Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teater for barn Forelesning 28.04.09 i forb. med Teaterproduksjon/Barneteaterfestival Våren 2009 F2A og F2B Hege Hansson.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teater for barn Forelesning 28.04.09 i forb. med Teaterproduksjon/Barneteaterfestival Våren 2009 F2A og F2B Hege Hansson."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teater for barn Forelesning i forb. med Teaterproduksjon/Barneteaterfestival Våren 2009 F2A og F2B Hege Hansson

2 Dramafaget  Dramatisk lek  Drama  Teater  Fra lek til teater til lek til drama til lek til teater til drama til lek…….den dramapedagogiske syklus

3 Teater for barn  Spilt av voksne  Tilpasset målgruppas erfaringsbakgrunn og interesser  Bekrefte og berike barns fantasiverden, invitere til lek og teatral kommunikasjon

4 Hvorfor teater for de yngste?  Hvorfor ikke? De er mange, mange  Det skapes ikke så mye kunst for de yngste barna, lite tilbud  Trenger også tilbud om gode, meningsfulle, estetiske opplevelser. Inntrykk som kan gjøres til uttrykk i deres egen lek, og bearbeides til deres eget stoff  Ta barna på alvor, anerkjenne deres utrykksform gjennom estetisk form  Stimulere til fantasi og skapertrang  Opplevelse og følelsesmessig stimulans  De voksne trenger trening/øvelse i å skape form og til å formidle til denne aldersgruppen

5 Teater forutsetter  Visjon og vilje  Fysiske handlinger i rom  Kommunikasjon

6 Kommunikasjonssituasjonen i teater for barn  Etablere fiksjonskontrakt: skape en felles forståelse for situasjonen  Skape forståelse for de to lagene i kommunikasjonen: virkeligheten og fiksjonen  Primære og sekundære meninger: det beskrivende og det tolkende; det som faktisk skjer og det som ligger under (undertekst, budskap, symbolbetydning, mening)

7 Kommunikasjonen forts.  Det symbolske er overordnet de praktiske funksjonene - kostyme - rekvisitter - m.m.  Fungerer som signaler og refererer til virkeligheten  Viktig å være bevisst symbolbetydningen og barns mulige referanser

8 Kommunikasjon forts.  Å ”treffe” sitt publikum: gjenopplevelse av tidligere følelsesladede opplevelser  Teatrets symbolspråk er en impuls til den enkeltes private erfaringsverden  Gjenklang og gjenkjennelse

9 Kommunikasjon forts.  Samspill mellom scene og sal: Det magiske mellomrommet, der Barnets erfaringsverden og teatrets ulike elementer møtes og smelter sammen

10 Kommunikasjon forts.  På hvilken måte og i hvor stor grad ønsker dere publikums/barnas deltakelse - mentalt - verbalt - fysisk/handlingsmessig  Informere de voksne som kommer sammen med barna

11 Kommunikasjon på barnets premisser  ”Kan du holde denne ballen for meg?”  Unngå ja/nei-spørsmål  Unngå å invitere til bidrag som ikke tas i mot  Man kan lage avtaler med barna (”når det og det skjer, da kan dere/kan dere?…..”)

12 Viktig spørsmål for dere:  Hvordan vil dere etablere fiksjonskontrakten?  Med hva og hvordan vil dere fange og opprettholde barnas oppmerksomhet?  Med hvilke symboler og signaler, og med hvilken underliggende betydning vil dere kommunisere med barna?

13 Scenerommet og deltakelse  Organisering av scenerommet  Organisering av publikum/plassering  Invitasjon til deltakelse  Synlig eller usynlig grense mellom scene/aktører og sal/publikum?  De voksne har ansvar for hele barnegruppen

14 Identifikasjon  Gjenspeiling av barnet selv – slik jeg er  Slik barnet ønsker å være  Hvis man er redd for noe, kan man ta bort redselen ved å ønske å være/identifisere seg med den sterke, den farlige, skurken, monsteret

15 Scenerom og publikumsplassering  Titteskapscenen  Arenascenen  Avenyscenen  Sirkusscenen  Simultanscenen

16 DRAMATURGI  Teatrets ABC  Teatrets grammatikk  Teatrets språk  Teatrets verktøykasse  Teatrets håndverk  Teatrets magi?

