Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Villet egenskade blant ungdom Konferanse i regi av kommunene i Aust-Agder og Sørlandet sykehus HF Arendal, 2 juni 2006 Forsker Mette Ystgaard.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Villet egenskade blant ungdom Konferanse i regi av kommunene i Aust-Agder og Sørlandet sykehus HF Arendal, 2 juni 2006 Forsker Mette Ystgaard."— Utskrift av presentasjonen:

1 Villet egenskade blant ungdom Konferanse i regi av kommunene i Aust-Agder og Sørlandet sykehus HF Arendal, 2 juni 2006 Forsker Mette Ystgaard

2 Viktige internettjenester

3 Selvmord pr , år

4 Antall selvmord blant barn og unge i 2003

5 Populasjonsbaserte studier om forekomst av ”selvmordsforsøk” Utvalgets størrelse N Selvmords- forsøk % Villet egenskade % Norge 1997 Rossow & Wickstrøm Europa, 9 studier De Wilde, Verden, 128 studier Evans, Hawton & Rodham Variasjon

6 CASE - studien Child and Adolescent Self harm in Europe Deltakerland og samarbeidspartnere Nasjonal ansvarlig leder/forsker AustraliaDiegoDeLeo BelgiaKees van Heeringen EnglandKeith Hawton UngarnSandor Fekete IrlandUlla Arensmann NederlandEric Jan deWilde NorgeMette Ystgaard

7 CASE - studien Child and Adolescent Self harm in Europe I alt ungdommer, ( jenter og )gutter Majoriteten 15 og 16 år Besvarte det samme anonyme spørreskjema i en skoletime Svarprosent fra 80 til 92

8 Definisjon av villet egenskade En handling som ikke endte med døden, hvor individet med vilje gjorde en eller flere av følgende: Initierte atferd (for eksempel kuttet seg selv, hoppet fra en høyde) i den hensikt å skade seg selv Tok medikamenter i en mengde utover det som er foreskrevet eller som er vanlig anerkjent dose Tok illegale stoffer/narkotika i den hensikt å skade seg selv Svelget et ikke-fordøyelig stoff eller gjenstand CASE studien

9 Hovedspørsmål Har du noen gang med vilje tatt en overdose (f. eks. piller eller annen medisin) eller forsøkt å skade deg selv på noen måte (som å kutte eller skjære deg)? CASE-studien Beskriv hva du gjorde med deg selv denne gangen

10 Forekomst av villet egenskade i løpet av livet og i det siste år i deltakerlandene CASE studien

11 Metode CASE-studien

12 Metode ved siste villet egenskade hos gutter (n=47) og jenter (n=198) i Norge GutterJenter 77,8% 15,7% 6,6% 53,2% 29,8% 17%

13 % Intensjon CASE-studien

14 Hvor mange intensjoner? CASE studien

15 Villet egenskade - selvskading, selvmordsforsøk og annet? Selvmordsforsøk Intensjon å dø Selvskading for å leve Villet egenskade

16 Hvilke formål tjener selvskadingen? Mestring og overlevelse Regulere følelsen av angst og indre uutholdelig spenning Regulere sinne Fokus på fysisk smerte Rettet mot selvet Øker følelse av kontroll og autonomi Gir en følelse av å leve, virkelighet Egenomsorg Selvforakt Straff Renselse og regulering Rettet mot andre Kommunikasjon Straffe andre Babiker & Arnold 1997

17 Villet egenskade henger særlig sammen med: GutterJenter Konflikter med foreldre** Stoff** Alkohol* Villet egenskade hos venner** Villet egenskade i familien* Seksuell overgrep* Foreldre skilt* Selvtillit** Angst** Impulsivitet* CASE-studien

18 Utløsende forhold Konflikter med foreldre Konflikter eller brudd med kjæreste Tap (av aktelse, relasjoner, arbeid, mening) Nederlag, skuffelser, andre kriser Tilgang på våpen eller piller Smitte

19 Selvmordsatferd og modellæring eller ”smitte”

20 Noen spørsmål Er selvmord smittsomt? I så fall, hva er det som særlig øker smittefaren? Hvem er særlig utsatt for smitte?

