Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosialisering Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosialisering Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosialisering Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?

2 Sosialisering 1) Utvikling av evnen til rolletaking, ferdigheter i konflikthåndtering og hensiktsmessige betraktninger omkring mellommenneskelige relasjoner.

3 Sosialisering 2) Utvikle ferdigheter til selvregulering av emosjoner, tenkning og atferd. selvhevdelse selvkontroll usikker impulsiv tryggarrogant balansertrigid LITEMYE LITE

4 Sosialisering 3) Forståelse, aksept og tilegnelse av kulturens standard for verdier og holdninger.  Her anses empati som et sentralt element. Empati; innlevelse i andres situasjon. Empati knyttes litt mer til kognisjon, mens sympati knyttes mer til følelser; å føle med noen. Empati knyttes også til moralsk fungering. Moral: det som anses som rett for en spesiell gruppe eller et samfunn. Empati, som er en avansert abstrakt tenkning, er en forutsetning for å handle reflektert empatisk og moralsk.

5 ? Empati anses som et viktig element i/resultat av en vellykket sosialisering. Er empati en medfødt eller lært egenskap? Har man som lærer muligheter til å påvirke elevenes empatiske utvikling? I så fall, hvordan? De fleste kjenner sannsynligvis personer vi opplever som altfor mye/lite selvhevdende og/eller selvkontrollerende. Beskriv typiske trekk ved en slik person, og vurder hva som kan være årsaken til denne personens ubalanse. På hvilken måte kan du påvirke til en hensiktsmessig endring hos denne personen?

6 Etikk Teoretiske drøftelser av moralske problemer

7 Sosialisering Sosialisering eller kulturalisering? Målet for sosialiseringen er at man tilegner og tilpasser seg den kulturen man er en del av. Samtidig videreutvikler man kulturen, ved å ikke overta alt som formidles, men i stedet gjøre valg. Hver ny generasjon tilfører kulturen noe nytt. Primærsosialisering – hovedsaklig i kjernefamilien. Sekundærsosialisering – skole, fritidsarenaer, jevnaldringer. Omfattende bruk av dagmamma og barnehage fra ettårsalder – primærsosialisering eller dobbeltsosialisering? Innvandrere og resosialisering.

8 Sosialisering Prososial atferd Støtte opp om grunnleggende verdier og holdninger i samfunnet, innrette seg i det sosiale fellesskapet, verne om andres rettigheter og ønske andre godt for godhetens skyld, og ikke for egen vinning. Antisosial atferd. Sosiale ferdigheter og sosial kompetanse; hva og hvorfor.

9 Sosialisering Sosialiseringsagenter Foreldre, søsken, familien, ansatte i barnehage og skole, ledere av styrte fritidsaktiviteter, jevnaldrende og mediene. Sosialiseringsarenaer De fysiske plasser der sosialisering foregår (også chattesteder og lukkede verdener som World of Warcraft) De signifikante andre (presentert av G.H. Mead i 1934).  De personene som oppleves som viktigst for en person. I følge Mead fungerer DSA som modeller. Vi danner oss oppfatninger av oss selv ved å speile oss i deres reaksjoner på oss, altså slik vi tolker at de oppfatter oss. ..\..\Forelesninger\Pedagogikk\Imsen, kap. 13, læringsmodeller\G. Imsen, kap. 13.mmap..\..\Forelesninger\Pedagogikk\Imsen, kap. 13, læringsmodeller\G. Imsen, kap. 13.mmap

10 Sosialisering Norm Forventninger i samfunnet til hvordan vi skal oppføre oss.  Vi synes å mistrives både der hvor normer oppløses, og når trangsynthet preger samfunnet. Verdi Fundamentet vi bygger livet vårt på.  Verdier er personlige og avgjørende for oss. Er vanligvis relativt stabile, fordi verdier er vanligvis svært vanskelige å endre på. Eksempler er nestekjærlighet, radikal eller konservativ verdiorientering. Holdning Innstillinger og oppfatninger vi har.  Mer avgrenset mot personer eller tema. Eksempler er syn på fyllekjøring, bønder, om ville dyr skal kunne holdes i dyrehage.

