Spesielle infeksjonssykdommer

Presentasjon om: "Spesielle infeksjonssykdommer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Spesielle infeksjonssykdommer
Sykdomslære for sykepleiestudenter Høsten 2005 Ved turnuslege Inger Lande

2 Sykehistorie Symptomer fra spesielt organsystem?
Luftveier: hoste, oppspytt, vond hals m.m Urinveier: svie ved vannlating, hyppig vannlating, smerter i nyreregionen (rygg) Mage/tarm: Kvalme/oppkast, smerter, endret avføring (total stopp eller diare?) Hud: Sår/inngangsport for infeksjon?

3 Klinisk undersøkelse Allmenntilstand og bevissthetsnivå, sier ofte noe om alvorlighetsgrad. Dehydrering gir nedsatt elastisitet i huden og tørre slimhinner i munn/svelg. Kan i alvorlig grad gi nedsatt bevissthet. Nakke-/ryggstivhet? Obs meningitt. Infeksjonstegn hud (rødt, varmt, hovent, ømt)? Utslett? Hudblødninger? NB:glassprøve. Vanlig klinisk us: BT, puls, feber/skjelvinger, lymfeknuter, indre organer.

4 Supplerende undersøkelser
Dyrking og resistens-us av mikrober fra blod, urin, ekspektorat, feces, puss eller spinalvæske. Farging og mikroskopisk us av blod, urin, spinalvæske eller ekspektorat. C-reaktivt protein (CRP) stiger raskt ved bakterielle infeksjoner og annen vevsskade, som regel moderat forhøyet ved virale infeksjoner. Serologisk us: økende mengde virus-antistoff? Spinalvæske: utseende, celletall, glukose- og proteinkonsentrasjon. Leukocytter (m/diff), senkningsreaksjon (SR).

5 En sykehistorie 25år gammel kvinne, 2.gangs gravid (37u)
Innlegges sykehus etter kort sykehistorie (<12timer) med magesmerter, diare, oppkast, feber 40 grader. Våken, orientert. BT 91/63, puls 125, respirasjonsfrekvens 22/min. Fosterlyd (høyt). Leukocytter 2,9 (lavt), CRP <8 (normal). Mulige diagnoser?

6 Hva feiler det henne? Gastroenteritt? Influensa? Start på fødsel?
Oppfattet som ”omgangssyke” og innlagt fødeavdelingen ved et lokalsykehus. Ingen overvåkning bortsett fra fosterovervåkning. Etter fem timer dør fosteret. To timer senere er også mor død. Oppvekst dagen etter av streptokokker fra alle kroppsvæsker.

7 Sepsis Oppstår når bakterier fra en primærinfeksjon sprer seg til blodet, og evt videre til andre organer. Gir frostanfall/skjelvinger. Sepsiskriterier: Klinisk mistanke om infeksjon og 2 (3) av følgende forhold: puls >90/min, respirasjon >20/min, temp <36 eller >38, leukocytter <4 eller >12. Med organdysfunksjon: lavt BT, lav SaO2, nedsatt bevissthet, lite urin eller diverse unormale blodprøver. Beh på intensivavdeling. Uten organdysfunksjon: Følge BT, bevissthet, diurese, SaO2 på sengepost. Nye blodprøver.

8 Sepsisbehandling Antibiotika i.v, som regel kombinasjons-behandling, startes med en gang prøver til dyrkning er tatt (blodkultur, uricult etc). Væske i.v startes i mottak (1 liter Ringer). Oksygen på nesekateter/maske. Alvorlig sepsis/septisk sjokk: massiv væskebehandling. Aktuelt med pressorstoffer, steroider, glukose/insulindrypp, respiratorbehandling eller transfusjon av blod, albumin og trombocytter. 900 personer i Norge dør årlig av alvorlig sepsis.

9 Gassgangren Forårsakes av clostridium perfringens. Dette er en anaerob bakterie som feks finnes i jord. Sterkt forurensede sår og sår med stor muskelskade gir god grobunn for slike clostridier. Gassgangren sprer seg raskt og gir vevsdød i underhud og muskler. Såret blir gråaktig og det dannes gassblærer i vevet som gir ”kram-snø-følelse” ved palpasjon. Klinisk dårlig pasient. Profylakse viktig med kirurgisk sårbehandling. Ved infeksjon radikal revisjon, penicillin og sjokkbehandling. Tetanusprofylakse samtidig.