21 Hva vet vi om: ” Suicide cluster” Coleman 1987 Uvanlig høyt antall selvmord i et kortere tidsrom i et avgrenset geografisk område Økt antall selvmord etter omtale av selvmord i media

22 Lokale ”cluster” En rekke historier og rapporter om økt selvmordsatferd etter selvmord i Psykiatriske sykehus Skoler Fengsel Det militære Lokalmiljø

23 Et eksempel fra skole (Brent 1989) To unge gutter på en skole tok livet av seg med to dagers mellomrom. På samme skole fulgte rett etter: 7 selvmordsforsøk 23 elever med alvorlige tanker og planer

24 Et viktig spørsmål: Er det større øking i selvmordsatferd enn hva vi fra tid til annen kan forvente på ren slump? Ja: Det er påvist en signifikant tids- og stedsavgrenset øking av selvmord blant unge Anslagsvis 1 til 5 % kan forklares ved ren ”smitte” ( Gould et al 1990)

25 ”Werther-effekten” The sorrow of young Werther, Goethe 1774 En ”epidemi” av selvmord ved skyting i Europa etter publisering av Goethes bok

26 Rapport i aviser Phillips (1974) Kartla selvmord omtalt på førstesiden i New York Times i perioden 1948 og 1968 De fant: 34 slike rapporter Øking i selvmord etter 26 av disse Senere har en rekke studier bekreftet denne sammenhengen

27 Selvmord i TV drama Hawton et al 1999 En episode av Casualty der en 32 år gammel mann tok en sannsynlig dødelig overdose med paracetamol Det ble samlet inn data om overdoser fra 49 akuttmottak og 23 sykehus De fant: Overdoser med paracet økte signifikant i de to ukene etter sendingen Økingen var knyttet til dem som hadde sett episoden

28 Selvmord i nyheter på TV (Phillips & Carstensen1986) Er der øking i ungdomsselvmord etter nyheter om selvmord på TV? 38 nyhetssendinger om selvmord på TV Økingen var størst når flere nyhetssendinger sendte historien 13 andre studier peker i samme retning

29 Ung student tar livet av seg i TV serie (Schmidtke & Häfner, 1988) TV serie i seks episoder som inkluderer et tog- selvmord av den 19 år gamle helten i serien (vist ved begynnelsen av hver episode). De fant: Tog selvmord økte med 175 % i løpet av serien En noe mindre øking ved reprise av serien Selvmord med andre metoder økte ikke

30 Budskap som øker smittefaren Basert på forskning er man kommet fram til at en særlig bør unngå omtaler i massemedia som: Beskriver og viser bilder av selvmordsmetoder Er sensasjonspregede Gir forenklende forklaringer Beskriver selvmord som løsning Forherligelse av selvmordet eller personen Repeterende historier ”Kjendiser”

31 Hvem er mest utsatt for smitte? Ungdom De som er i risiko fra før store psykososiale problemer, ensomhet, psykisk lidelse, rusmisbruk, håpløshet m.v Likheter mellom modell og observatør Sterk identifikasjon med den som tok livet sitt Nære venner (Brent 1986)

32 Samarbeid med media om forsvarlig dekning – nytter det? Etzerdorfer et al (1992) Togselvmord ble omtalt i media i Wien og selvmordstallene økte Sucidologer og media samarbeidet om forsvarlig dekning Antall togselvmord ble redusert Flere andre studier viser samme oppløftende resultat

33 Kurt Cobain Jobes DA et al 1996: The Kurt Cobain suicide crisis: Perspectives from research, public health, and the news media.Suicide and life-threatening behavior 26:

