Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Henrik Ibsen: Vildanden (1884) og litt om drama Norsk 1, 28.01.08.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Henrik Ibsen: Vildanden (1884) og litt om drama Norsk 1, 28.01.08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Henrik Ibsen: Vildanden (1884) og litt om drama Norsk 1,

2 To dramadefinisjoner Drama (av gr. drontas, ’handling’), tekstkomposisjon for oppførelse på en scene, der skuespillere fremfører replikkene og fremstiller et handlingsforløp, gjerne i samsvar med sceneanvisninger. Litteraturvitenskapelig leksikon

3 To dramadefinisjoner När medeltidens världsbild fallit samman, hade människan blivit hänvisad till sig själv. Och denna människa var andligen nog djärv att bygga upp den verklighet som skulle definiera och spegla henne i dramat enbart människornas inbördes relationer. Människan trädde in i dramat som medmänniska. Det verkningsfält som uppstår mellan människor, i deras relationer till varandra, hade blivit det väsentliga i tillvaron, frihet och binding, vilja og beslut blev de viktigaste bestämningarna. Dramat satte in på den punkt där en människa fattade ett beslut. Peter Szondi

4 Drama som sjanger o Dobbel kommunikasjonssituasjon:  Forfatter -> leser  Teaterapparat -> tilskuere Muntlig og visuelt Omsettes til scenisk handling/presentasjon Konsentrasjon/seleksjon Stedets, tidens og handlingens enhet  Retrospeksjon og frampek

5 Forts. Drama som sjanger Fabelen vs historien  Med fabel eller plot ”menes her den spesifikke ordningen av begivenhetene i et drama, en ordning som ofte vil avvike fra historiens kronologi.” (Platz-Waury 1992:85) Dramaet kan deles i tre hoveddeler:  Eksposisjon > gi informasjon om bakgrunn og forutsetninger for historien som skal fremstilles  Komplikasjon > konflikten utvikler seg og intensiveres, frem mot et klimaks eller vendepunkt (peripeti)  Resolusjon > løsning Femakterprinsippet og treakterprinsippet

6 Forts. Drama som sjanger Personkarakteristikk  Eksplisitt  Implisitt Det sentrale elementet i dramaet: dialogen Scenehenvisninger; dramaet er mer enn bare replikk og tekst. Skiller mellom hovedtekst og sidetekst

7 Allerede Aristoteles delte dramasjangeren inn i to hovedgrupper: Tragedie Komedie

8 Tragedie ”En tragedie er en etterlikning av en alvorlig, i seg selv avsluttet handling av et visst omfang, i et forskjønnet språk, en etterlikning av mennesker i handling, ikke en fortellende etterlikning, og gjennom frykt og medlidenhet fører den til renselse som hører slike sinnsstemninger til” (Aristoteles: Om diktekunsten) Katharsis Fra lykke til ulykke Den tragiske helt Erkjennelse/innsikt Beveger seg på et opphøyet plan

9 Aristoteles om komedien ”Komedien er [...] en efterligning av mennesker som er ringere enn gjennomsnittet. Det beskjeftiger seg riktignok ikke med enhver menneskelig sletthet, ikke desto mindre er det latterlige en slags uduelighet og heslighet. Det latterlige er nemlig en eller annen feil eller uskjønnhet som ikke er smertende eller sårende.” (Aristoteles: Om diktekunsten)

10 Komedie Skuespill med en uhøytidelig, humoristisk og lite alvorsfylt konflikt som løses til hovedpersonens fordel uten synderlige store konflikter Lykkelig avslutning Svakheter og/eller brister ved karakterene Typetegning Forvekslinger, sammentreff, misforståelser Beveger seg på hverdagslivets plan

11 Ibsen ( ) Oversikt over viktige verk Nasjonal-romantiske og historiske dramaer Catilina, 1850 Gildet på Solhaug, 1856 Fru Inger til Østråt, 1857 Kongsemnerne, 1863 Idé-dramaene Brand, 1866 Peer Gynt, 1867 De unges Forbund, 1869 Digte, 1871 De realistiske samtids-dramaene Samfundets Støtter, 1877 Et Dukkehjem, 1879 Gjengangere, 1881 En Folkefiende, 1882 Psykologiske og symbolske dramaer Vildanden, 1884 Rosmersholm, 1886 Fruen fra Havet, 1888 Hedda Gabler, 1890 Byggmester Solness, 1892 Lille Eyolf, 1894 John Gabriel Borkman, 1896 Når vi døde vågner, 1899

12 Vildanden (1884) Vildanden kom ut 11. nov Blandet mottakelse, se: Urpremiere på Den Nationale Scene 9. jan Da Ibsen 2. sept sendte manuskriptet til sitt nye skuespill til forleggeren i København, kom han med en kommentar som har vakt en del interesse blant forskere: ”Dette nye stykke står i visse måder på en plads for sig selv i min dramatiske produktion; fremgangsmåden er i forskellige henseender afvigende fra min tidligere. Herom vil jeg imidlertid ikke videre udtale mig. Kritikerne vi forhåbentlig nok finde punkterne; i al fald vil de finde adskilligt at tvistes om, adskilligt at fortolke.”