10 Nekrotiserende fasciitt
Svært aggressiv bløtdelsinfeksjon med såkalte ”kjøttetende” bakterier. Gir en raskt forløpende nekrose i muskelfascie og subcutant fett. Hud og muskelvev ofte lite infisert. Lett rødme og hevelse i huden, feber og overraskende voldsomme smerter. Rask utvikling av septisk sjokk, høy dødelighet. Massiv væskebeh, pressorstoffer, antibiotika og kirurgisk fjerning av alt nekrotisk vev, evt amputasjon er nødvendig for overlevelse.

11 Difteri (”ekte” krupp)
Infeksjon med Corynebacterium diphteriae. Sjelden i Norge pga vaksinasjon, men finnes fortsatt i mange land. Kan være dødelig. Infeksjon i slimhinner i nese, svelg og strupe hvor det dannes fastsittende membraner. Kan gi blødninger, heshet, svelge- og pustevansker. Toksiner som kommer over i blodet kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og lammelser. Beh med antiserum, antibiotika, evt trakeotomi.

12 Botulisme Skyldes inntak av mat som inneholder botulinumtoksin produsert av bakterien Clostridium botulinum. Funnet i rakfisk, hermetikk, spekemat, honning og heroin. Blant de sterkeste gifter vi kjenner, hemmer acetylcholin. Tåler ikke koking. Kan gi kvalme/oppkast, synsforstyrrelser, munntørrhet, pareser, BTfall, hodepine vannlatingsbesvær og respirasjonsstans. Behandles med antiserum fra hest. Ellers symptomatisk behandling, evt respirator.

13 Tetanus (stivkrampe) Fremkalles av bakterien Clostridium tetani som finnes i jord/avføring og danner nervegift. Risiko for smitte ved forurensede sår. Sårrevisjon og boosterdose av tetanusvaksine viktig profylakse. Gir toniske muskelkramper i armer/bein/rygg, kjevesperre og evt respirasjonsstans/ hjertestans. Beh med diazepam, muskelrelaksantia, hypnotika, væske, ofte respirator. Ro og mørke.

14 HIV og AIDS Acquired Immunodeficiency Syndrome (AIDS)
Først beskrevet i USA i 1981. Humant immunsviktvirus (HIV) årsaken. 38 millioner HIV- smittede i mill døde. Smitter gjennom blod, ved seksuell kontakt og fra mor til barn under graviditet/ fødsel. Serologisk påvisning av antistoff mot HIV, tidligst ca 8-12 uker etter smitte. I Europa og USA er særlig sprøytenarkomane og homo- og biseksuelle menn smittet, i Afrika hovedsakelig heteroseksuell smitte.

15 HIV virusets virkemåte
Viruset infiserer en spesiell type T-lymfocytter (T- hjelpeceller) og virusets arvestoff bygges inn i disse. Viruset kan her ligge inaktivt lenge, men når T-hjelpecellene aktiveres, aktiveres også virusarvestoffet, og store mengder nytt virus produseres i T-hjelpecellene. Samtidig går en rekke T-hjelpeceller til grunne. Andre T- og B-lymfocytter er avhengige av T- hjelpecellene, og en stadig økende svikt i immunforsvaret utvikles samtidig som virusmengden øker.

16 Symptomer og tegn Mange får et influensaliknende sykdomsbilde 3-6 uker etter smitte. Etter flere symptomfrie år oppstår det langvarig feber, vekttap, diare, tretthet, nattesvette, soppinfeksjon i munn (AIDS related complex) Senere full AIDS utvikling med stadige/ kroniske infeksjoner med opportunistiske mikroorganismer. Sopp, virus (herpes, CMV), psoriasis, diare, hudsvulser (Kaposis sarkom), Pneumocystis carinii–pneumoni. Lite bakterielle infeksjoner.

17 Forebygging Effektiv forebygging synes bare mulig å oppnå gjennom:
Endrete seksualvaner Pålitelige rutiner for undersøkelse og bruk av blodprodukter i sykehus Gjennomføring av effektive tiltak rettet mot smittespredning via sprøyter hos stoffmisbrukere. Informasjon om dette svært viktig, ikke minst i utviklingslandene.

