Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lærerutdanning for barnetrinnet LUB 1.trinn/pedagogikk/2008-2009 Læringspsykologi Språk, tenkning og kommunikasjon (basert på hovedkilde: Imsen G.(2005).

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lærerutdanning for barnetrinnet LUB 1.trinn/pedagogikk/2008-2009 Læringspsykologi Språk, tenkning og kommunikasjon (basert på hovedkilde: Imsen G.(2005)."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lærerutdanning for barnetrinnet LUB 1.trinn/pedagogikk/ Læringspsykologi Språk, tenkning og kommunikasjon (basert på hovedkilde: Imsen G.(2005). Elevenes Verden) Erik Eliassen

2 Johann Amos Comenius: Orbis pictus (Verden i bilder) år 1658

3 Læring er endring i atferd, eller prosessen hvor levende organismer skaffer seg kunnskap om verden. Det er ulike syn på læring. I et tradisjonelt atferdsperspektiv skjer læring ved at en person gjør noe observerbart som han ikke kunne før læringen. Det har da skjedd en endring i personens atferd.atferdsperspektiv I et kognitivt perspektiv er læring en indre prosess, som griper inn i personens personlighet. Læring er tilegning av kunnskap, egenskaper eller holdninger og prosessen kan ikke observeres.kognitivt En atferdsorientert definisjon er at læring er «relativt varige endringer i atferd som er et resultat av erfaringer, men som ikke kan tilbakeføres til forbigående tilstandsendringer, modning, tretthet eller medfødte tendenser til handling.» (Klein, 1991: s. 19 i Asbjørnsen, Ogden og Manger) Fra wikipedia

4 Jerome Bruners teorier om representasjonsformene Det enaktive systemet (ferdigheter, handlinger ) Det ikoniske systemet (forestillinger) visuelt minne Det symbolske systemet (bl.a. ord og språk)

5 Bruner i klasserommet Fra det konkrete til det abstrakte Fra hånd til øye til forstand Bruk av konkreter (matematikk: klosser, brikker, mengdetrening etc. Lærernes evne til å bruke bildeproduserende språk Bruner er en av de fremste eksponentene det synet at språk og tenkning er uløselig knyttet til hverandre

6 Teorier om språkutvikling Hva kommer først: språket eller meningen? De assosisjonistiske språkteoriene: Skinner (ca 1950): barnet avgir de språklydene som blir forsterket (belønnet) av foreldrene (operant læring).Opptatt av de ytre faktorene – og ikke de indre. Noam Chomsky (ca 1960): barnet har et særskilt medfødt anlegg for språk, uavhengig av intelligens (et nativistisk syn) Donaldson (ca 1970): Barnet har en beredskap for å lære språk. MacNamara (ca 1980): Først kommer meningen, så kommer språket (= språkutvikling følger de samme prinsippene som annen læring). Barn danner seg hypoteser om hva andre mener, og tester ut disse. Først kommer kommunikasjonsevnen, så kommer språket Colwyn Trewarthen (ca 1990): han mente: intersubjektivitet i barnets utvikling/medfødte evner/genetisk. Barn har en egen evne til å forstå andre menneskers intensjoner og følelser. Barnet lærer språk fordi det har motiv for kommunikasjon.

7 skriftlig bruk av språk muntlig bruk av språk The great devide – skillet mellom muntlig og skriftlig språkkultur Konsekvens av det dialogiske perspektivet er at muntlig og skriftlig språk gis en likeverdig plass i skolen

8 Språk og tenkning Det muntlige, spontane og utadrettede språket leder ikke til ettertanke og bevissthet, i følge Donaldson. Det gjør derimot det skrevne språket. …”En av de interessante effektene av å lære å lese er at det stimulerer den bevisste ettertanken om språket”

9 Tospråklighet Tospråklighet innen familien Tospråklighet mellom familien og samfunnet Tospråklighet – fordel eller ulempe? tospråklighet Snakker begge språk som en innfødt? Kan skifte mellom de to språkene? vokse opp med to språk Tospråklighet innen familien, skoletospråklighet Tospråklighet mellom familen og samfunnet, der hele familien snakker et annet språk enn samfunnet for pøvrig

10 Bakhtin og de mange stemmer Mikhail M. Bakhtin ( ) språk som kulturelt redskap Vygotsky var opptatt av språk, men gir oss ikke de riktige redskapene som trengs for å analysere språklig kommunikasjon. I følge Imsen (s. 291 EV) har Bakhtin gjort det.  Ytring (en språklig aktivitet – meningsbæring - skriftlig og/eller muntlig)  Stemme (den snakkende bevisstheten bak ytringen). Dialog (forstå en ytring inn i en kontekst) Hvem er det egentlig som snakker? Elevens stemme må være til stede i formidlingen. Som lærere må vi lytte til de ”tause stemmene”. Vi må høre mer enn det som blir sagt Nel Holding: omsorg: ikke bare ta i mot det eleven sier, men ta i mot hele eleven (= det vi vet om eleven fra før) Bakhtin tilførerer derfor en viktig ny dimensjon til Vygotskys teorier. Den dialogiske dimensjonen.

