Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system for medverking (?) Forelesing HiO 23. august 2005 Roar Amdam Høgskulen i Volda.

Presentasjon om: "Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system for medverking (?) Forelesing HiO 23. august 2005 Roar Amdam Høgskulen i Volda."— Utskrift av presentasjonen:

1 Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system for medverking (?) Forelesing HiO 23. august 2005 Roar Amdam ram@hivolda.no Høgskulen i Volda

2 Systemmodell av den politiske prosess Michael Hill 1998 Inntakssida Krav, støtte, ressursar Produksjonssida Det politiske system Avgjerder, forhandlingar m.m. Uttakssida Produkt, prestasjon, service Resultatsida Legitimitetssida Relasjonane til omgivnaden

3 Årsak Verknad MiddelMål Objektiv kunnskap Makt Den instrumentelle fornuften

4 Føresetnader for instrumentell planlegging Innsats, produkt og resultatmåling bygger på årsakssamanhengar, det vil seie: Klare og eintydige mål er formulert Finne alle alternativ som oppfyller måla Finne alle konsekvensar av alle alternativ Velje det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla Måling av resultat

5 Strategiar Handlingar Visjonar Kunnskap Endra praksis Ny erkjenning Den kommunikative fornuften

6 Føresetnader for kommunikativ planlegging Maktlikevekt og grunngivingstvang, det vil seie: At aktørane er interessert i å kome til sams forståing og semje med kvarandre At alle er frie og likeverdige og potensielt like kompetente At alle må innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument At alle opptrer autentisk og sannferdig overfor kvarandre (ikkje rollespel)

7 Grunnprinsipp for utvikling av balansert målstyring (BMS) Avklare/sjekke ut visjonar, innsatsområde, strategiar og mål Modellere årsaks-verknadssamanhengar i verksemda Definere kritiske suksessfaktorar/styringsparametre Velje aktuelle nøkkeltal (fortid og framtid) Klargjer ansvaret for styringsparametre, nøkkeltal, iverksetting av tiltak og oppfølging Sørgje for kortsiktig læring (kanalisering av ressursar, medarbeidarutvikling m.m.) og langskitig læring (val av strategi, verkemiddel m.m.)

8

9

10

11

12

13

14 BMS og plansystemet etter PBL

15 BMS og New Public Management 1.Desentralisering av makt ved delegering til resultateiningar og adm. leiarar og ved at borgarane får frie val som kundar, klientar og brukarar av det offentleg. 2.Sentralisering av makt gjennom, rapportering, resultatkontroll, kontraktstyring (BU-modell), definerte minstestandardar m.m. Resultat: Konkurranse om å eksistere og eit rigid kontrollregime som produsere masse informasjon som blir lite brukt

16 BMS og ny oppgåvefordelingspolitikk Forvaltnings- og tilsynsoppgåver til fylkesmennene og regionale statsetatar Tenesteproduksjon til staten og kommunane Regionalt utviklingsarbeid til fylkeskommunane

17 BMS fremmar verksemdsplanlegginga Falleth og Stokke 2000 54 prosent av kommunane har vedteke ein heilskapleg langsiktig del Samfunndelen blir prioritert ned Arealplanlegginga er viktig, men lever sitt eige liv der kommunegrenser blir kunstige skille Økonomiplanen med handlingsprogram er det sentrale plandokumentet.

18 BMS hemmar samfunnsplanlegginga Sanda 2000 321 av 435 kommunar deltek i regionråd 52 regionråd er i funksjon Sekretariat frå 1 til 20 personar Lite eigne pengar til prosjekt Viktigaste formål å bli sterkare politisk aktør Arbeider men næringsutvikling, transport, kommunikasjon, regional arealplanlegging og samarbeid om tenesteprodusjon.

19 BMS og mulegheiter for deltaking BMS i kombinasjon med NPM har: Svekka dei folkevalde si makt Styrka dei administrativt tilsette si makt Svekka lag- og organisasjonar si deltaking i styringa Styrka brukarane, klientane og kundane si makt Fremma produktivitet (gjer ting rett) men ikkje effektivitet (gjere dei rette tinga)

20

21

22

23 Ubrukelege brukarundersøkingar? Er undersøkinga representativ? Er svara pålitelege? Finst det statistiske samvariasjonar? Er samvariasjonane logiske? Er begrepsvaliditeten god nok? Kan vi generalisere funna våre?

24

25

26 McGregor 1957: Teori X - kontrollregime Menneske er late og likar ikkje å arbeide Dei må difor kontrollerast og truast med straff Dei vil bli leia og ønsker ikkje ansvar Dei har få ambisjonar og vil framfor alt ha tryggleik

27 McGregor 1957: Teori Y - tillitsregime Menneske som identifiserer seg med arbeidet vil sjølv kunne gjennomføre og kontrollere oppgåvene sine Belønning for vellykka gjennomføring aukar identifiseringa med arbeidet Om tilhøva ligg til rette vil dei fleste ta på seg ansvar Kreativitet og problemløysing er muleg for dei fleste, ikkje berre dei få I dag er det menneskelege potensialt berre delvis utnytta

28 Leiing er balansekunst! BMS slik det no fungerer, fremmer teori X For å fremme teori Y må vi legge meir vekt på drøfting av eksistensgrunnen, grunnleggande verdiar, kulturbygging, kommunikasjon, meiningsskaping, maktlikevekt m.m.