UTDANNINGSREFORMENE Rakel. K. Rohde Næss

Presentasjon om: "UTDANNINGSREFORMENE Rakel. K. Rohde Næss"— Utskrift av presentasjonen:

1 UTDANNINGSREFORMENE Rakel. K. Rohde Næss
Kilder: Gundem, B.B.,(1993): ”Mot en ny skolevirkelighet” .Dokka, H-J., (1988) : ”En skole gjennom 250 år”. Telhaug, A., O.,(2002): ”Skolen mellom stat og marked”. Telhaug , A., O (1997): ”Utdanningsreformene”. Telhaug, A., O (1994): ” Utdanningspolitikken og enhetsskolen”. St.meld.nr.30 (2004) ”kultur for læring” St.meld.nr.16 ( ) ”…og ingen stod igjen” L-97 LK-06

2 Intensjon/ Virkelighet
Sentrale begrep i studier av politikk er formulering og realisering Formuleringsarena: intensjonene Realiseringsarena: det som skjer i den praktiske gjennomføringen Kan vi dømme skolen i dag dersom vi er uvitende om hvordan den er blitt som den er?

3 EPOKER(basert på Telhaug, A:”skolen mellom stat og marked”, 2002)
DEN INTERNASJONALE-PIETISTISKE FASEN: /50 årene Skolens viktigste oppgave å formidle Guds Røst. Lite rom for verken selvbestemmelse eller meddbestemmelse. Hard disiplin. Mennesket, et syndig vesen Parallellskolesystem (1850)

4 DEN NASJONAL-DEMOKRATISKE FASEN: 1850-1935
Positivt syn på mennesket. Pugget skulle erstattes av lærerens levende ord, engasjement og begeistring. Internasjonal kultur, erstattet av nasjonal kultur. Vi sier i skolesammenheng ”nei” til resten av Europa. Parallellskolesystemet forsvinner, enhetsskolen vokser fram

5 HISTORIKK 1736: konfirmasjon pliktig innført.
Kristendomsundervisning ut fra Pontoppidan. 1739: Skoleforordningen: den første forordningen om allmueskoler i Norge -ønsket bl.a faste skoler 1741: Plakaten: desentraliserte ansvaret fra stat til den enkelte menighet

6 historikk Et delt allmuesystem: stor forskjell mellom bygd og by
I byene flere ulike skoletilbud, på bygda var allmueskolen eneste tilbud. 1827: Lov om landsallmueskolen Ville ha bort omgangskolene, Skolene skulle være faste. Gjorde religion, lesning, sang, skriving og og regning til obligatoriske fag.

7 historikk 1848: lov om byallmueskolen 1860:lov om landsallmueskolen
1878: stortingsvedtak: lærerne i landsallmueskolen fikk forventninger om at de i muntlig undervisning skulle bruke elevenes naturlige talespråk.

8 ENHETSSKOLEN VOKSER FREM
1911: ”enhetsskolekomitè” 1920: stortingsvedtak. Statstøtte bare gitt til de høyere skoler som bygde på avsluttet folkeskole 1959 (oppfordring) og 1969: lovfester 9-årig grunnskole ”fra parallelle skoler til enhetsskole” (Telhaug 1989, s.85)

9 ENHETSSKOLETANKEN Lik rett til utdanning for alle uavhengig av hjemsted, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdugleik. UTDANNING FOR ALLE: Virkemiddel for å forandre samfunnet med tanke på forhold som sosiale skjevheter, uvitenhet, urettferdighet og nasjonale økonomiske forhold.

10 LÆREPLANER Frem til M-74-minimumsplaner, som gjorde rede for det minimum av kunnskaper og ferdigheter elevene skulle tilegne seg Videre- maksimumsplaner. Setter ingen minstekrav for hva elevene skal lære, men åpner for å velge lærestoff. L-97 og LK-06- minimumsplaner?

11 HVOFOR ENHETSSKOLE SÅ TIDLIG I NORGE?
-union til samles innad -spredt bosetting, vanskelig å opprettholde mange ulike skolesystem -klassestruktur. Ingen Adel. Små forskjeller sosialt og kulturelt -svekkelse av de klassiske fagene Trang til opplysning og kunnskap-sterke folkelige bevegelser i samfunnet (eks. misjonsforeninger) Lav tilslutning til høyresiden i politikken

12 ENHETSSKOLEN OG SPØRSMÅL
Visjonen er enhetsskolen, virkeligheten er konkurranse? Likhet på bekostning av individualitet? Enhetsskolen bra for hvem? Individ eller samfunnsorientert skole? Enhetsskoletanken, en tanke for fremtiden? Klarer den norske enhetsskolen å integrerer alle?

13 SOSIALDEMOKRATIETS TIDSALDER: 1935-1980 (basert på Telhaug, A:”skolen mellom stat og marked”, 2002)
Psykologiens lære om barns behov og utvikling. Den 7-årige skolen ble erstattet av en felles 9-årig grunnskole. I prinsippet skulle segresjon av de funksjonshemmede avløses av integrering i den lokale normalskolen Utvidet skoleplikten og videreføre enhetsskoleprinsippet

14 KRIGSÅRENE Skolebygninger ble ødelagt, verst i Finnmark
Mangel på skolerom førte noe steder tilbake til ”omgangskolen”. Det som fantes av rom måtte brukes. Nazifiseringsforsøk som ble motarbeidet fra lærerne, stor betydning for videre motstandskamp

15 ETTERKRIGSÅRENE Massiv gjenoppbygging av skolen, men også forbedringer
Økt sentralisering av skolen Forlenget skoletid Økt forståelse for evnemessig variasjon: 1951: ”Lov om spesialskoler” 1955: Kommunene ble pålagt å orden særlig hjelpeundervisning for ”elevar som ikkje kan fylgja med i den vanlege skolen” Stor politisk enighet

