Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mediesamfunn, mediekultur Kap 5 og 7. Semiotikk; tegn, koder, kultur  Senderbudskapmottaker  Mediene kommuniserer sjelden enkel utvetydig kommunikasjon.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mediesamfunn, mediekultur Kap 5 og 7. Semiotikk; tegn, koder, kultur  Senderbudskapmottaker  Mediene kommuniserer sjelden enkel utvetydig kommunikasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mediesamfunn, mediekultur Kap 5 og 7

2 Semiotikk; tegn, koder, kultur  Senderbudskapmottaker  Mediene kommuniserer sjelden enkel utvetydig kommunikasjon

3 Ferdinand de Saussure ( )  Tegn er en helhet bestående av et materielt uttrykk og et immaterielt (idemessig) innhold  Uttrykket er streker, prikker, figurer – noe fysisk mer eller mindre håndgripelig som vi forbinder med en eller annen ide el forestilling  Vi tenker ikke over forbindelsen, fordi den skjer i følge en regel eller en kode vi kan  Reglene er konvensjoner

4 Betydningens to trinn  Denotasjon; det man oppfatter direkte (tog – gamle dager)  Konnotasjon; det man oppfatter indirekte (Bokstaver av planker – western)  Analytisk skille; ser bildene nesten samtidig  Tegnenes innhold er omskiftelig i tid og rom  Samme uttrykk kan bety ulike ting for mennesker til ulike tider som solkors; nå nazisme

5 Narratologi; fortellingens former og funksjoner  En fortelling er en fremstilling av et menneskelig subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter  Årsak – virkning  ”fordi jeg gikk en tur – så møtte jeg en kjæreste”

6 Fortelling  Enhver fortelling fremstiller en hel eller deler av en bevegelse fra et ekvilibrium (likevekt) via disekvilibrium (ulikevekt) til et nytt ekvilibrium (ulikevekt) (Todorov 1977)  En fortelling kan dramatiseres

7 Fortelling  Person, plass, problem  En innledning, hoveddel, avslutning  En handling

8 Hollywood-dramaturgi  Anslag  Presentasjon av helt/skurk  Konflikt  Utdypning  Point-of-no-return  Konfliktopptrapping  Klimaks  Uttoning

9 Susjett og fabula  Susjett; den teksten vi leser (plot)  Fabula; det underliggende ”egentlige” handlingsforløp som leser (re)konstruerer (story)  Susjettet er den måten vi som lesere får tildelt informasjon om fabelen på (Bordwell 1985) Jf ”Vinteren med Line” – snudd på begivenhetenes rekkefølge av (Ragnhild Mølster 1996)

10 Aktant-modellen (Greimas) Avsenderobjektmottaker (kommunikasjonsaksen) prosjektasken Hjelpersubjekt motstander (konfliktaksen)

11 Et eksempel: Eventyr  Subjekt er Askeladden, som vil ha tak i objektet, nemlig prinsessen (og halve kongeriket).  Motstandere; troll eller dumme brødre  Hjelpere; dyr eller kloke koner.  Avsender er kongen.  Mottageren er Askeladden  Prinsesse – makt og kjærlighet  Kongen – sosiale autoriteter (vinne over)  Askeladden – moralske og viljesterke individet

12 Mer om aktant-modellen..  Modellen kan brukes til å få oversikt over hva som skjer i en fortelling – hva den handler om  Hvem er fortellingens subjekt?  Hvordan sette navn på objektet for vedkommendes prosjekt  Har subjektet hjelpere  Motstandere? = tema Motiv – på fortellingens manifeste nivå (synlig, åpenbare nivå) Tema – det underliggende

13 Narrativ kommunikasjon  Tre instanser på sendersiden: en forfatter utenfor teksten, og en implisitt forfatter og en forteller innenfor den.  På lesersiden har hver av disse sitt motstykke – en faktisk leser utenfor teksten, og en implisert leser og en tilhører innenfor den  Tilhørerskikkelse; en av flere verktøy den impliserte forfatteren bruker for å informere den faktiske leseren om hvordan man skal oppføre seg som implisitt leser, hvilken verdensanskuelse som anlegges (Chatman 1983)  Modell-leser; kodekompetanse (Eco 1981)  Trives vi ikke i leserposisjon vil vi forkaste teksten

14 Fortelleren i litteratur  Personal - navngitt person som forteller Dramatisert - vedkommende selv som opptrer  Autoral - anonym person - vi forestiller oss fører ordet (utenfor teksten, fortellingen forteller seg selv)  Allvitende forteller - vet hva som foregår i hodene på personen  Knyttet til fortellerposisjon (se side 209)

15 Fortelleren i film – fører ordet  Tradisjonell film forsøker å skjule ethvert tegn på at den er fortalt av noen (Metz 1982). Men; den autorale fortelleren er godt informert (jf Hitchcoock; bombe under stol som seer ser)  Nå – større spennvidde i fortellerforholdene i film  Kelly med Ally McBeal; ”tok skrittet med å fortelle om et fortellernærvær” (jeg forteller i voice- over), men også en forteller ”bak” henne; tunge som slips ut av munnen når hun så kjekk mann (allusjon til ulven i Rødhette?)  Synsvinkel (fortellerposisjon); subjektivt kamera

16 Fjernsynets forløpsstrukturer  Flow: Slik fjernsynets sendinger er organisert: Følger etter hverandre i en sammenhengende strøm slik at ulike innslag glir over i hverandre Gjør det vanskelig å oppfatte og bedømme programmer enkeltvis (TV-kvelden er en helhet)  Segmenter; 5-6 minutter som er ”meningsmessig selvtilstrekkelige” (kan forstå uten å ha sett det foran) (Ellis)  TV-kan likevel kreve og oppnå en sterk grad av innlevende engasjement (Gripsrud 1995)  Overfokusering på flow; kan overse det enkelte programs nivå

17 Såpeopera  Den eneste fortellingsform som er utviklet spesielt for fjernsyn  Begrepene flow og segment er sentrale ifht konstruksjonsprinsippet  Såpe; laget av eller for produsenter av husholdningsprodukter  Oksymoron to termer som motsier hverandre; såpe er trivielt og opera høyverdig  Opera; ironisk latterliggjørende og sterk følelsesladet handling/musikk

18 Uavsluttet og tilpasset mediets karakter av flow og segmenter; underhistorier  Hver episode er innom 4-7 slike underhistorier – relativt selvstendige Slik kan seeren ta med segmenter som har interesse  Dramatisk spenningsnivå sentralt  Emosjonell kvalitet  Drama med peripeti uten anagnorisis (Proter 1982); vendepunkt i handling men ingen avgjørende innsikt hos karakterene  Såpe formidler dermed ikke livsforandrende erfaring  Segmentene er som små filmbiter som leverer følelsesmessige kicks – ikke et sluttpunkt…  Oppløsning av fortellingen?  Likevel; underhistorier og segmenter er ledd i en samlet, større narrativ fremdrift


Laste ned ppt "Mediesamfunn, mediekultur Kap 5 og 7. Semiotikk; tegn, koder, kultur  Senderbudskapmottaker  Mediene kommuniserer sjelden enkel utvetydig kommunikasjon."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google