18 Behandling Tidligere først og fremst rettet mot opportunistiske infeksjoner. Antiviral behandling gis nå til HIV smittede som har symptomer på immunsvikt eller svært lavt nivå T-hjelpeceller. Ved å kombinere forskjellige midler unngås resistensutvikling. Sykelighet og dødelighet er mer enn halvert ved moderne behandling, og en del HIV smittede kan ha tilnærmet normal levetid. Mulige langtidsbivirkninger gjør at vi i Norge vanligvis er tilbakeholdne med å starte antiviral behandling av HIV smittede uten symptomer.

19 Cytomegali Infeksjon med cytomegalusvirus (CMV), en type herpesvirus som er svært vanlig. Ofte svake symptomer ved primærinfeksjon, men viruset ligger latent i kroppen og kan blusse opp ved nedsatt immunforsvar. Kan gi langvarig feber, leveraffeksjon, lymfeknutesvulst, pneumoni og betennelse i hjertemuskel (myokarditt). Symptomatisk behandling, evt antivirale midler. Som regel god prognose, men lever- eller hjertesvikt kan føre til dødsfall.

20 Mononukleose (”kyssesyken”)
Infeksjon med Epstein-Barr-virus. Mange har gjennomgått en svak infeksjon i barnealder og er immune, men ved smitte først i 15-25års alder får man ofte sterke symptomer. Smitter via spytt. Gir feber, slapphet, redusert allmenntilstand, lymfeknutesvulst, evt forstørret lever og milt. Halsbetennelse kan gi puste- og svelgbesvær. Symptomatisk beh, evt sykehusinnleggelse ved pustebesvær og dehydrering. Trening bør unngås en periode pga fare for miltruptur, alkohol bør unngås pga leveraffeksjon.

21 Poliomyelitt (polio) Infeksjon med poliovirus. Utryddet i Norge pga vaksinering, men finnes fortsatt særlig i utviklingsland. Fekal-oral smittevei. Først feber, luftveisinfeksjon, evt diare. Senere evt affeksjon av sentralnervesystemet, pasienten kan få lammelser særlig i armer og bein. Disse kan gå litt tilbake etter noen måneder. Kan være dødelig ved affeksjon av respirasjons- og sirkulasjonssentrene i hjernestammen. Symptomatisk behandling. Fysioterapi for å unngå kontrakturer. Evt trakeotomi og respiratorbehandling ved respirasjonssvikt.

22 Rabies Egentlig en dyresykdom, men mennesker kan smittes ved bitt fra dyr som har rabiesviruset. Symptomene kan komme etter uker/måneder, med smerte og lammelser som brer seg fra bittstedet i retning sentralnervesystemet. Gir uro, angst, kramper i svelg/stemmebånd/ respirasjonsmusklatur, senere generelle kramper, lammelser, koma og hjertestans. Nær 100% dødelighet ved klinisk manifest sykdom, men vaksinering og injeksjon av immunglobulin etter bitt kan hindre sykdomsutvikling hos smittede.

23 Purulent meningitt Bakteriell hjernehinnebetennelse. Forårsakes hyppigst av meningokokker og pneumokokker. Bakteriene når som regel hjernehinnen ved direkte spredning fra infeksjoner i øre/nese/hals-regionen. Evt spredning via blod eller lymfe fra andre infeksjonsfokus. Meningokokkmeningitt (smittsom hjernehinne-betennelse) oppstår som regel ved dråpesmitte fra friske personer som har virulente meningokokker i halsfloraen, men som selv er resistente mot disse. Oppstår lettere der mange mennesker oppholder seg samtidig (feks skoler).

24 Purulent meningitt forts
Tiltakende hodepine med utvikling av nakke- og ryggstivhet. Feber, brekninger, redusert bevissthet, evt koma, kramper, bradykardi og respirasjonssvikt. Ved meningokokker mer sepsisbilde enn meningittsymptomer, de fleste utvikler petekkier/hudblødninger (nb glassprøve). Spinalvæske-us gir diagnosen. Blodkultur. Store doser i.v. Penicillin i kombinasjon med annet antibiotikum. Ellers symptomatisk beh. Kan gi varig hjerneskade. Mortalitet 10-20%.

25 Serøs meningitt Skyldes som regel virus, evt sopp/TBC.
Virus kan også affisere selve hjernen (encefalitt). Gir først influensaliknende symptomer med feber, etterfulgt av ny feberepisode med nakkestivhet, hodepine og kvalme. Som regel våken og klar pasient, bedre allmenntilstand enn ved bakteriell meningitt. Spinalvæske-us (andre funn enn ved bakteriell meningitt ifht celleantall, protein-/glukosenivå). Symptomatisk behandling (evt tuberkulose-behandling). Som regel god prognose.