16 Etterkrigsårene 1945: 4 muligheter etter folkeskolen:
Arbeidslivet Framhaldsskolen Yrkesskolene Høgere allmennskoler og dere påbygninger Lærerstyrt skole hvor reproduktiv elevaktivitet og hukommelsesarbeid stod sterkt

17 Etterkrigsårene ”Den gamle barndom, god eller farlig frihet”.
Lite fokus på førskolebarn 1959: by og land under samme lov, styrke den 7-årige folkeskolen, introdusere 9-årig grunnskole. Nytt fag ”heimkunnskap”

18 POSTMODERNISMENS TID: 1980- (Telhaug, 02)
Sosialdemokratiets storhetstid ute. Liberalistiske strømninger. Kommunene større frihet Pluralistisk samfunn. Sekularisering Enhetsskolen utfordres, økt ønske om private skoler

19 1980- Flere og flere tok høgere utdanning
gikk 75 % av dem som var ferdige med niårig skole direkte over i videregående skole. I 1991 gikk 95 % ( Benum, 1998) Forskjell på 50-tallet reformer og 90-tallets: 90-tallets starter øverst, med den høgere utdanningen i skolesystemet, mens 50-tallets startet nederst

20 REFORM-94 Det sosialdemokratiske omsorgsperspektivet styrkes
Lovfestet rett til 3-års kompetansegivende videregående opplæring for all ungdom mellom år, inntil 5 år etter sakkyndig uttalelse Strukturen forenklet, fra over 100 til 13 grunnkurs Lovfestet Oppfølgingstjeneste for de som ikke søker, tar i mot eller dropper ut skolen

21 REFORM-97 Målsettingen fremdeles: likhet og utjevning
10 årig grunnskole Skolestart for 6 åringene, skal bl.a sikre barns oppvekstvilkår. Ny læreplan. L-97 Evaluering: se utlevert artikkel av Peder Haug, mai 2003

22 ENHETSSKOLEN Enhetsskolen har blitt sett på som en nasjonal stolthet
1920: folkeskolen ble 7-årig enhetsskole, 9-årig enhetsskole fra og med 1959, 10-årig enhetsskole med Reform 97 Trenger samfunnet fortsatt enhetsskolen?

23 ENHETSSKOLEN OG ENDRINGER I SAMFUNNET
Bedre økonomi, foreldre kan lettere betale private skoler Individualismens tidsalder, det moderne mennesket søker sitt eget utrykk, krever dette større frihet og flere valg? Kanskje enhetsskolen er en viktig møteplass for de nye strømningene?

24 NY REGJERING Oktober 2001, Kristin Clemet ny utdanningsminister. Lite skolefaglig bakgrunn, siviløkonom med erfaring i næringslivet. Innføring av ”restaurativ pedagogikks nøkkelbegreper” (i motsetning til progressiv pedagogikk) nivå og kvalitet, konkurranse og belønning, frihet og differensiering Skolen : mellom stat og marked PISA undersøkelsen: Norge nest dårligs på ”disiplin” i skolen

25 FRISKOLELOVEN( Lov om frittstående skoler)
Innført mai, 03 Mål: Medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Økt desentralisering og lokal frihet Likevel ikke så fri lov som i Sverige Fører flere private skoler til enhetsskolens fall?

26 NY REGJERING Ny rød-grønn regjering endret friskoleloven med virkning fra 9.juni 2006. I st.meld.16 ( ) viderefører regjeringen skepsisen mot privatskoler. Ønsker å endre begrepet frittstående skoler til private skoler. Tilbake til prinsippet om religiøst eller pedagogisk alternativ dersom man skal starte private skoler

27 ARKITEKTUR SOM SOSIALISERINGSFAKTOR
Organiseringen viktig Foucault (94) viser i sine studier at mange av skolene er planlagt ut fra ønske om oppsyn , kontroll og disiplin. Rammene gis av aktørene og ikke av materiellet Skjulte mekanismer,uformell sosialisering/læring

28 KVALITETSREFORMEN Arbeid videreført av Clemet, startet av Giske
Bl.a i forslaget: Forsterket tilpasset opplæring, det meste av spes.ped. undervisningen skal bort. Økt diffrensiering Økt timetall i matematikk Felles nasjonale prøver på ulike trinn Mappetenkning for alle elever

29 KOMPETANSE FOR FREMTIDEN?
Fleksibilitet Navigere og sortere Salgskompetanse Forhandlingskompetanse Klarer enhetsskolen å gi elevene slik kunnskap?

30 St.meld. nr. 30, (2003-2004) ”Kultur for læring”
Kvalitetsutvalgets forslag vedr. å fjerne spesialundervisning ikke tatt til følge Økt fokus på tilpasset opplæring Moduler- også for flinke elever Økt fokus på matematikk og lese og skriveopplæringen.

31 KULTUR FOR LÆRING? Departementet mener at de mest sentrale grunnleggende ferdighetene, som er tatt inn i alle fag er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

32 St.melding 16 (2006-2007) Norsk skole får kritikk ”så det suser”
Norsk skole er verdens beste når det gjelder intensjoner, men den svikter i praksis. Lærerne er generelt svake i didaktikk Har lave forventninger til elevene og følger de ikke godt nok opp Høgt frafall i videregående skole Skolen er med på å reproduserer sosiale forskjeller i samfunnet

33 KUNNSKAPSLØFTET Endringene vedtatt ut fra st.meld. 30 skal nå realiseres gjennom en ny og omfattende reform i grunnopplæringen kalt kunnskapsløftet. Se egen forelesning