Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )

2 Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den didaktisk sterke læreren som er i stand til å tilrettelegge sin undervisning ut i fra varierte arbeidsmåter som er tilpasset den enkelte elev Utvikle den sosialt kompetente læreren som har en grunnleggende innsikt i norske ungdommers oppvekstvilkår og som er i stand til å administrerer en balanse mellom tydelig lærings/klasseledelse og inkluderende og motiverende læringsfellesskap ”Norske 15-åringer gjør det stadig dårligere på skolen, og ligger langt under OECD- gjennomsnittet i matte og naturfag. De rapporterer om mer bråk, uro og sløsing med tid enn samtlige OECD-land” (Forskning.no). Mattias Øhra 07

3 Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den endrings- og utviklingskompetente læreren som er i stand til å utvikle skolen og læringsfellesskapet i et komplekst samfunn Utvikle den yrkesetiske beviste læreren som er i stand til å opprette dialog med ungdom basert på profesjonsetiske prinsipper. Utvikle den læreren som ivaretar et profesjonsperspektiv, og som er i stand til å avlese ungdomskulturen og videre beherske de kulturteknikker som ungdom i dag benytter. Utvikle den læreren som aktivt trekker inn lokale institusjoner og organisasjoner i læringsfellesskapet ”Norske elever har en urealistisk selvoppfatning. De tror de er flinke, men presterer dårlig. Kan det skyldes lave krav? Elevene arbeider mye på egen hånd, og lite tid brukes på at læreren forklarer.” (Aftenposten 05) Mattias Øhra 07

4 Profesjonskompetansen har følgende mål: Den enkelte student skal i samarbeid med øvingslærer og faglærere kunne dokumentere forholdet mellom egne teoretiske ferdigheter og evnen til å operasjonalisere disse i samtlige praksisperioder i studiet Studenten må kunne utvikle og analysere forholdet mellom det å kunne et fag, og det og kunne lære bort faget til andre. Evnen til å kunne reflektere over forholdet mellom fag og profesjon, mellom teori og praksis, vil derfor være avgjørende. Den enkelte student skal kunne benytte IKT i undervisningen og som et sentralt verktøy for differensiering ”Vi gir like mye lekser som andre, men har langt mindre kontroll av hjemmearbeidet. I andre land blir lekser rettet, og elevene får tilbakemelding.” (Aftenposten 05) Mattias Øhra 07

5 Profesjonskompetansen har følgende mål: Studentene må kunne benytte alle de ulike digitale verktøyene som muliggjør multimodalitet og som fordrer at studenten selv kan språkliggjøre sin egen tilpasset opplæring og de arbeidsmåter som hun selv opplever best for sitt eget studiearbeid. Studenten må derfor være i stand til å benytte varierte multimedia og publiseringsverktøy Gjennom bruk av digitale mapper skal den enkelte student kunne iaktta og reflektere over sin egen og andre medstudenters læringsprosess Mattias Øhra 07

6 Profesjonskompetansen har følgende mål: Den enkelte student skal utvikle og reflektere over egne lærings strategier Studenten skal i sin mappe redegjøre for arbeidsmåter, pensum, IKT verktøy osv som hun benytter. Videre skal hun redegjøre for tidsbruk og grad av utholdenhet i sitt skolearbeid. Hun skal lage en profil av egen læringsstrategi som skal drøftes med lærere og medstudenter minst fire ganger i året Mattias Øhra 07

7 3 sentrale Forskningsfokus trekkes inn i LUT utdanningen: 1.Sosial bakgrunn er en av de viktigste faktorene for hvordan du lykkes i norsk skole. TPO (st.m. 16) 2.Formativ vurdering; globale forskningsfunn gir solide indikasjoner på positivt læringsutbytte.

8 3 Spesifikke lærerkompetanser gir suksess: 1. Læreren skal besitte kompetansen å inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2. Læreren skal i relasjon til hele klassen (alle elever) besitte kompetansen å lede klassens undervisningsarbeide gjennom å være en synlig leder som over tid oppøver elevene til selv å formulere regler og følge dem. Begge disse kompetansene er av betydning for å utvikle overordnede mål som dreier seg om elevenes motivering og autonomi, og spiller en sentral rolle for å fremme den faglige læringen. 3. Læreren skal besitte generell didaktisk kompetanse i relasjon til undervisningens innhold i sin alminnelighet og i det enkelte undervisningsfag Kilde: Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. Teknisk Rapport Av Sven Erik Nordenbo Michael Søgaard Larsen Neriman Tiftikçi Rikke Eline Wendt Susan Østergaard. Dansk learinghouse for Uddannelsesforskning 2008

9 Læring Læring som presentasjon av læringsstoffet? Læring som individuell konstruksjon? Læring som kommunikasjon mellom mennesker og mellom kulturelle verktøy?

10 Tre hovedformer for viten Eleven skal kunne skille mellom ulike grader av kunnskap og forståelse. De skal skille mellom faktakunnskap, kompetanse og kreativitet.  Faktuell viten vil si viten om fenomener i omverdenen og er relatert til kvalifikasjoner  Refleksiv eller situert viten er sentralt ift. hvordan man bruker sin viten, og er relatert til kompetanse  Systemisk viten vil si at man innehar viten om viten som ofte vil si viten om det som ofte er det uutalte vitensgrunnlaget. Denne siste vitensformen er knyttet til evnen til å kunne endre vitensfelt og er relatert til kreativitet Fra novise til ekspert. Mesterlære, læring i kontekster Mattias Øhra 07

11 Stort.meld 30 Kultur for læring : Konklusjonen i evalueringen av Reform 97 er at skolen ikke har lykkes med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. 10 Opplæringen er for lite tilrettelagt i forhold til forskjeller blant elevene, og dette resulterer i systematiske ulikheter. (Stort.meld 30 Kultur for læring :15)10

12 Kunnskapsløftet: Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Når elever arbeider sammen med voksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både fellesskapets og den enkeltes læring og utvikling.

13 Kunnskapsløftet: Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø.

14 Kunnskapsløftet: Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen. (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)

15 Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: 1.gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talenter 2.stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3.stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4.stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling, i å utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5.legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og framtidig arbeid 6.bidra til at lærere og instruktører framstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 7.stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8.fremme differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter 9.sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10.legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 11.legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

16 Kunnskapsløftet Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring.

17 Formativ vurdering: Vi kan betegne formativ vurdering som vurdering for læring, mens summativ vurdering klan betegnes som vurdering av læring ”Departementet mener at jevnlige evalueringer som gir studentene hyppige tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen, skal inngå i studiene som en del av undervisningsarbeidet." …."Vurderinger underveis i studiet kan organiseres på mange ulike måter, blant annet gjennom oppgvaveinnleveringer, deleksamener, mappevurdering og annet” (St.meld. nr 27 ( )

18 Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak til interessen for digitale mapper innefor internasjonal skoleutvikling er et ønske om å styrke den formative vurderingen av elever og det læringsfellesskapet de arbeider innefor. Til forskjell fra summativ vurdering som baserer seg på avsluttende, kontrollerende vurdering med tanke på godkjenning, sertifisering og eventuelt også rangering, fokuseres det innenfor formativ vurdering på intervensjoner i læringsprosessen med tanke på utvikling og i å hjelpe eleven eller studenten videre.

19 Mapper brukt til støtte for summativ versus formativ vurdering

20 LUT nettside:  Studentmappe:  Studentmapper 


Laste ned ppt "Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google