26 Malaria Infeksjon med malariaparasitt (flere typer).
Mest utbredt i Afrika, Asia og Latin-Amerika hvor den spres via malariamygg (Anophelesmyggen). Intense frostanfall og senere høy feber. Muskel-smerter og hodepine. Ofte god prognose, men nye utbrudd kan komme flere år etter smitte. Ved en av parasittypene (P.falciparum) kan hjernen angripes. Mye dårligere prognose enn ved de andre typene, men sjelden residiv. Parasitter påvises i røde blodceller (mikroskopi). Antimalariamidler både som profylakse og beh.

27 Bakterielle mage-tarm-infeksjoner Tyfoid- og paratyfoidfeber
Forårsakes av salmonellabakteriene S.typhi og S.paratyphi. Fekal-oral smitte. Ved tyfoidfeber får pasienten økende allmennsymptomer og høy feber, etter hvert psykiske forstyrrelser, avmagring, utslett og bradykardi. Først forstoppelse, senere diare. Kan over uker gi økende komplikasjoner med peritonitt, tarmblødning og spredning av infeksjon til andre organer. Mildere symptomer ved paratyfoidfeber. Beh med antibiotika, væske- og næringstilførsel, evt blodtransfusjon. 1% dør tross intensiv beh.

28 Salmonella-gastroenteritt
De fleste andre salmonella-bakterier gir hovedsakelig gastroenteritt. Bakteriene kan forurense matvarer og slik gi epidemi-liknende spredning. Domineres av brekninger og hyppige, tyntflytende diareer. Evt feber og nedsatt allmenntilstand. Bakteriene påvises i feces. Pasienten får i.v væske- og elektrolyttbehandling, evt blod og albumin. Antibiotika har liten eller ingen plass i behandlingen. Som regel god prognose.

29 Shigellose (bakteriell dysenteri)
Infeksjon med ulike typer Shigellabakterier. Oppstår som regel i forbindelse med dårlige hygieniske forhold. Fekal-oral smitte. Feber, magesmerter, diare og hyppige tømminger med blodtilblandet slim. Vanligvis OK allmenntilstand og kun moderat væsketap. Bakteriene påvises i feces. Beh med stoppende kost, væsketilførsel, evt antibiotika ved alvorlige eller kroniske tilfeller.

30 Kolera Infeksjon med bakterien Vibrio cholerae. Særlig utbredt i Asia, finnes også i deler av Afrika. Fekal-oral smitte, ofte ved infisert drikkevann. Toksin fra bakteriene gir en kraftig enteritt. Vandig diare, feber og brekninger. Svært stort væsketap på kort tid. Gir blodtrykksfall og sirkulasjonskollaps uten behandling. Intravenøs væske- og elektrolyttbehandling er avgjørende for overlevelse. I tillegg antibiotika. Ved utbrudd av kolera i u-land kan mortaliteten være over 50% pga mangel på infusjonsterapi.

31 Andre infeksjoner i mage og tarm
Bakterier: Yersinia-enterokolitt, Campylobacter-enteritt, E.coli-enteritt og generell matforgiftning. Virus: Rotavirus vanligste årsak til gastro-enteritter hos barn. Enterovirus, adenovirus. Parasitter: Entamoeba histolytica. Gardia lamblia Feber, magesmerter, brekninger, diare (evt blod- og slimtilblandet) typiske symptomer. Behandles symptomatisk med smertestillende, febernedsettende, væsketilførsel og stoppende kost. Evt antibiotika ved bakterier/parasitter. Vanligvis god prognose.

32 Fugleinfluensa Hissig type influensavirus som er farlig for fugler. Er utbredt i en del land i Asia, og er nå på vei inn i Europa. Smitter svært sjeldent fra fugl til menneske, men kan da gi alvorlig sykdom med multiorgansvikt (til nå ca 160 mennesker døde av dette på verdensbasis). Forskerne frykter at viruset kan mutere slik at det også smitter mellom mennesker (noe det ikke gjør nå). Ingen vet når eller om dette kan skje, men hvis det skjer er det en risiko for en pandemi hvor millioner dør på verdensbasis. Tamiflu er et antiviralt middel som kan dempe symptomene både ved vanlig influensa og fugleinfluensa. Vaksine mot et slikt nytt virus kan først lages etter at viruset har oppstått.