34 Hva gjorde de i Seattle? Media dekningen Tilkjennega at dette var tragisk, i likhet med ethvert selvmord Beskrev risikofaktorer og Hvor en kan få hjelp En sørgehøytidlighet Budskap fra Courtney Love og andre ”great artist, great music …. stupid act, don’t do it”. Utdanning og hjelp til sørgende unge Hvor de kan søke hjelp Betydningen av og snakke med, og støtte hverandre

35 Resultat Fant bare ett selvmord som kunne knyttes til Curt Cobain’s selvmord Flere henvendelser til ”Seattle Crises Clinic” fra suicidale unge i tiden etter.

36 Hva kan vi lære av dette?  Kriseplan - herunder plan for kontakt med media  Nøktern håndtering - ikke romantisering  Budskap som skiller handling og person  Vær oppmerksom på ungdom i faresonen  Oppfordring til å støtte hverandre og å søke hjelp etter behov  Gjør hjelpen lett tilgjengelig  Gripe inn i “lukkede” miljøer Mette Ystgaard

37 I hvilken grad søker ungdom hjelp?

38 Omfang av medisinsk behandling, annen hjelp og ingen hjelp blant egenskadere siste år i deltakerlandene CASE studien

39 Kontakt med ulike former for hjelp i Norge (n=266) % CASE studien

40 Kontakt med sykehus etter metode CASE-studien

41 Toppen av isfjellet I kontakt med sykehus %?

42 Forebygging og samtale med selvskadende unge

43 Mestringsressurser indre ytre Påkjenninger Neg. hendelser Vedv. problemer Et vippepunkt Mette Ystgaard 1998 Senket terskel alkohol smitte impulsivitet Mestring og selvmordsatferd

44 Glem ikke den forebyggende verdien av: Godt klassemiljø, tilhørighet og trivsel Skoleprogrammer som styrker psykisk helse og endrer holdninger

45 Noen norske programmer rettet mot forebygging av psykiske lidelser Psykisk helse i skolen:  Alle har en psykisk helse  Venn 1.no  STEP – ungdom møter ungdom  Hva er det med Monica

46 Zippys venner

47  Målgruppe: Barnehage og småskole  Mål: øke og bevisstgjøre mestringsstrategier  24 skoletimer med utgangspunkt i 6 historier om hverdagslivets gleder og problemer  Grundig lærerveiledning og lærertrening Partnership for Children/Mette Ystgaard

48

49 6 moduler 24 timer Følelser Kommunikasjon Om å skape og om å miste nære personer Konfliktløsning Endring og tap Mestring

50 Likte barna timen? Scale 1- 5

51

52 Endring i mestringsstrategier

53

54 ”Tunnel-syn” Negative hendelser Tap Avvisning Skuffelse Følelser Sunne alternativer Problemløsning Søker støtte Setter seg nye mål Usunne alternativer Trekker seg unna Tar risker Rusmisbruk Det er ingen vei ut av problemet Smerten vil aldri ta slutt Mister tillit til at andre kan hjelpe Føler at selvmord er den eneste løsningen Engstelig Hjelpeløs Sinne, skyld Verdiløs Uten håp Fanget Nye problemer

55 Signaler på mulig selvmordsfare Endret atferd (søvn, konsentrasjon, appetitt, trekker seg unna, lar det skure) Endret humør, særlig i retning av depresjon (nedstemt, tiltaksløs, gledesløs) Nedsatt energi Mangel på interesse, flat, tung

56 Signaler (fortsetter) Gir uttrykk for håpløshet Snakker/skriver om døden og om å ta livet av seg (direkte og indirekte) Gjør forberedelser Gir bort ting av affeksjonsverdi Samler piller OBS: Ingen signaler OBS: ”Signaler er ikke lik selvmordsfare”

