Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Er det mulig å bli så god etter bare et halvt år? Erfaringer fra prosjektet ”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Er det mulig å bli så god etter bare et halvt år? Erfaringer fra prosjektet ”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor."— Utskrift av presentasjonen:

1 Er det mulig å bli så god etter bare et halvt år? Erfaringer fra prosjektet ”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor

2 Teoretisk referanseramme Gjems (1995): Veiledning i profesjonsgrupper Hoel, L.T og Haugaløkken, O.kr responsgrupper som læringsressurs i arbeidet med mapper. I:Dyste og Engelsen: Mapper som pedagogisk redskap. Skagen,Kaare (red.) (2004):I veiledningens landskap Stålsett,Unn (2006): Veiledning i en lærende organisasjon. Universitetsforlaget. Næss, Rakel K.R. (2007): Student veileder student. Rapport 4/2007. Høgskolen i Vestfold (15)

3 Øhra, M. (2006): Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. Artikkel i: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Taasen, Havnes og Lauvås (2004): Mappevurdering- av og for læring Ulleberg (2004): Kommunikasjon og veiledning Lauvås og Handal (2000 og 2004):Veiledning og praktisk yrkesteori Wittek,Line Om undervisning og æring.I: Helge Stømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per auvås (red) Når LÆFING er det VIKTIGSTE.

4 Prosjektets mål: Gjøre erfaringer med studentveiledning gi studentene veiledningspraksis i utdanningen få studentene til å jobbe med formativ vurdering, herunder egenvurdering og vurdering av andre. få studentene til å dele kunnskaper og være mer deltakende i læringsmiljøet (jf. Det sosiokulturelle læringsperspektivet) gi studentene meddbestemmelse i eget studie

5 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet ”IKT og nye læreprosesser” i år 2000 Transparente læreprosesser (Øhra 04) Mappevurdering, et redskap for læring og ikke bare en eksamensform ( Taasen, Havnes og Lauvås, 2004) Det sosiokulturelle læringssynet Kvalitetsreformen. Rammeplan for lærerutdanningen LK-06

6 KUNNSKAPSLØFTET 2006 Økt fokus på tilpasset opplæring Varierte arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Metodefrihet Formativ vurdering Økt fokus på samarbeid skole-hjem

7 Veiledning Inger Ulleberg (2004) hevder at begrepet veiledning ikke er avgrenset og definert en gang for alle, og at beslektede begreper kan være rådgiving, konsultasjon og coaching. Skagen(2004) ser at den som prøver å finne frem til en klar og entydig definisjon på veilednings- og rådgivingsbegrepet, vil møte mange skuffelser

8 Likheter for veiledning og rådgiving 1.Begge er bygget på frivillighet 2.Ansvar for endring ligger hos rådsøker 3.Rådgivers ansvar blir å legge prosessen til rette, å lede prosessen og å fullføre prosessen 4.Rådgiver/veileder må være bevist sitt ansvar som modell for den som søker hjelp

9 Veiledning Veiledning er mye mer en ren metodikk Når vi veileder driver vi differensiering elevsamtalen blir viktig:  Hvilke mål har du nådd  Hvilke mål har du ikke nådd  Hva hindret deg i å nå målene?  Tre ting som kan hjelpe meg til å nå målene

10 Studentuttalelser: ” For meg blir veiledning noe av det viktigste for meg som lærer” (studentrefleksjon 2008) ”En elev sa det så fint i et intervju: ”veiledning er å lede meg på rett vei”. Hvordan gjør man så det?” (studentrefleksjon 2008)

11 ”Stortingsmelding 16. sier også at Norge er det landet som gir mest lekser, men som i minst grad gjennomgår den (st.meld 16).Erfaringer jeg har gjort meg i praksis, bekrefter dette. Gjennomgang av lekser er ikke prioritert. Dette stiller jeg meg undrende til. Føler elevene mening i å gjøre lekser dersom de ikke gjennomgås? Er dette god veiledning? (Studentrefleksjon 2008)

12 Lærerollen Er mangel på tydeliggjøring utdanningssystemets store problem? Elevene vil ha lærere som er opptatt av dem og deres læring. Lærere som deler med elevene hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. læreren må styrke sin rolle som veileder og tilrettelegger

13 Ulike veiledningsmodeller Ulike teoretiske syn på hvordan veiledning bør foregå. Henger ofte sammen med ulikt syn på kunnskap. Handal og Lauvås- refleksjonsmodellen. Kaare Skagen- håndverksmodellen

14 STUDENT VEILEDER STUDENT Egenvurdering og vurdering av andre meget sentrale begrep utvikle ferdigheter knyttet til vurdering og refleksjon over egen læring. Dersom vi regner oss selv som eksperten som gir det rette svaret, og derav gir den beste veiledningen, kan det være vanskelig å få medstudentvurdering til å fungere.

15 Refleksjon Refleksjon er å kaste tanken tilbake på noe (Søndenå, 2004) Få elevene til å kunne foreta egenvurdering og vurdering av andre. Legger skolen til rette for at elevene skal lære seg å sette ord på egne opplevelser? Våger vi å ikke kontrollere elevens tenkning? Få tak i ”taus kunnskap” Pedagoger/elevene oppdager sine egne tanker. Kan føre til økt selvtillit og bevissthet

16 Hoel og Haugalkken (2003) hevder at når studentene går inn som veiledere for hverandre vil metaperspektivet på språk og tekster bli skjerpet Line Wittek (2006) hevder at metakognisjon, er viktig for læring

17 Formativ og summativ vurdering Summativ vurdering baserer seg på en avsluttende vurdering Formativ (underveis) vurdering baserer seg på å gi tilbakemeldinger underveis i studieforløpet. Det blir da viktig å gi studentene kompetanse i å vurdere eget utviklingsforløp frem mot den summative vurderingen.