17 Dramaturgi er læren om…….. - om hvordan en forestilling er bygd opp -om spenningen i dramaet -om virkningen av en komposisjon -om hvordan hendelser i tid og rom oppleves -om hvordan hendelser i tid og rom skaper betydning

18 Dramaturgi, forts.  Innsikt i teatrets virkemidler  Effekten av virkemidlene  Struktureringen av virkemidlene  Læren om teatrets vesen og virkning

19 Dramaturgi, forts. Helheten Delene -hvordan delene er satt sammen til et helhetlig uttrykk/språk som kommuniserer Komposisjonen

20 Forestillingstekst  Omfatter alle teatrets elementer. Forestillingen sees som en montasje av ulike handlinger: det man sier, måten man sier det på, de fysiske handlinger, lyset, rytmen, intensiteten og endringer i rommet. Skuepillernes relasjoner seg i mellom og deres forhold til rommet, til lyset og til publikum inngår også i den totale forestillingsteksten (Exe Christoffersen 1986)

21 Drama/teaterfagets tre (fire) dimensjoner  Grunnmelementer (figur, fabel, tid og rom)  Dramatiske virkemidler (spenning, kontrast, symboler, rituale, tempo, rytme  Dramaturgiske valg (tolkning, fokus, vendepunkt, stil/sjanger)  Sceniske uttrykksformer (kostyme, scenografi, rekvisitter, lys, lyd)

22 Dramaturgiske innganger  Tid (når)  Rom (hvor)  Kropp (hvem)  Tekst (hva) Men også:  Publikum (tilpasning og kommunikasjonsituasjonen i teatret)  Prosess (kollektiv prosess)

23 Lek som dramaturgisk veiviser  Fellestrekk mellom lek og teater  Fiksjonskapende prosesser  Formskapende prosesser

24 Teater og lek – noen forskjeller  Klart skille mellom de som agerer i et spillerom og de som er tilskuere  Forestillingen er bevisst på hvordan de ulike kunstneriske virkemidlene skal gi et helhetlig uttrykk  Mål: nå fram til tanker og føleleser hos et publikum  Teatret benytter bevisst bruk av scenografi, bevegelse, tempo, rytme, dynamikk, kostymer, lys, lyd osv for å gi et helhetlig kunstnerisk uttrykk som underbygger innholdet og budskapet  Lekens innhold og form er intuitivt og er ikke ment for et publikum  Faith G. Guss: teaterkunst og lekekunst: ekko mellom to magiske rom

25 Teater og lek – noen likheter  Teater for barn som et speilbilde av barns lek (Faith G. Guss)  Barna i leken og aktørene i teatret (dere) omformer virkeligheten ved at vi dikter opp situasjoner, agerer i rolle, forvandler her og nå-rom til tenkte steder, og bruker materialer og rekvisitter til å representere virkelige gjenstander

26 Dramatisk lek og fiksjon  ”Barn som leker rollelek, kjenner allerede ubevisst til teatrets forvandlingshemmeligheter” (Guss 2003)

27 Hva er godt teater for barn?  Godt barneteater henter impulser fra barns lek og virkelighet, og gir disse en kunstnerisk form som griper barn. (Hernes m.fl. 1983)  Hvordan spille teater for barn? Som for voksne, bare mye bedre. (Stanislavskij)  Det er min mening at godt barneteater bare kan skapes av kunstnere som har beholdt sin barnlighet, og samtidig har beholdt intelligens, kunnskaper og erfaring og som kjenner og lever i den voksne kultur. (G. Pogonat)  Bare en ting kan ikke mangle i teatret: Det er liv. Teater eksisterer ikke i kjedsomhet. Uten liv er teater utålelig (Peter Brook)

28  ”Godt teater for barn skal jo etter mine egne begreper være godt teater for alle, med rom for meddiktning og rom for å skape egne indre bilder og assosiasjoner” (Bruna Molin Bruce om Betty Borte- forestillingen fra 2001)

29  Barn er opptatt av det vi er opptatt av, men på en annen måte. Spørsmålet for oss blir: hvordan kommunisere med de minste?