11 ?  Hvilke grunnleggende endringer innenfor normer og verdier, moral og etikk, eller sosialiseringen av normer og verdier og moral og etikk, har funnet sted for siste generasjon?  Hvilken betydning for dagens barn og unge har disse grunnleggende endringene, slik du ser det?  Hvordan oppfatter du skolen som en sosialiseringsarena?  På hvilke måter/områder bør skolen drive sosialisering?  Hvilke verdier formidles gjennom dagens familie?  I massemedia blir det fra tid til annen hevdet at det er greit å gjøre som man vil, så lenge det ikke går ut over noen andre. Dette kan være et uttrykk for at vi har gått fra et fellesskapsorientert samfunn, til et individorientert samfunn. Hvordan tolker, oppfatter og internaliserer dagens unge en slik påstand?

12 De unges kulturelle orientering Fra Willy Aagres bok Ungdomskunnskap

13 To hovedformer for kulturelle orienteringer blant unge: Den allmennkulturelle orienteringen. Den ungdomskulturelle orienteringen.

14 Den allmennkulturelle orienteringen Tilegnelse av en form for ”etablert” viten om og erfaring fra kulturen som er formidlet fra voksen til ung. Hovedarenaer for denne tilegnelsen er skolen, bibliotekene, de frivillige organisasjonene og familien. Gjennom denne orienteringen skapes også en norm blant de unge selv om hva slags former for viten og erfaring som er ”viktigere” enn andre former for viten og erfaring. Denne formen for viten og erfaring blir anerkjent og aktivt omskapt av noen unge, mer ”passivt” akseptert av andre, mens den kan bli aktivt avvist av en tredje gruppe unge.

15 Den ungdomskulturelle orienteringen En form for meningsskaping fra ung til ung, hvor voksne ikke innlemmes. En meningsskaping hvor populære medier bidrar til å sette dagsorden for hva som er viktigere eller ”riktigere” enn noe annet. En meningsskaping som er grunnleggende sosial i sin karakter og som utformes lokalt. En form for meningsdanning som endres kontinuerlig, og hvor innholdet i den har en flytende og foranderlig karakter.

16 Felles for begge orienteringene Uttrykksformene innenfor de kulturelle orienteringene og den eventuelle balansen eller ubalansen mellom dem, endres over tid.

17 Utdrag fra intervjuer med ungdom Jeg kunne godt tænke mig hvis du kunne sige noget om sammen-hængen mellom tingene (Plakater, stil og musikk innen hip-hop? ”Det er den sammenhæng at det er lidt hip-hop- aktigt, ik’. Og det er liksom jeg synes det er fedt. Det hele er anderledes, og det er det der gør at jeg ved hvor jeg hører til og hvor jeg liksom står henne. Der er mange der sådan er i tvivl om hvor man hører til. Jeg ved hvor jeg er og sådan noget, hvis det er den stil. Der vil jeg altid høre til og sådan noget. Det er det det hele liksom går ud på.”

18 Intervju Hva er det bedste ved den stil? ”Popdrenge, de synes lidt det er fedt, men de tør ikke selv, de tør ikke hoppe ud i det. De vil sådan lidt være som alle andre, ik’. Og så det med at være anderledes; selv om der er mange nu der er begyndt på det ik’, men det er stadig sjovt, fordi det er ikke som alle andre og det kan jeg godt lide.”

19 Samtale med dansk jente, 16 Om å like gruppen Back Street Boys Jeg fik også bare at vide hvor plat jeg var hele tiden når jeg hørte det, så til sidst så turde jeg næsten ikke høre det mer. Hvem sagde det? Et par stykker fra min klasse. Jeg var fuldstændig til grin. Så holdt jeg op med at høre det, hvis det skulle være på den måde. Har det stor betydning hva andre mener? Ja. Jeg vil ikke være som andre, men det har meget stor betydning hva de synes om mig. Jeg gør alt for at passe ind.

