Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teater for små barn F2C høsten 2009 Hege Hansson.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teater for små barn F2C høsten 2009 Hege Hansson."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teater for små barn F2C høsten 2009 Hege Hansson

2 Teater for barn  Spilt av voksne  Tilpasset målgruppas erfaringsbakgrunn og interesser  Bekrefte og berike barns fantasiverden, invitere til lek og teatral kommunikasjon

3 Hvorfor teater for de yngste?  Hvorfor ikke? De er mange, mange, mange….  Det skapes ikke så mye kunst for de yngste barna, lite tilbud  Trenger også tilbud om gode, meningsfulle, estetiske opplevelser. Inntrykk som kan gjøres til uttrykk i deres egen lek, og bearbeides til deres eget stoff  Ta barna på alvor, anerkjenne deres uttrykksform gjennom estetisk form  Stimulere til fantasi og skapertrang  Opplevelse og følelsesmessig stimulans  De voksne (førskolelærerne) trenger trening/øvelse i å skape form og til å formidle til denne aldersgruppen

4 Teater forutsetter  Visjon og vilje  Fysiske handlinger i rom  Kommunikasjon - bevissthet - evne - vilje

5 Om igjen…..  Å ”treffe” sitt publikum: gjenopplevelse av tidligere følelsesladede opplevelser  Teatrets symbolspråk er en impuls til den enkeltes private erfaringsverden  Gjenklang og gjenkjennelse

6 Det magiske mellomrommet  Barnets erfaringsverden og teatrets ulike elementer møtes og smelter sammen

7 De minste barna  Betraktører (betrakter + aktør = betraktør) Lise Hovik

8 Teater og lek – noen forskjeller  Klart skille mellom de som agerer i et spillerom og de som er tilskuere  Forestillingen er bevisst på hvordan de ulike kunstneriske virkemidlene skal gi et helhetlig uttrykk  Mål: nå fram til tanker og føleleser hos et publikum  Teatret benytter bevisst bruk av scenografi, bevegelse, tempo, rytme, dynamikk, kostymer, lys, lyd osv for å gi et helhetlig kunstnerisk uttrykk som underbygger innholdet og budskapet  Lekens innhold og form er intuitivt og er ikke ment for et publikum  Faith G. Guss: teaterkunst og lekekunst: ekko mellom to magiske rom

9 Teater og lek – noen likheter  Teater for barn er som et speilbilde av barns lek (Faith G. Guss)  Barna i leken og aktørene i teatret (dere) omformer virkeligheten ved at vi dikter opp situasjoner, agerer i rolle, forvandler her og nå-rom til tenkte steder, og bruker materialer og rekvisitter til å representere virkelige gjenstander

10 Lek som dramaturgisk veiviser  Improvisasjon  Fiksjonskapende prosesser  Formskapende prosesser  Den deltakende funksjonen

11 Dramatisk lek og fiksjon  ”Barn som leker rollelek, kjenner allerede ubevisst til teatrets forvandlingshemmeligheter” (Guss 2003)

12 Fiksjonens mottakere og medskapere  Det sensoriske  Det artistiske  Det fiksjonelle (fra Dramaturgi. Forestillinger om teater s. 183/184)

13  ”Godt teater for barn skal jo etter mine egne begreper være godt teater for alle, med rom for meddiktning og rom for å skape egne indre bilder og assosiasjoner” (Bruna Molin Bruce om Betty Borte- forestillingen fra 2001)

14  Barn er opptatt av det vi er opptatt av, men på en annen måte. Spørsmålet for oss blir: hvordan kommunisere med de minste?

15 Teater for de yngste barna  Fabel, figur, tid og rom – opplever de minste dette annerledes enn de større barna?  Andre krav til dramaturgien/måten å teaterfortelle på  Andre behov i kommunikasjonen mellom scene og sal  Forestillingens ulike plan: på et plan handler det for eksempel om en reise, på et annet plan om relasjonen mellom rollefigurene  Det krever at vi vet noe om barns følelsesmessige og estetiske utvikling  Voksne kan tenke på liksom, for barnet må tanken konkretiseres gjennom handling og agering

16 Teater for de yngste barna, forts.  Innhold og form som barnet kjenner seg igjen i, f.eks måten figurene beveger seg på, sanser, reagerer, handler, hva figurene er opptatt av, måter å takle utfordringer og farer på  Tid i forestillingen: nok tid til å dvele ved, ta inn, oppfatte det som skjer.  Forhold mellom spenning og avspenning – variasjon i tempo og rytme  Gjentakelser

17 Teater for de yngste barna forts.  Når og hvor begynner forestillingen?  Etablere kontakt med publikum – når?  De yngste barna har kropp, sanser, følelser som sitt viktigste språk – dette stiller andre krav til kommunikasjonsmåtene  En kjede av handlingssekvenser; ikke nødvendigvis konflikt, klimaks, store vendepunkt  Noen stikkord: herming, gjentakelse, lyder, bevegelse, humor, det kjente – men gjerne på en ny og ukjent måte

18  Forholdet mellom å forstå og å oppleve  Forholdet mellom det konkrete og det abstrakte  Forholdet mellom det logiske og det avbrutte  Forholdet mellom det fysiske språket og det verbale

19 Evt. hindringer for at budskapet skal nå frem til barna  For abstrakt, handling gjennom replikker og sang  For mye skjer på en gang, manglende styring av publikums fokus  For mange roller  Skremmende innslag kan blokkere  For høyt tempo  Mangel på rollefigurer å identifisere seg med  Skuffelse og irritasjon over at skuespillerne ikke tar hensyn til de svar de får  For mange ord, for lange verbale partier  Innhold og form drar ikke i samme retning  For mye/for lite blikkontakt  For mange detaljer på scenen og i spillet  Feil plassering av publikum; for høyt eller for lavt

20  Godt teater for barn skapes av engasjerte voksne. Hva betyr det dere vil formidle og måten dere gjør det på for dere? Hvorfor er det viktig å fortelle nettopp dette og nettopp på denne måten?  Godt teater for barn skapes av voksne som har kunnskap om og engasjement i barns lek, og utviklingsnivået hos barnet  Å skape og formidle kunst for barn er krevende estetisk arbeid og vilje til å gå inn i relasjoner. Vilje til å bety noe for barns liv her og nå. (Ivar Selmer Olsen i artikkelen ”Om det unyttiges nødvendighet”)

21 Forestillingstekst  Omfatter alle teatrets elementer. Forestillingen sees som en montasje av ulike handlinger: det man sier, måten man sier det på, de fysiske handlinger, lyset, rytmen, intensiteten og endringer i rommet. Skuespillernes relasjoner seg i mellom og deres forhold til rommet, til lyset og til publikum inngår også i den totale forestillingsteksten (Exe Christoffersen 1986)

22 Scenerommet og deltakelse  Organisering av scenerommet  Organisering av publikum/plassering Se utdeling

23 Dere: som studenter og som førskolelærere  Dramatikere  Skuespillere  Scenografer  Regissører  Dramaturger  mm

24 Arbeidsmetode  Impulsmateriale  Kunnskap om små barn og om dramatisk lek  Fra improvisasjon - til bevisst og fastlagt form  Devising-prosess: en kollektiv teaterprosess

25  Videopptak?


Laste ned ppt "Teater for små barn F2C høsten 2009 Hege Hansson."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google