57 Samtalen  Balanse mellom aktiv pågående v.s respekt for grenser  Utforsk intensjonene, vær direkte og konkret  Lytt, vis vilje til å forstå  Ta på alvor, ikke fordøm eller moraliser  Problemløsende holdning (åpne opp for alternativer men ikke premature råd)

58 Kritiske faktorer i vurdering av selvmordsfare Selvmordsplaner og midler Tidligere selvmordsforsøk Sosial støtte Mestringsstrategier Aktuell livssituasjon Forhold til egen framtid Psykisk lidelse/rusproblemer

59 Taushetsplikt og fortrolighet ”Du må love å ikke si det til mamma eller pappa” Spørsmål du bør stille deg? Hva er grunnen? Hvor alvorlig er det? Hvem skal jeg eventuelt kontakte? Hva sier jeg til ungdommen dersom jeg er urolig og må snakke med andre? Hva må vi si til mamma og pappa, hva trenger ikke mamma og pappa å vite? NB Lov ikke hemmeligholdelse. Det kan resultere i tillitsbrudd dersom informasjon må videreformidles

60 Når henviser jeg videre? Eller Når trenger jeg ytterligere kompetanse? Når trenger klienten andre typer tilbud? Hva ønsker klienten? Hva er mulig? NB Samarbeid på tvers av instanser og nivåer NB Sikre oppfølging

61 Egne følelser i møte med ungdom som skader seg Kunnskap Om temaet Hva gjøre hvis……. ”Magefølelse” er et faglig begrep Hovedfokus på person og hva den unge faktisk strever med, unngå dramatisering av ”rispingen” Sikre mulighet for støtte fra kollegaer

62 Studien UNGDOMMENS RØST Hva mener du kan gjøres for å hindre at ungdom ønsker å skade seg selv? Åpen svar fra 2273 ungdommer ble analysert med kvalitativ analysemetode Wattum Sandlie & Husby, 2003

63 Resultater Omsorg bry seg om vise oppmerksomhet vise respekt Voksne må vise at de bryr seg. Snakke med dem, gi dem oppmerksomhet og får dem til å forstå at noen bryr seg

64 Resultater (fortsetter) Hjelpeapparatet Tilgjengelighet Hjelpapparatet bør være synelig Hjelp med en gang, slippe ventetid Informasjon om hvor man kan få hjelp Fortrolighet Må stole på dem som skal hjelpe Bli vist tillitt og tatt på alvor At det blir lettere å søke hjelp. At hjelpeapparatet blir mer tilgjengelig. Ungdom vet ikke hvor de skal henvende seg

65 Resultater (fortsetter) Skolen Skole- og klassemiljø Fagplaner Ingen må bli oversett. Hvis en lærer ser en elev stå alene i skolegården må hun gripe tak i det. Dersom skolen hadde flettet inn psykologi i læreplanen, vill ungdom lære mer om sitt eget sinn, og kanskje bli bedre rustet til å takle kriser og andre vanskeligheter

66 R.E.M: Everybody Hurts When the day is long and the night, the night is yours alone, when you're sure you've had enough of this life, well hang on. Don't let yourself go, everybody cries and everybody hurts sometimes. Sometimes everything is wrong. Now it's time to sing along. When your day is night alone, (hold on, hold on) if you feel like letting go, (hold on) when you think you've had too much of this life, well hang on. Everybody hurts. Take comfort in your friends. Everybody hurts. Don't throw your hand. Oh, no. Don't throw your hand. If you feel like you're alone, no, no, no, you are not alone If you're on your own in this life, the days and nights are long, when you think you've had too much of this life to hang on. Well, everybody hurts sometimes, everybody cries. And everybody hurts sometimes. So, hold on, hold on. Hold on, hold on. Hold on, hold on. Hold on, hold on.


Laste ned ppt "Villet egenskade blant ungdom Konferanse i regi av kommunene i Aust-Agder og Sørlandet sykehus HF Arendal, 2 juni 2006 Forsker Mette Ystgaard."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google