Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”DE OPPLEVER SÅ MYE FOR FØRSTE GANG” FYRTÅRNSPROSJEKT HUGINSVEI BARNEHAGE Pia Borges & Wenche Høiseth Barnehagekonferansen 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”DE OPPLEVER SÅ MYE FOR FØRSTE GANG” FYRTÅRNSPROSJEKT HUGINSVEI BARNEHAGE Pia Borges & Wenche Høiseth Barnehagekonferansen 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”DE OPPLEVER SÅ MYE FOR FØRSTE GANG” FYRTÅRNSPROSJEKT HUGINSVEI BARNEHAGE Pia Borges & Wenche Høiseth Barnehagekonferansen 2008

2 ”EKSPERIMENTET” Tør du virkelig å sende ettåringen din i barnehage? Det gjorde ikke Simen Tveitereid (36) åringer er i barnehage er der åtte timer daglig Barns stressnivå skyter i været Barnets psykiske helse kan på sikt svekkes Statlig propaganda: barnehage er bra for barn

3 ”EKSPERIMENTET” ”Personalet har ikke så gode muligheter til å vite hvordan dagen har vært for barnet. En ettåring har ikke språk. Jeg anbefaler foreldrene å være i barnehagen litt mer. Jeg tror de kan få seg noen aha-opplevelser. Det fungerer jo, barna lider sjelden. Men det er lite nærhet, kontakt, latter og glede” ”Forskning viser at det i barnets to første leveår er kjærlighet som får hjernen til å utvikle seg normalt. Det vil si antallet ganger et smilende fjes dukker opp over stellebordet, tar seg tid til å kile og snakke, eller sterke armer løfter deg opp på fanget. En avdeling med tolv pleietrengende barn og tre, fire voksne, gir begrensede muligheter for det. ”

4 DAGEN I DAG Kort om Huginsvei barnehage Hvem er de minste i barnehagen? Hvordan møter vi de minste barna? -Organisering -Personalet -Rommet -Innhold

5 HUGINSVEI BARNEHAGE Ny barnehage august 2006 Midlertidige lokaler 60 barn i barnehagen: 30 under tre år og 30 over tre år Åpen og fleksibel organisering Store barnegrupper

6 UTFORDRINGER De mange 1-åringene utfordret oss: Bevegelsene Nysgjerrigheten Utforskningen ”Sanseligheten” Vi ”kan” store barn, men ”kan” vi de aller minste?

7 DANIEL STERN Allerede fra fødselen av er kommuniserer barnet aktivt med sine omgivelser Barn har et iboende sosialt motiv og en medfødt evne til intersubjektivitet Intersubjektivitet: å dele fokus, følelser og intensjon Intersubjektivitet er et nøkkelbegrep for å konkretisere hvordan fellesskap og individualitet gjensidig konstruerer hverandre Barnet etablerer sitt ”selv” i samspill med andre

8 MAURICE MERLEAU- PONTY: KROPPENS FILOSOFI Kroppen er vårt primære sted for erfaringer og kommunikasjon med omverdenen Små barn kommuniserer meningsfylt med kroppen Samhandling mellom små barn handler om kropper som med felles oppmerksomhet om felles intensjoner og mening aktivt søker og samhandler med hverandre Menneskekropper kan dele oppmerksomhet om et felles innhold og tone seg inn og ”forstå” hverandres følelser og hensikter før de tenker eller setter ord på at de gjør dette

9 GUNVOR LØKKEN: TODDLEREN Toddleren: ”den som stabber og går” Toddlerkultur: den kultur som oppstår mellom 1- og 2-åringer i daglig sosial omgang Toddlerne utvikler ”sin” egen kultur hvor kroppslig kommunikasjon er sentralt 1-åringen som kroppssubjekt: kroppen er alle handlingers subjekt og den som aktivt handler

10 BERIT BAE Å se barn som subjekt Fra ”human becoming til human beeing” Anerkjenne barnets rett til egen opplevelse Verdien av ”her-og nå”

11 BARNEHAGEN: DEN FØRSTE OFFENTLIGE ARENA Barnehagen er barnets første offentlige arena Barnehagen gir andre opplevelser enn hjemmet Barnet møter jevnaldrende Barnet møter andre voksne enn foreldrene Barnet skal finne sin plass på en ny arena Er denne arenaen bra for barnet??

12 KROPPSLIGHET I barnehagen møter 1-åringen andre 1-åringer, ”en som ligner meg” De minste barna er kroppslige og bruker kroppen til å lære og erfare, utforske og utfordre, alene og sammen med andre

13 BARNS BETYDNING FOR HVERANDRE 1-åringene skaper et positivt fellesskap preget av omsorg for hverandre, inkludering, humor og latter Deler følelser, fokus og intensjon med andre (intersubjektivitet) Viser genuin interesse for andre 1-åringer, knytter sterke bånd seg i mellom Liker å være mange sammen Liker å være i kroppslig samhandling Uttrykker egne behov

14 KOMPETENTE 1-ÅRINGER 1-åringen er et selvstendig subjekt som agerer på sin måte Er tydelig på egne behov og intensjoner når de voksne er lydhøre Finner sin plass i barnehagen: lærer seg rutiner ved stell, spising og soving Velger seg ”sin” voksen Velger seg venner ”Inntar” en offentlig arena

