Filosofisk samtaleledelse En metode for systematisk utvikling av gruppens og deltagernes evne til kritisk tenkning.

Presentasjon om: "Filosofisk samtaleledelse En metode for systematisk utvikling av gruppens og deltagernes evne til kritisk tenkning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Filosofisk samtaleledelse En metode for systematisk utvikling av gruppens og deltagernes evne til kritisk tenkning

2 Form: Utgangspunkt i et spørsmål som elevene ønsker svar på.

3 Samtaleleder stiller utdypende og problematiserende spørsmål slik at: premissene for påstandene kommer frem i lyset begrepene nyanseres argumentasjon bygges opp felles forståelse utvikles

4 Elev: Det er så kjedelig når jeg ikke har lov til å skrive mine egne meninger i avhandlingen. (påstand) Lærer: Hvorfor mener du at du ikke kan fremme egne meninger i en avhandling? (etterspør presisering) Elev: Jeg må jo bare referere det andre skriver. Jeg kan ikke bare skrive det jeg syns. (presiserer) Lærer: Hvis jeg vil fremme mine meninger overfor deg, hva burde jeg gjøre for at du skal bli enig med meg? (etterspør kriterier) Elev: Gi meg gode grunner?.. (utvikler kriterier)

5 Lærer: Hva slags grunner vil du tro på dersom vi snakker om vitenskapelige spørsmål? (Etterspør presise kriterier) Elev: Vitenskapelig… Undersøkelser og teorier og sånt. Lærer: Så hvordan vil du sikre at meningene du vil fremme i en avhandling blir akseptert av leseren? (Tilknytning til problemstilling) Elev: Ja, jeg får vel begrunne dem, da. Referere til undersøkelser, forskning og slikt. (Implementerer nyanserte begreper i kriterier) Lærer: Og hvordan bør du ikke presentere egne meninger i avhandlingen? (Etterspør tilknytning til problemstillingen) Elev: Jeg kan ikke bare synse. Jeg må begrunne det jeg skriver, ved å referere til teorier og forskning og bygge argumentasjonen min på slikt. (Konkluderer problemstilling)

6 Fremfor å overføre kunnskap og holdninger, vil vi hjelpe elevene til selv å komme frem til kunnskap og forståelse. Fremfor å overføre kunnskap og holdninger, vil vi hjelpe elevene til selv å komme frem til kunnskap og forståelse.

7 Læreren bør ikke gi inntrykk av at han vet svaret, eller indikere egne meninger Elev:Mobbing er greit fordi det er gøy! Lærer:Hva er det ved mobbing som gjør det gøy å mobbe?

8 Læreren bør begrense antall ulike tråder, tema osv. slik at et argument kan forfølges og argumentasjon utvikles. Be elevene formulere seg kort og presist. Elev: Jeg synes at det er dårlig gjort å mobbe andre for de har jo ikke gjort deg noe (Her bør læreren stoppe eleven, slik at argumentet kan undersøkes), og de kan ikke forsvare seg. Da jeg var liten var det noen som mobbet en gutt fordi han hadde briller, og jeg syns det er fint med briller. Dessuten er det ikke hans skyld at han har briller, og det kan jo godt være at mobberen en dag vil måtte bruke briller også.

9 Korte og presise formuleringer er en forutsetning Elev:Mobbing er sånn ekkel stemning der en føler seg presset av andre, som en ikke liker. Du vet når man er et sted man ikke vil være, ja fordi det er noen andre der som sier ting man ikke vil høre…. Lærer: Kan du i en kort setning fortelle hva du legger i mobbing?

10 Lærer bør be om klargjøring av begreper … Lærer: Hva skal til for at man skal kunne si at noen blir ”mobbet”?

11 … forsikre seg om felles forståelse… Lærer: Kan du, Silje, forklare Ninas argument med egne ord?

12 … og lære elevene å lytte til hverandre. Alt. 1 Lærer:Nina, er det slik du forstår begrepet ”mobbing”? Alt. 2 Lærer:Rekk opp hånden de som mener at Siljes beskrivelse av begrepet ”mobbing” samsvarer med Ninas.

13 Læreren bør problematisere argumenter … Elev:Jeg synes at det er dårlig gjort å mobbe andre for de har jo ikke gjort deg noe. Lærer:Vil det si at man har lov til å mobbe de som har gjort deg noe?

14 og hjelpe elevene til å få et metaperspektiv. Lærer:Hvis jeg spurte noen i butikken om det er greit å mobbe alle som har vært ubehagelige overfor deg, hva tror du de ville ha svart da?