11 Vygotsky –Bakhtin..forskjellig grunnlag, men begge legger stor vekt på språket. Vygotsky var opptatt av språket som redskap for intellektuell utvikling Bakhtin var først og fremst opptatt av språket som element i en kulturell dialog Språk og evnen til språklig koding blir da et meget sentralt grunnlag for læring, for tenkning og kognitiv utvikling. Bruner: skal en stimulere intellektet, må en også stimulere språket Språkstimuleringstiltak – den kompensatoriske pedagogikken - et virkemiddel for å forebygge og utjevne sosiolingvistiske forskjeller

12 Bakhtin i klasserommet Hva betyr så Bakhtins teorier om de mange stemmer for undervisningen i klasserommet Monolog: Læreren snakker til hele klassen Dialog: Er preget av diskusjon, slik at det skapes kunnskap i samspillet mellom ulike ”stemmer”

13 Læringsprosesser i klasserommet Anvendelse av de ulike læringsteoriene må alltid tas på bakgrunn av skjønn og vurderes i forhold til skolens overordnede målsetting og verdigrunnlag – læreren må balansere hensynet til eleven og disse målene Robert Gagnes hierarktiske læringssystem (8 kategorier) 1. signallæring 2. stimulus-respons-læring (nederst i hierarkiet) 3. Læring av lengre S-R sekvenser 4. Verbale assosiasjoner 5. Diskriminasjonslæring 6. Begrepslæring (øverst i hierarkiet) 7. Prinsipp- og regellæring 8. Læring av kognitive strategier Gange er betegnet som en neobehaviorist. Han legger spesielt vekt på begrepslæring, som igjen danner byggeklosser for mer kompliserte kunnskapsformer

14 Delproseser i begrepslæring 1Abstrahering: 2 Symbolisere: 3 Diskriminering: 4 Generalisering:

15 Magne Nyborgs metodikk 1.Først presenterer læreren et ikke-verbalt stimulus (ting, hendelser osv.) 2.Dernest gir læreren eleven instruksjon om å orientere seg (telle, flytte på ting) 3.Læreren stiller spørsmålet som leder oppmerksomheten mot begrepskriteriene (”hva er antallet..”), samtidig som eleven må svare verbalt 4.Eleven svarer (gir respons) slik at det dannes en par- assosiasjon mellom svar og ytre sanseerfaring 5.Læreren vurderer og gir en form for belønning som konsekvens av svaret

16 Prinsipplæring I følge Gagnes gjelder begrepslæring oppfatningen av enkeltordene og deres meningsinnhold. Setninger uttrykker noe mer enn enkeltordene til sammen Prinsipper er slike setninger som uttrykker sammenhenger mellom enkeltordene i setninger. Lærestoffet i skolen inneholder svært mange slike abstrakte begreper og prinsipper, mest i realfagene – I begrepslæring er det noen delprosesser som eleven må igjennom før begrepet er lært. Enkeltbegrepene som inngår i prinsippet, må være lært på forhånd Ek. gramatikkregelen: …vi setter alltid komma før når bisetningen kommer foran hovedsetningen…

17 Programmert undervisning og mesterlæring Programmert undervisning er preprodusert undervisning i form av hefter, multimediaopplegg med lyd, film, lysbilder etc. – læringen er splittet opp i små biter som lærer hver for seg, for så å bygges sammen til et hele. Programmert undervisning er nøye knyttet til behavioristisk teori og til Skinners navn fordi hver enhet skulle læres etter prinsippene for operant betinging. Responsen besto i å fylle ut rett svar i en rute eller lignende og belønningen var å få bekreftelse på rett svar gjennom en innebygd fasit i systemet (eks. LØKO) En annen form i dag er mestringslæring, eleven må lære hver enkelt byggekloss i en progresjonsplan før hun eller han slippes videre (eks. stegark)

18 Mursteinsprinsippet Den grunnleggende antakelsen i Gagnes teori er at kunnskaper bygges opp omtrent som en mur. Tanken er at kunnskap bygges opp kumulativt ved at det ene begrepet mures opp oppå det andre. Manglende forståelse blir gjerne tolket som huller i muren. Medisinen blir å tette igjen hullene. Da må vi diagnostisere for å finne hullene, og behandlingen består i å trene de kunnskapene elevene mangler

19 Datastøttet undervisning IKT-baserte undervisningsprogrammer har anvendelsesmuligheter innenfor de fleste fag og de fleste elevkategorier Men frykt vedr. at bruk av IKT kan føre til en teknologisert og avhumansiert undervisning, som erstatter læreren at elevene fratas viktige sosiale erfaringer hvis de skal være alene At eleven kan utvikle mangelfulle kommunikasjonsferdigheter Hva sier forskningen i om datastøttet læring? Digitale medier kan også brukes mer offensivt som redskap i produksjon og formidling av kunnskap. Det er med andre ord viktig å skille mellom eleven som konsument av ferdige læremiddelproduksjoner og eleven som produsent av tekst og bilder der den digitale teknologien først og fremst fungerer som verktøy i læringsprosessen.