13 Personer i Vildanden Grosserer Werle, værksejer o. s. v. Gregers Werle, hans søn. Gamle Ekdal. Hjalmar Ekdal, den gamles søn, fotograf. Gina Ekdal, Hjalmars hustru. Hedvig, deres datter, 14 år. Fru Sørby, grossererens husbestyrerinde. Relling, læge. Molvik, forhenværende teolog. Bogholder Gråberg. Pettersen, grossererens tjener. Lejetjener Jensen. En blegfed herre. En tyndhåret herre. En nærsynt herre. Sex andre herrer, middagsgæster hos grossereren. Flere lejetjenere.

14 Komposisjon Handling Komposisjon Tid og sted Femakterprinsippet  Eksposisjon – 1. akt  Igangsettende handling: Gregers livsoppgave  Komplikasjon – oppbygging og utvikling av konflikten  Resolusjon – Hvor er vendepunktet? Komposisjonen er preget av både retrospeksjon og frampek  Den retrospektive teknikk – avsløring av fortiden fungerer som drivkraft  Frampek/Foregripelse av hva som kommer til å skje

15 Metafor/symbol/tematikk Fordobling av teaterillusjonen  Teatret som et grunnleggende mønster for personens opptreden og handlemåte  Teater i teatret  Iscenesettelse – det metasceniske perspektivet  Hjalmar vs Hedvig Vildanden/loftsrommet – symbol Hva betyr loftsrommet for de forskjellige figurene?

16 Søfuglen En Vildand svømmer stille Ved Øens høie Kyst, De klare Bølger spille omkring dens rene bryst. En Jæger gaar og bøier Sig i den steile Ur, frisk, og skyder saa for Løier det smukke Kreatur. Og Fuglen kan ei drage til Redens lune Skjød, og Fuglen vil ei klage sin Smerte og sin Nød. Og derfor taus den dukker dybt i den mørke Fjord, og Bølgen koldt sig lukker, og sletter ud dens Spor. I Søens dybe Grunde gror Tangen bred og frisk, derunder vil den blunde: Der bor den stumme Fisk. Johan Sebastian Welhaven

17 Forts. metafor/symbol/tematikk Loftrommet – en scenisk metafor for den lille verden, de skadeskutte vesenes tilholdssted Livssyn  Gregers Werle: ”den ideale fordring”  Doktor Relling: livsløgnen Tematikk  Virkelighet/ideal  Sannhet/løgn  Frihet/ufrihet  ”familjelivets område”

18 Sjanger Det finnes både tragiske og komiske elementer i Vildanden Tragedie eller komedie? Er Hedvigs død en tragedie? Fører døden til innsikt hos dramaets figurer? (jf. Aristoteles’ definisjon av tragedien) En tragikomedie?

19 Kilder/Litteraturtips Aarseth, Asbjørn (1999): Ibsens samtidsskuespill. En studie i glasskapets dramaturgi. Universitetsforlaget. Oslo Aristoteles (1997): Om Diktekunsten. Grøndahl og Dreyer. Oslo Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2005): Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Universitetsforlaget. Oslo Johansen, Terje (1997): Om Vildanden av Henrik Ibsen. Ad Notam Gyldendal. Oslo Lothe, Jakob m.fl. (1997): Litteraturvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget. Oslo Platz-Waury, Elke (1992): Drama og teater. En innføring. Gyldendal. Oslo Skarðhamar, Anne Kari (2001): Litteraturundervisning: teori og praksis. Universitetsforlaget. Oslo Stenstad, Finn (2005): Spor i ord. Litteraturkunnskap for norsk 1 i lærerutdanninga. Høyskoleforlaget. Oslo Szondi, Peter (1972): Det moderna dramats teori Wahlström & Widestrand. Stockholm Ugland, Ellen (1998): Søkelys på Vildanden av Henrik Ibsen. Nks-forlaget. Oslo Østerud, Erik (1993): ”Henrik Ibsens teatermaske. Tablå, absorpsjon og teatralitet i Vildanden”, i: Edda hefte s Universitetsforlaget. Oslo


Laste ned ppt "Henrik Ibsen: Vildanden (1884) og litt om drama Norsk 1, 28.01.08."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google