

25 Feltspesifikk kapital Innsidere vs utenforstående Innsidere vs utenforstående Egenskaper verdsettes ulikt i ulike felt Egenskaper verdsettes ulikt i ulike felt f.eks juridisk kapital følger en annen logikk enn militær kapital, sier B. f.eks juridisk kapital følger en annen logikk enn militær kapital, sier B. Jf Sarah Thornton: Subkulturell kapital Jf Sarah Thornton: Subkulturell kapital Jf Anne Krogstad: Deskriptive vs regulative symbolsystemer Jf Anne Krogstad: Deskriptive vs regulative symbolsystemer

26 Gry Paulgaards artikkel Stedstilhørighet Stedstilhørighet Mental radius Mental radius Ytre sett: økt likhet? Ytre sett: økt likhet? Indre sett: dyp forankring til sted Indre sett: dyp forankring til sted ” Identitetskonstruksjon er et relasjonelt prosjekt, enten det dreier seg om individuelle eller kollektive identiteter.” ” Identitetskonstruksjon er et relasjonelt prosjekt, enten det dreier seg om individuelle eller kollektive identiteter.”

27 VIKTIGE BEGREPER Refleksivitet Refleksivitet Kulturell kompetanse Kulturell kompetanse Kapitalformene Kapitalformene Subkultur Subkultur Trender Trender Paradigme Paradigme Identitetskonstruksjon Identitetskonstruksjon


Laste ned ppt "Identitet og subkultur SAM 1 Forelesning 21.oktober 2009 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google