20 Kognitive læringsmodeller Har til felles at de legger vekt på de indre tankeprosessene og forsøker å danne modeller for hvilke delprosesser som inngår i læreprosessen De kognitive teoriene er opptatt både av å støtte og forbedre minnefunksjonene, og bidra til struktur og kunnskap i kunnskapene. Hvordan kan vi hjelpe elevene til å lære bedre og mer effektivt, og hvordan kan elevene selv ta i bruk teknikker slik at læringsarbeidet går lettere? Derfor har de kognitive læringsteoriene fått en renessanse på 200-tallet ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden.

21 Læringsstrategier Læringsstrategier er handlinger eller tanker som letter informasjonsbehandlingen slik at kunnskapstilegnelsen og gjenkallingen forbedres. Læringsstrategier er altså tanker om hvordan en skal gå fram i læringsprosessen, og om teknikker en kan benytte seg av for å lære bedre. Dermed er det underforstått at å ha et bevisst forhold til slike strategier også krever et visst monn av metakognitiv innsikt.

22 Tre hovedgrupper av læringsstrategier Repetisjonsoppgaver – når en skal lære seg faktakunnskap, Elaboreringsstrategier – rettet mot en dypere bearbeiding av stoffet, Organiseringsstrategier – som er innrettet mot å skape oversikt, struktur og innbyrdes sammenheng i kunnskapen,

23 Hvordan elevene nærmer seg en tekst (svensk undersøkelse med studenter) Overflateorientert - fokusert på detaljer og på teksten i seg selv uten å sette den i noen sammenheng Dypinnrettet – behandler teksten som en helhet, hadde en formening om budskapet som skulle formildes, og satte delene inn i en helhetsbilde. Det viset seg at de som leste dypinnrettet fikk best resultat

24 David Ausubel og meningsfylt verbal læring Struktur er for Ausubel både et indre, kognitivt anliggende (psykologisk organisering) og et ytre, logisk anliggende (logisk organisering) De fleste lærere og de fleste lærebøker går fram på en ensidig logisk måte uten å ta hensyn til elevens indre, psykologiske struktur. Det store pedagogiske problemet blir da hvordan ytre lærestoff og indre kognitiv struktur kan møtes (relateres) Samsvaret mellom lærestoffets struktur og elevenes struktur er derfor helt vesentlig for at det skal skje meningsfylt læring. Konsekvenser for lærerens tilrettelegging overfor elevene? Felles språk og begreper som plattform?

25 personen lærestoffet Personens kognitive struktur (hierarktisk) Psykologisk struktur Tankekart Tekst, fortelling, forelesning i lineær rekkefølge (setninger) Merke ut stikkord som organiseres hierarkisk Tilpasnings til formuleringer Logisk struktur Imsen, EL, s 324 (etter Novak og Gowin (1884) Samspillet mellom egne strukturer og lærestoffets struktur gjennom bruk av tankekart

26 Konstruktivistiske læringsmodeller En fellesbetegnelse på progressivt orienterte undervisningsmåter Eksempler på konstruktivbistiske læringsmodeller: - Learning by doing - Inquiery learning - Discovery learning - Tverrfaglig, prosjektbasert undervisning - Problembasert læring (PBL) (Dewey) Fellestrekk: elevaktivitet, undersøking, målrettethet og en viss grad av elevstyring i valg av innhold og arbeidsform

27 Bruner Det enaktive – det ikoniske – det symbolske systemet (inspirert av Piagets utviklingsteori) Samfunnets krav/løsning: mer terping og pugging – Bruner- betraktet ikke fagstoffet som noe fast som skulle innprentes, men derimot som noe smidig som kunne tilpasses elevenes forståelsesformer.

