Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertJohanna Andersen Endret for 8 år siden
1
Teater for barn Forelesning 28.04.09 i forb. med Teaterproduksjon/Barneteaterfestival Våren 2009 F2A og F2B Hege Hansson
2
Dramafaget Dramatisk lek Drama Teater Fra lek til teater til lek til drama til lek til teater til drama til lek…….den dramapedagogiske syklus
3
Teater for barn Spilt av voksne Tilpasset målgruppas erfaringsbakgrunn og interesser Bekrefte og berike barns fantasiverden, invitere til lek og teatral kommunikasjon
4
Hvorfor teater for de yngste? Hvorfor ikke? De er mange, mange Det skapes ikke så mye kunst for de yngste barna, lite tilbud Trenger også tilbud om gode, meningsfulle, estetiske opplevelser. Inntrykk som kan gjøres til uttrykk i deres egen lek, og bearbeides til deres eget stoff Ta barna på alvor, anerkjenne deres utrykksform gjennom estetisk form Stimulere til fantasi og skapertrang Opplevelse og følelsesmessig stimulans De voksne trenger trening/øvelse i å skape form og til å formidle til denne aldersgruppen
5
Teater forutsetter Visjon og vilje Fysiske handlinger i rom Kommunikasjon
6
Kommunikasjonssituasjonen i teater for barn Etablere fiksjonskontrakt: skape en felles forståelse for situasjonen Skape forståelse for de to lagene i kommunikasjonen: virkeligheten og fiksjonen Primære og sekundære meninger: det beskrivende og det tolkende; det som faktisk skjer og det som ligger under (undertekst, budskap, symbolbetydning, mening)
7
Kommunikasjonen forts. Det symbolske er overordnet de praktiske funksjonene - kostyme - rekvisitter - m.m. Fungerer som signaler og refererer til virkeligheten Viktig å være bevisst symbolbetydningen og barns mulige referanser
8
Kommunikasjon forts. Å ”treffe” sitt publikum: gjenopplevelse av tidligere følelsesladede opplevelser Teatrets symbolspråk er en impuls til den enkeltes private erfaringsverden Gjenklang og gjenkjennelse
9
Kommunikasjon forts. Samspill mellom scene og sal: Det magiske mellomrommet, der Barnets erfaringsverden og teatrets ulike elementer møtes og smelter sammen
10
Kommunikasjon forts. På hvilken måte og i hvor stor grad ønsker dere publikums/barnas deltakelse - mentalt - verbalt - fysisk/handlingsmessig Informere de voksne som kommer sammen med barna
11
Kommunikasjon på barnets premisser ”Kan du holde denne ballen for meg?” Unngå ja/nei-spørsmål Unngå å invitere til bidrag som ikke tas i mot Man kan lage avtaler med barna (”når det og det skjer, da kan dere/kan dere?…..”)
12
Viktig spørsmål for dere: Hvordan vil dere etablere fiksjonskontrakten? Med hva og hvordan vil dere fange og opprettholde barnas oppmerksomhet? Med hvilke symboler og signaler, og med hvilken underliggende betydning vil dere kommunisere med barna?
13
Scenerommet og deltakelse Organisering av scenerommet Organisering av publikum/plassering Invitasjon til deltakelse Synlig eller usynlig grense mellom scene/aktører og sal/publikum? De voksne har ansvar for hele barnegruppen
14
Identifikasjon Gjenspeiling av barnet selv – slik jeg er Slik barnet ønsker å være Hvis man er redd for noe, kan man ta bort redselen ved å ønske å være/identifisere seg med den sterke, den farlige, skurken, monsteret
15
Scenerom og publikumsplassering Titteskapscenen Arenascenen Avenyscenen Sirkusscenen Simultanscenen
16
DRAMATURGI Teatrets ABC Teatrets grammatikk Teatrets språk Teatrets verktøykasse Teatrets håndverk Teatrets magi?
