Mediesamfunn, mediekultur

Presentasjon om: "Mediesamfunn, mediekultur"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mediesamfunn, mediekultur
Kap 5 og 7

2 Semiotikk; tegn, koder, kultur
Sender budskap mottaker Mediene kommuniserer sjelden enkel utvetydig kommunikasjon

3 Ferdinand de Saussure (1857-1913)
Tegn er en helhet bestående av et materielt uttrykk og et immaterielt (idemessig) innhold Uttrykket er streker, prikker, figurer – noe fysisk mer eller mindre håndgripelig som vi forbinder med en eller annen ide el forestilling Vi tenker ikke over forbindelsen, fordi den skjer i følge en regel eller en kode vi kan Reglene er konvensjoner

4 Betydningens to trinn Denotasjon; det man oppfatter direkte (tog – gamle dager) Konnotasjon; det man oppfatter indirekte (Bokstaver av planker – western) Analytisk skille; ser bildene nesten samtidig Tegnenes innhold er omskiftelig i tid og rom Samme uttrykk kan bety ulike ting for mennesker til ulike tider som solkors; nå nazisme

5 Narratologi; fortellingens former og funksjoner
En fortelling er en fremstilling av et menneskelig subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter Årsak – virkning ”fordi jeg gikk en tur – så møtte jeg en kjæreste”

6 Fortelling Enhver fortelling fremstiller en hel eller deler av en bevegelse fra et ekvilibrium (likevekt) via disekvilibrium (ulikevekt) til et nytt ekvilibrium (ulikevekt) (Todorov 1977) En fortelling kan dramatiseres

7 Fortelling Person, plass, problem En innledning, hoveddel, avslutning
En handling

8 Hollywood-dramaturgi
Anslag Presentasjon av helt/skurk Konflikt Utdypning Point-of-no-return Konfliktopptrapping Klimaks Uttoning

9 Susjett og fabula Susjett; den teksten vi leser (plot)
Fabula; det underliggende ”egentlige” handlingsforløp som leser (re)konstruerer (story) Susjettet er den måten vi som lesere får tildelt informasjon om fabelen på (Bordwell 1985) Jf ”Vinteren med Line” – snudd på begivenhetenes rekkefølge av (Ragnhild Mølster 1996)

10 Aktant-modellen (Greimas)
Avsender objekt mottaker (kommunikasjonsaksen) prosjektasken Hjelper subjekt motstander (konfliktaksen)

11 Et eksempel: Eventyr Subjekt er Askeladden, som vil ha tak i objektet, nemlig prinsessen (og halve kongeriket). Motstandere; troll eller dumme brødre Hjelpere; dyr eller kloke koner. Avsender er kongen. Mottageren er Askeladden Prinsesse – makt og kjærlighet Kongen – sosiale autoriteter (vinne over) Askeladden – moralske og viljesterke individet

12 Mer om aktant-modellen..
Modellen kan brukes til å få oversikt over hva som skjer i en fortelling – hva den handler om Hvem er fortellingens subjekt? Hvordan sette navn på objektet for vedkommendes prosjekt Har subjektet hjelpere Motstandere? = tema Motiv – på fortellingens manifeste nivå (synlig, åpenbare nivå) Tema – det underliggende

13 Narrativ kommunikasjon
Tre instanser på sendersiden: en forfatter utenfor teksten, og en implisitt forfatter og en forteller innenfor den. På lesersiden har hver av disse sitt motstykke – en faktisk leser utenfor teksten, og en implisert leser og en tilhører innenfor den Tilhørerskikkelse; en av flere verktøy den impliserte forfatteren bruker for å informere den faktiske leseren om hvordan man skal oppføre seg som implisitt leser, hvilken verdensanskuelse som anlegges (Chatman 1983) Modell-leser; kodekompetanse (Eco 1981) Trives vi ikke i leserposisjon vil vi forkaste teksten

14 Fortelleren i litteratur
Personal - navngitt person som forteller Dramatisert - vedkommende selv som opptrer Autoral - anonym person - vi forestiller oss fører ordet (utenfor teksten, fortellingen forteller seg selv) Allvitende forteller - vet hva som foregår i hodene på personen Knyttet til fortellerposisjon (se side 209)

15 Fortelleren i film – fører ordet
Tradisjonell film forsøker å skjule ethvert tegn på at den er fortalt av noen (Metz 1982). Men; den autorale fortelleren er godt informert (jf Hitchcoock; bombe under stol som seer ser) Nå – større spennvidde i fortellerforholdene i film Kelly med Ally McBeal; ”tok skrittet med å fortelle om et fortellernærvær” (jeg forteller i voice-over), men også en forteller ”bak” henne; tunge som slips ut av munnen når hun så kjekk mann (allusjon til ulven i Rødhette?) Synsvinkel (fortellerposisjon); subjektivt kamera

16 Fjernsynets forløpsstrukturer
Flow: Slik fjernsynets sendinger er organisert: Følger etter hverandre i en sammenhengende strøm slik at ulike innslag glir over i hverandre Gjør det vanskelig å oppfatte og bedømme programmer enkeltvis (TV-kvelden er en helhet) Segmenter; 5-6 minutter som er ”meningsmessig selvtilstrekkelige” (kan forstå uten å ha sett det foran) (Ellis) TV-kan likevel kreve og oppnå en sterk grad av innlevende engasjement (Gripsrud 1995) Overfokusering på flow; kan overse det enkelte programs nivå

17 Såpeopera Den eneste fortellingsform som er utviklet spesielt for fjernsyn Begrepene flow og segment er sentrale ifht konstruksjonsprinsippet Såpe; laget av eller for produsenter av husholdningsprodukter Oksymoron to termer som motsier hverandre; såpe er trivielt og opera høyverdig Opera; ironisk latterliggjørende og sterk følelsesladet handling/musikk

18 Uavsluttet og tilpasset mediets karakter av flow og segmenter; underhistorier
Hver episode er innom 4-7 slike underhistorier – relativt selvstendige Slik kan seeren ta med segmenter som har interesse Dramatisk spenningsnivå sentralt Emosjonell kvalitet Drama med peripeti uten anagnorisis (Proter 1982); vendepunkt i handling men ingen avgjørende innsikt hos karakterene Såpe formidler dermed ikke livsforandrende erfaring Segmentene er som små filmbiter som leverer følelsesmessige kicks – ikke et sluttpunkt… Oppløsning av fortellingen? Likevel; underhistorier og segmenter er ledd i en samlet, større narrativ fremdrift