28 Spiralprinsippet En og same ide kan gjentas flere ganger etter hvert som barnet blir eldre, bare i en stadig mer avansert form: ”Et hvilket som helst fag kan undervises effektivt på en intellektuell redelig måte til et hvilket som helst barn på et hvilket som helst utviklingstrinn” (Bruners tese fra 1960) Derav spiralprinsippet (Imsen, 327)

29 Bruners modell Gagnes modell Ausubels modell Barnets utvikling

30 Induktiv og Deduktiv metode Induktiv metode – discovery learning (scaffolding) Deduktiv metode – reseption learning Konkrete situasjoner Formulering av regelen Abstrahering og generalisering Anvendelse i oppgaver Forklaring og eksempler Formulering av regelen Induktiv metode Deduktiv metode Imsen, EV - s. 329 – fig Drøft fordeler og ulemper ved de to metodene

31 Den konstruktivistiske bølgen ”Den konstruktivistiske bølgen i pedagogikken har vært sterk i flere tiår, og har tvilsomt bidratt til å myke opp tusenvis av klasserom og gitt millioner av elever verden over en mer spennende skolehverdag. En skal likevel være klar over at også konstruktivistisk undervisning har sine fallgruver, og at ingen teori alene viser den eneste rette vei til praksis i skolen” Gunn Imsen, s. 330

32 Sosiokulturelle læringsmodeller Kontruktivistisk teori er orientert mot læring som en individuell prosess Sosiokulturell teori retter oppmerksomheten mest mot det sosiale fellesskapet Vygotskyinspirert pedagogikk: er at den både inkluderer et individuelt og et sosialt perspektiv på læring. Sosiokulturell pedagogikk kan også inkludere elementer fra Bakhtin (fellesskap og dialog) og nedtone individuelle arbeidsformer der elevene ikke samarbeider med hverandre (Dysthe, 1995).

33 Fostering Communities of Learners (FCL) 4 grunnleggende ideer: Handlekraft (læringsstrategier) Refleksjon Samarbeid Læringsorientert kultur Krever et sett strukturer, regler og normer som regulerer fellesskapet, og som gir elevene ansvar og følelse av verdighet

34 Teorien om de syv intelligenser Howard Gardner: Veral-lingvistisk intelligens Logisk-matematisk intelligens Musikalsk intelligens Spatsial intelligens Kroppsintelligens Interpersonlig (sosial) intelligens Intrapersonlig intelligens Naturintelligens Intelligensene er uavhengige av hverandre

35 Læringsstiler Læringsstil representerer en ”egenskap” ved individet. Begrepet viser at en person kan ha visse preferanser når det gjelder måten å lære på, eller at vedkommende lærer best under viss miljømessige forhold. Læringsstiler står i en slags kontrast til læringsteoriene, som prøver å si noe om hvordan alle mennesker lærer. En person har ulike psykologiske trekk, som en bærer med seg på tvers av ulike situasjoner og kontekster.

36 Dunn og Dunns læringsstilmodell Tar utgangspunkt i at elevene kan ha ulike preferanser på 5 ulike hoveddimensjoner: Miljømessige stimuli Følelsesmessige stimuli Sosiologiske faktorer Fysiologiske faktorer Psykologiske læringsprosesser Modellen er basert på et grunnsyn at elevene lærer best når de får tilpasset læringsmiljøet til sine individuelle læringsstilpreferanser. Modellen kan derfor brukes som grunnlag for tilpasset opplæring, men skal dette være mulig må læreren ha kunnskap om den enkelte elevs læringsstil. Omfattende kartleggingsverktøy er utviklet

37 Modell for tilpasset opplæring Hele eleven Kulturell forankring Fysiske forutsetninger Sosial utvikling Faglig kunnskapsnivå Kunstneriske evner SelvinnsiktMotivasjon, interesse Kognitive evner og kognitive prosesser

38 Refleksjonsoppgave læringspsykologi (individuell) Tema 1: Lese- og skrivevansker - ta utgangspunkt i Imsen (EV), s En stor pedagogisk utfordring i tilpasset opplæring og spesialundervisning er lese- og skrivevansker. Gjør kort rede for en del kjennetegn som tilsier at elever sliter med lese- og skrivevansker. Gi eksempel på hvordan det ble jobbet med lese- og skrivevansker i din siste praksisperiode. Gi en reflekterende kommentar på opplevelsene.. Tema 2: Sosiale og emosjonelle vansker – ta utgangspunkt i Imsen (EV) s Ta for deg Terje Ogdens liste på s. 365 for observasjon av elever med sosiale og Emosjonelle vansker. Vurder hvordan kan slike forskningsbaserte kriterier og kjennetegn hjelpe deg i arbeidet som lærer på barnetrinnet? Tema 3: Læringsstiler – ta utgangspunkt i Imsen (EV) s Gi et kort sammendrag av Gardeners teori om multiple intelligenser. Hvilken betydning mener du dette kan ha for deg som tilrettelegger for tilpasset opplæring? Velg en av oppgavene: 1- 1,5 side/1,5 linjeavstand. Frist for innlevering; fredag 30.januar


Laste ned ppt "Lærerutdanning for barnetrinnet LUB 1.trinn/pedagogikk/2008-2009 Læringspsykologi Språk, tenkning og kommunikasjon (basert på hovedkilde: Imsen G.(2005)."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google