18 Studentrefleksjon 2008 ”Noe som ikke er så vanlig er å la elevene vurdere hverandres arbeider. Hvis elevene ble gitt opplæring i vurdering, kunne de rettet hverandres oppgaver. Fordelen med dette er flere. Eleven får en ny innfallsvinkel til lærestoffet, de må gjøre en kritisk vurdering av det som er presentert, og får derfor en ny innfallsvinkel til å lære seg stoffet. Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring.(LK06:33). Men kanskje dette også vil gjelde for eleven som skal veilede? Ett sentralt poeng i tilpasset opplæring er å bevisstgjøre elvens på hans læringsstrategier. Gjennom å veilede andre kan man bli bevist sine egne strategier.”

19 Kriterier det ble veiledet etter Studentene bestemte disse kriteriene å veilede etter: Er det en rød tråd gjennom oppgaven? Blir problemstillingen drøftet og besvart Bruk av begreper, faguttrykk og språk Er teorien relevant og knyttes den godt nok inn i oppgaven? Har dere noe teori å anbefale? Kilder: Kan man finne ut ”hvem som sier hva i oppgaven”. Er kildene korrekt oppgitt? Se også på litteraturlisten. Gi minst to positive og to kritiske kommentarer på hele oppgaven

20 Studentuttalelse om prosjektet Uttalelse om kunnskapsdeling fra 2.års-studenter gruppeprodukt: ”I vårt prosjekt kan vi se at disse digitale mappene gjør det enklere å utvikle et godt læringsmiljø i samarbeid med 1. klasse studentene. Det er viktig at vi kan til enhver tid gå inn å se på deres produkter, og ikke være avhengig av å få tilsendt oppgaven på for eksempel e- mail eller papirform. Det gjør det dessuten også enklere for førsteårsstudentene å kunne gå inn på våre digitale mapper og tilegne seg lærdom fra disse.”

21 Studentuttalelse om prosjektet Dette prosjektet ble i mine øyne vellykket. Jeg har fått en hel del kunnskap om det å veilede og forhåpentligvis har 1.klasse lært noe av de innspillene jeg kom med både som lærerstudent og senere ferdigutdannet lærer trur jeg det er viktig å være flink på det å veilede og det på å ta imot veiledning.

22 Studentuttalelse om prosjektet Vi er ganske ferske i gruppearbeidet og oppgaveskriving, derfor veldig fint å få innspil fra andre studenter. Og siden de bare har hatt pedagogikk et halvt år mer enn oss, så snakker vi same språket. De hadde gjort en veldig grundig jobb, og veiledningen vi fikk hjalp oss til å gjøre oppgaven mye bedre”

23 Studentuttalelse om prosjektet ”Jeg ble en av de som observerte. Bla på en måte litt lettet fordi jeg ikke følte jeg hadde kompetanse nok. Men når veiledningen begynte så jeg at det ikke var så skummelt som jeg hadde trodd (…) Selv om jeg kun satt å så på, var det svært lærerikt (…) Til neste gang vil jeg være en som snakker i veiledningen, for nå har jeg en erfaring å gå ut i fra.

24 HVA BETYR KOMMUNIKASJON, LÆRING OG RELASJONER FOR VEILEDNING?

25 Hva er læring? Læring er sett på som relativt varige endringer av atferd med bakgrunn i tidligere erfaringer. Læring er forandring (Paul Moxnes, 1986) Hvordan skjer læring? Tradisjonelt syn på kommunikasjon: en sender, et budskap, et medium, en mottaker.

26 Læring og kommunikasjon Brevet og telefonen, det første som skilte kropp og kommunikasjon i moderne tid Nye måter å lære og kommunisere på: nettchatting,SMS osv. Lærer vi ulikt når kroppen ikke deltar i samtalen/veiledningen?

27 Samtaleteknikk Når jeg mottar tilbakemeldinger- unngå å argumentere med avsender Når jeg gir tilbakemeldinger- få samtalen ned på et jeg ”nivå” Samarbeid  Undre oss sammen  Skape allianser  Kunnskapsdeling

28 Samtaleteknikk Enhver samtale bør avsluttes med at rådgiver oppsummerer viktige momenter og sjekker ut med rådsøker om det er samsvar mellom oppfatningene til rådgiver og rådsøker. Eks: ” har jeg forstått deg riktig når jeg …… En oppsummering kan bidra til å skape klarhet, oversikt, bevisstgjøring og kan være ansvars avklarende.

29 SELVINSTRUKSJON Pedagogen skal være både formidler, tilrettelegger, veileder Når forsvaret er nede kommer det ubevisste fram (stress) ”å være redd seg selv” vises tydelig gjennom kroppsspråk Viktig å vite egne + og – i en veiledningssituasjon Sett grenser, lær av andre som er flinke til å si nei Hvit hva du vil på jobben

30 RÅD TIL DEN SOM VIL HJELPE ANDRE: Søren Kirkegaard 1859 At man når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må passe på at finde han der han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst (…)


Laste ned ppt "Er det mulig å bli så god etter bare et halvt år? Erfaringer fra prosjektet ”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google