15 ORGANISERING

16 1-ÅRINGEN Fra store barnegrupper til mindre barnegrupper Betydningen av jevnaldrende Mer ro i hverdagen, lavere tempo Forutsigbarhet: faste voksne og faste rutiner Et godt tilrettelagt fysisk miljø Aktiviteter på 1-åringens premisser Fortsatt åpent hus: eldre barn, og spesielt 2-åringen er viktige modeller

17 2-ÅRINGEN Har ett år mer kompetanse enn 1-åringen Har god oversikt i barnehagehverdagen Gir uttrykk for å mestre de ulike sidene ved barnehagen Høyere tempo, mer fart, mer lyd Har stor glede av å være sammen med eldre barn Har stor glede av å være i større barnegrupper

18 PERSONALET Voksnes definisjonsmakt Nære omsorgspersoner Være en trygg base for barnet Ha blikk og oppmerksomhet rettet mot barnet Være lydhøre overfor hele barnets uttrykk Gå i barnets tempo Lese barnets signaler Tone seg inn

19 ROMMET

20 UTGANGSPUNKT Lokaler som ikke er bygd for barnehagedrift Gjøre det beste ut av de rammebetingelsene vi har Gode rom for barn i alle aldre Funksjonsrom Åpent hus

21 ERKJENNELSE Rommene fungerte ikke etter intensjonen Mange konflikter mellom barna, spesielt mellom store og små ”De små ødelegger” Ingen gode rom for de minste, de yngste barna ble ”tapere” Læringsmiljøet må forbedres for 1 og 2 åringen

22 HVA FORTELLER 1 OG 2 ÅRINGEN OSS? Klatre Krype Åle Skli Henge Snurre Imitere/herme Store bevegelser DE ER KROPPSLIGE!

23 BÆRENDE PRINSIPPER: Få lekeelementer Store lekeelementer Flere av samme lekeelementer Lave romdelere Fra temahefte om de minste i barnehagen: ”Rundt de store lekeelementene,………….er konfliktene sjeldnere og mindre alvorlige” (Ninni Sandvik)

24

25

26

27 FAGOMRÅDENE Klokt sagt: ”for små barn finnes ikke spesifikke fagområder, der finnes bare livet selv. Fagområdene trer fram mer som sider av livet og verden, enn som fagområder” (Ninni Sandvik)

28 UTFORDRING I FORHOLD TIL FAGOMRÅDENE Personalets syn på de minste barna i barnehagen Holdninger knyttet til de minste barna: de er jo så små, de er så umodne, vi må vente…… Manglende kunnskap om de minste Å se godt nok Å ville gjøre ting på andre måter

29 ET EKSEMPEL ” Vi skal lage noe sammen med barna som vi skal henge opp. Jeg tenkte at jeg skulle sette meg ned med 1- åringene med dette i dag. Jeg fant fram ark og fargestifter i høstfarger. Lucas var førstemann ut. Han slo på arket og fikk ned noen streker. Sigurd og Malin kom og jeg la ark og farger foran dem. Sigurd kastet ark og farger på gulvet. Jeg prøvde å vise ham at fargene kunne brukes til å tegne med. Han fortsatte å kaste. Malin gjorde det samme. Lucas begynte også å kaste ark og farger. Jeg avsluttet aktiviteten og tenkte at maling kanskje var bedre”

30 HVORDAN PLANLEGGER VI FOR 1-ÅRINGEN? Vi har erfart at vi ofte planlegger for de eldre barna, så ”henger” 1-åringen seg på Vi må spørre oss: - Hva er viktig for 1-åringen? - Hvorfor er det viktig for 1-åringen?

31 FOKUS I BARNEHAGENS INNHOLD FOR 1-ÅRINGEN Opplevelsen er i fokus Fellesskapet er i fokus Sansene er i fokus Kroppen er i fokus Hvordan planlegger vi da innholdet ?

32 ET EKSEMPEL: ADVENT Hvordan planlegger vi advent og jul i barnehagen for de minste barna? Skal vi ha adventskalender for 1-åringen? Hvorfor? Skal 1-åringen lage presanger? Hvorfor? Vi forbereder nå jul med opplevelser, fellesskap, sanser og kropp som innfallsvinkel….. Går det an da?

33 PROSJEKTARBEID MED 1-ÅRINGER Mulighet for å utforske med alle sanser og hele kroppen Gjentagelser Oppdage og utforske, igjen og igjen Korte tidsfrekvenser: hit og dit lek Når det passer barna

34 SIGNAL Kakeboksen signaliserer samling om lyd Kakeboksen skaper forventning Kakeboksen er gjenkjennelse

35 GJENTAGELSER Gjentagelser bidrar til gjenkjennelse Gjentagelser skaper forutsetninger for å kunne medvirke, bidra aktivt

36 UTFORSKE OG OPPDAGE Utforske og oppdage Alene og sammen med andre Om igjen og om igjen…

37 EKSPERIMENTERING Å eksperimentere med materialet

38 OPPLEVE MED HELE KROPPEN

39 Å GJØRE MED HELE KROPPEN

40 DOKUMENTASJON Foto De minste elsker å se seg selv: MEG, DEG, VI Situasjonen er viktig, det vi er sammen om Tilgjengelighet ”Bruksvennlig”

41 1-åringen er ikke ”på vent” Fokus på her og nå Respekt og ydmykhet for at 1-åringens oppdagelse av barnehagen og verden er unik


Laste ned ppt "”DE OPPLEVER SÅ MYE FOR FØRSTE GANG” FYRTÅRNSPROSJEKT HUGINSVEI BARNEHAGE Pia Borges & Wenche Høiseth Barnehagekonferansen 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google