30 Teater for de yngste barna  Fabel, figur, tid og rom – opplever de minste dette annerledes enn de større barna?  Andre krav til dramaturgien/måten å teaterfortelle på  Andre behov i kommunikasjonen mellom scene og sal  Forestillingens ulike plan: på et plan handler det for eksempel om en reise, på et annet plan om relasjonen mellom rollefigurene  Det krever at vi vet noe om barns følelsesmessige og estetiske utvikling  Voksne kan tenke på liksom, for barnet må tanken konkretiseres gjennom handling og agering

31 Teater for de yngste barna, forts.  Innhold og form som barnet kjenner seg igjen i, f.eks måten figurene beveger seg på, sanser, reagerer, handler, hva figurene er opptatt av, måter å takle utfordringer og farer på  Tid i forestillingen: nok tid til å dvele ved, ta inn, oppfatte det som skjer.  Forhold mellom spenning og avspenning – variasjon i tempo og rytme  Gjentakelser

32 Teater for de yngste barna forts.  Når og hvor begynner forestillingen?  Etablere kontakt med publikum – når?  De yngste barna har kropp, sanser, følelser som sitt viktigste språk – dette stiller andre krav til kommunikasjonsmåtene  En kjede av handlingssekvenser; ikke nødvendigvis konflikt, klimaks, store vendepunkt  Noen stikkord: herming, gjentakelse, lyder, bevegelse, humor, det kjente – men gjerne på en ny og ukjent måte

33 Evt. hindringer for at budskapet skal nå frem til barna  For abstrakt, handling gjennom replikker og sang  For mye skjer på en gang, manglende styring av publikums fokus  For mange roller  Skremmende innslag kan blokkere  For høyt tempo  Mangel på rollefigurer å identifisere seg med  Skuffelse og irritasjon over at skuspillerne ikke tar hensyn til de svar de får  For mange ord, for lange verbale partier  Innhold og form drar ikke i samme retning  For mye/for lite blikkontakt  For mange detaljer på scenen og i spillet  Feil plassering av publikum; for høyt eller for lavt

34 Dere: som studenter og som førskolelærere  Dramatikere  Skuespillere  Scenografer  Regissører  Dramaturger  mm

35 Arbeidsmetode  Impulsmateriale  Kunnskap om små barn og om dramatisk lek  Fra improvisasjon - til bevisst og fastlagt form  Devising-prosess: en kollektiv teaterprosess

36  Godt teater for barn skapes av engasjerte voksne. Hva betyr det dere vil formidle og måten dere gjør det på for dere? Hvorfor er det viktig å fortelle nettopp dette og nettopp på denne måten?  Godt teater for barn skapes av voksne som har kunnskap om og engasjement i barns lek, og utviklingsnivået hos barnet  Å skape og formidle kunst for barn er krevende estetisk arbeid og vilje til å gå inn i relasjoner. Vilje til å bety noe for barns liv her og nå. (Ivar Selmer Olsen i artikkelen ”Om det unyttiges nødvendighet”)

37 ”Den som er død, er i virkeligheten den som overhodet ikke lenger vil forføre eller la seg forføre” Jean Baudrillard fransk filosof, sosiolog og kulturteoretiker


Laste ned ppt "Teater for barn Forelesning 28.04.09 i forb. med Teaterproduksjon/Barneteaterfestival Våren 2009 F2A og F2B Hege Hansson."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google