17
Dramaturgi er læren om…….. - om hvordan en forestilling er bygd opp -om spenningen i dramaet -om virkningen av en komposisjon -om hvordan hendelser i tid og rom oppleves -om hvordan hendelser i tid og rom skaper betydning
18
Dramaturgi, forts. Innsikt i teatrets virkemidler Effekten av virkemidlene Struktureringen av virkemidlene Læren om teatrets vesen og virkning
19
Dramaturgi, forts. Helheten Delene -hvordan delene er satt sammen til et helhetlig uttrykk/språk som kommuniserer Komposisjonen
20
Forestillingstekst Omfatter alle teatrets elementer. Forestillingen sees som en montasje av ulike handlinger: det man sier, måten man sier det på, de fysiske handlinger, lyset, rytmen, intensiteten og endringer i rommet. Skuepillernes relasjoner seg i mellom og deres forhold til rommet, til lyset og til publikum inngår også i den totale forestillingsteksten (Exe Christoffersen 1986)
21
Drama/teaterfagets tre (fire) dimensjoner Grunnmelementer (figur, fabel, tid og rom) Dramatiske virkemidler (spenning, kontrast, symboler, rituale, tempo, rytme Dramaturgiske valg (tolkning, fokus, vendepunkt, stil/sjanger) Sceniske uttrykksformer (kostyme, scenografi, rekvisitter, lys, lyd)
22
Dramaturgiske innganger Tid (når) Rom (hvor) Kropp (hvem) Tekst (hva) Men også: Publikum (tilpasning og kommunikasjonsituasjonen i teatret) Prosess (kollektiv prosess)
23
Lek som dramaturgisk veiviser Fellestrekk mellom lek og teater Fiksjonskapende prosesser Formskapende prosesser
24
Teater og lek – noen forskjeller Klart skille mellom de som agerer i et spillerom og de som er tilskuere Forestillingen er bevisst på hvordan de ulike kunstneriske virkemidlene skal gi et helhetlig uttrykk Mål: nå fram til tanker og føleleser hos et publikum Teatret benytter bevisst bruk av scenografi, bevegelse, tempo, rytme, dynamikk, kostymer, lys, lyd osv for å gi et helhetlig kunstnerisk uttrykk som underbygger innholdet og budskapet Lekens innhold og form er intuitivt og er ikke ment for et publikum Faith G. Guss: teaterkunst og lekekunst: ekko mellom to magiske rom
25
Teater og lek – noen likheter Teater for barn som et speilbilde av barns lek (Faith G. Guss) Barna i leken og aktørene i teatret (dere) omformer virkeligheten ved at vi dikter opp situasjoner, agerer i rolle, forvandler her og nå-rom til tenkte steder, og bruker materialer og rekvisitter til å representere virkelige gjenstander
26
Dramatisk lek og fiksjon ”Barn som leker rollelek, kjenner allerede ubevisst til teatrets forvandlingshemmeligheter” (Guss 2003)
27
Hva er godt teater for barn? Godt barneteater henter impulser fra barns lek og virkelighet, og gir disse en kunstnerisk form som griper barn. (Hernes m.fl. 1983) Hvordan spille teater for barn? Som for voksne, bare mye bedre. (Stanislavskij) Det er min mening at godt barneteater bare kan skapes av kunstnere som har beholdt sin barnlighet, og samtidig har beholdt intelligens, kunnskaper og erfaring og som kjenner og lever i den voksne kultur. (G. Pogonat) Bare en ting kan ikke mangle i teatret: Det er liv. Teater eksisterer ikke i kjedsomhet. Uten liv er teater utålelig (Peter Brook)
28
”Godt teater for barn skal jo etter mine egne begreper være godt teater for alle, med rom for meddiktning og rom for å skape egne indre bilder og assosiasjoner” (Bruna Molin Bruce om Betty Borte- forestillingen fra 2001)
29
Barn er opptatt av det vi er opptatt av, men på en annen måte. Spørsmålet for oss blir: hvordan kommunisere med de minste?
30
Teater for de yngste barna Fabel, figur, tid og rom – opplever de minste dette annerledes enn de større barna? Andre krav til dramaturgien/måten å teaterfortelle på Andre behov i kommunikasjonen mellom scene og sal Forestillingens ulike plan: på et plan handler det for eksempel om en reise, på et annet plan om relasjonen mellom rollefigurene Det krever at vi vet noe om barns følelsesmessige og estetiske utvikling Voksne kan tenke på liksom, for barnet må tanken konkretiseres gjennom handling og agering
31
Teater for de yngste barna, forts. Innhold og form som barnet kjenner seg igjen i, f.eks måten figurene beveger seg på, sanser, reagerer, handler, hva figurene er opptatt av, måter å takle utfordringer og farer på Tid i forestillingen: nok tid til å dvele ved, ta inn, oppfatte det som skjer. Forhold mellom spenning og avspenning – variasjon i tempo og rytme Gjentakelser
32
Teater for de yngste barna forts. Når og hvor begynner forestillingen? Etablere kontakt med publikum – når? De yngste barna har kropp, sanser, følelser som sitt viktigste språk – dette stiller andre krav til kommunikasjonsmåtene En kjede av handlingssekvenser; ikke nødvendigvis konflikt, klimaks, store vendepunkt Noen stikkord: herming, gjentakelse, lyder, bevegelse, humor, det kjente – men gjerne på en ny og ukjent måte
33
Evt. hindringer for at budskapet skal nå frem til barna For abstrakt, handling gjennom replikker og sang For mye skjer på en gang, manglende styring av publikums fokus For mange roller Skremmende innslag kan blokkere For høyt tempo Mangel på rollefigurer å identifisere seg med Skuffelse og irritasjon over at skuspillerne ikke tar hensyn til de svar de får For mange ord, for lange verbale partier Innhold og form drar ikke i samme retning For mye/for lite blikkontakt For mange detaljer på scenen og i spillet Feil plassering av publikum; for høyt eller for lavt
34
Dere: som studenter og som førskolelærere Dramatikere Skuespillere Scenografer Regissører Dramaturger mm
35
Arbeidsmetode Impulsmateriale Kunnskap om små barn og om dramatisk lek Fra improvisasjon - til bevisst og fastlagt form Devising-prosess: en kollektiv teaterprosess
36
Godt teater for barn skapes av engasjerte voksne. Hva betyr det dere vil formidle og måten dere gjør det på for dere? Hvorfor er det viktig å fortelle nettopp dette og nettopp på denne måten? Godt teater for barn skapes av voksne som har kunnskap om og engasjement i barns lek, og utviklingsnivået hos barnet Å skape og formidle kunst for barn er krevende estetisk arbeid og vilje til å gå inn i relasjoner. Vilje til å bety noe for barns liv her og nå. (Ivar Selmer Olsen i artikkelen ”Om det unyttiges nødvendighet”)
37
”Den som er død, er i virkeligheten den som overhodet ikke lenger vil forføre eller la seg forføre” Jean Baudrillard fransk filosof, sosiolog og kulturteoretiker
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.