20 Tilgang på ”tokulturell” kompetanse U+U- A+ A-

21 Utdrag fra intervju med 14-åring i juni 2007 om hans interesse for dataspillet Halo. Nei, det er vel egentlig, ja, vi nerdene som syns det er morsomt, da. Og hvordan definerer du en nerd? Nei…jeg vet ikke..en nerd er jo egentlig noen som er opptatt av en ting, og ikke er sosial i det hele tatt, så vi er jo ikke helt nerder, men vi blir sett på som nerder for det vi spiller data og sånt. Jeg er ikke nerd, jeg er geek. Ja, forklar meg forskjellen. Nerd, det forklarte jeg jo i stad, det er…noe helt for seg selv. Geeker, de er bare spesielt interessert i diverse ting. Så de kan godt være sosiale og… Ja Mens nerder, de sitter bare på rommet sitt, foran pc-en? Ja, eller bare sitter med lekser, eller bare spiller fotball.

22 Tre scenarioer for kulturmøter mellom voksen og ung Den skolastiske tilnærmingen Den kule tilnærmingen Den refleksive tilnærmingen

23 Den skolastiske tilnærmingen En lærer- og profesjonsorientert skole hvor det å ”komme gjennom pensum” er det primære, uavhengig av hvordan denne kunnskapen faktisk blir mottatt. Skarpere skiller mellom et mindretall blant elevene som tilpasser seg systemet, et annet mindretall som yter ”vill” motstand og en passiv og likegyldig midtgruppe. Frustrasjon og oppgitthet blant lærerne. ”Ungdomskulturen” tillegges skylden for problemer i læringsmiljøet.

24 Den kule tilnærmingen Store kompromisser på det faglige for å tekkes dominerende sjikt blant elevene. Velvillig positiv interesse for alt som leveres. Ingen klar formidling av kvalitetsforventninger. Skolen definerer seg primært som et sted å være. Skolen tar for gitt at de unge er uinteressert i den allmenne kulturen og kulturarven.

25 Den refleksive tilnærmingen Skolen ser det som sitt ansvar å forstå de lokale ungdomskulturene og den mediebruk som hører til med sikte på å forstå kunnskapsmulighetene som ligger i dette. Skolen og biblioteket arbeider faglig for å finne spennende møtepunkter mellom ungdomskulturen og det allmenne kunnskapsstoffet. Lærerne og bibliotekarene erkjenner at de også lærer mer om de unges samtid, og motsetningene i den. Dermed skapes bedre forutsetninger for å forstå koplingsmuligheter mellom den ”etablerte” kunnskapen og de samtidige uttrykksformene.

26 ? Den allmennkulturelle orienteringen defineres som ”etablert viten om kulturen”, overført fra voksen til ungdom. Den ungdomskulturelle orienteringen defineres blant annet ved at medier definerer riktig og galt i større grad. Det er trolig greit å anse MTV som et typisk ungdomsorientert mediefenomen, men hva med TV- serier som Hotel Cæsar, eller Mot i Brystet? Tilhører disse seriene en ungdomskulturell orientering? Hvilke ungdommer ser mest på disse seriene, tror du? På hvilken måte kan disse seriene påvirke ungdom i deres identitetsutvikling?

27 ? Tre ulike kulturmøter mellom ungdom og voksen ble presentert; den skolastiske, den kule, og den refleksive. Hvilke(n) av disse kulturmøtene preger din arbeidsplass? Beskriv konkrete erfaringer som tyder på at din opplevelse er riktig. Ulike ungdommer vil sannsynligvis ha ulik preferanse for hvilken møtestil de ønsker i sitt miljø. De vil kanskje også veksle mellom ulike møtestiler, alt etter den sosiale arena de befinner seg i? Hvorfor er det slik?


Laste ned ppt "Sosialisering Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google