15 Lærer bør få frem ulike meninger Lærer:Rekk opp hånden de som er enige/uenige/usikre i dette. Oscar du er ikke enig i dette. Hvorfor ikke?

16 … og hjelpe elevene til å ta hverandres innspill på alvor. Elev:Jeg synes det er feigt å være flere mot andre. Lærer: Er dette et nytt argument, eller er det et argument som utdyper/støtter/går imot Oscars innspill om at man ikke har rett til å plage en som ikke har plaget deg først?

17 Læreren bør innimellom be elevene oppsummere argumentasjonen så langt. Det kan lønne seg å skrive hovedpoeng på tavlen for å få oversikt.

18 Hovedpoenget er at klassen i fellesskap skal bygge felles forståelse, nyanserte begreper og utvikle argumentasjon. NB: Dette er ikke demokratisk, alle elevene vil ikke få snakket like mye. Lytte- og tenkeøvelse, ikke en snakkeøvelse.

19 Innhold I utgangspunktet filosofiske tema Eks; Finnes det en sjel som kan eksistere uavhengig av kroppen? Finnes det en sjel som kan eksistere uavhengig av kroppen? Er abort etisk forsvarlig? Er abort etisk forsvarlig? Kan estetikk defineres objektivt? Kan estetikk defineres objektivt? Kan også knyttes direkte til fagdidaktikk

20 Matte: Er tall noe som finnes uavhengig av mennesket? Er tall noe som finnes uavhengig av mennesket? Hvordan har det seg at et tall som null-tallet, som ikke har noen verdi (som har verdien ingenting), kan bli så mye verd bare fordi det settes et annet tall foran det? Hvordan har det seg at et tall som null-tallet, som ikke har noen verdi (som har verdien ingenting), kan bli så mye verd bare fordi det settes et annet tall foran det? Vi har to forskjellige språk, det matematiske språket og morsmålet, som begge kan brukes til å si noe om virkeligheten. Men er det alltid slik at matematikkens språk kan beskrive det vi sier og skriver i morsmålet? Hvor går grensen for det vi kan beskrive med matematikk? Vi har to forskjellige språk, det matematiske språket og morsmålet, som begge kan brukes til å si noe om virkeligheten. Men er det alltid slik at matematikkens språk kan beskrive det vi sier og skriver i morsmålet? Hvor går grensen for det vi kan beskrive med matematikk? (-1)x(-2)=2; Hvordan kan det egentlig ha seg at to negative verdier kan bli noe positivt? (-1)x(-2)=2; Hvordan kan det egentlig ha seg at to negative verdier kan bli noe positivt? For veldig lenge siden hadde ikke menneskene begrep om tall og kunne derfor heller ikke telle. Tror du de tenkte annerledes enn oss på grunn av det? For veldig lenge siden hadde ikke menneskene begrep om tall og kunne derfor heller ikke telle. Tror du de tenkte annerledes enn oss på grunn av det?

21 Norsk Hvordan påvirker språket vår tenkning? Hvordan påvirker språket vår tenkning? Hva er forskjellen på det å føle seg usikker og det å være usikker? Hva er forskjellen på det å føle seg usikker og det å være usikker? Er det viktig at andre forstår akkurat hva vi mener eller er det ikke så nøye bare vi selv vet hva vi mener? Er det viktig at andre forstår akkurat hva vi mener eller er det ikke så nøye bare vi selv vet hva vi mener? Hvordan ville språket blitt uten adverb? Ville vi ha opplevd verden annerledes? Hvordan ville språket blitt uten adverb? Ville vi ha opplevd verden annerledes?

22 KRL Er det konflikt mellom naturvitenskap og troen på en skaper? Er det konflikt mellom naturvitenskap og troen på en skaper? Vet du om noe som er sant og som det ville vært galt ikke å tro på? Ta f.eks. påstanden om at alle mennesker er gode på bunnen. Kan dette bevises? Hvis ikke, bør vi likevel tro på det? Hvorfor/hvorfor ikke? Vet du om noe som er sant og som det ville vært galt ikke å tro på? Ta f.eks. påstanden om at alle mennesker er gode på bunnen. Kan dette bevises? Hvis ikke, bør vi likevel tro på det? Hvorfor/hvorfor ikke? Den gyldne regel: Du skal gjøre mot andre slik du ønsker at andre skal gjøre mot deg. Betyr dette at du også må gjøre mot deg selv slik du ønsker å gjøre mot andre? Den gyldne regel: Du skal gjøre mot andre slik du ønsker at andre skal gjøre mot deg. Betyr dette at du også må gjøre mot deg selv slik du ønsker å gjøre mot andre?

23 Naturfag Er det mulig å påvise noe som helt sikkert gjennom observasjon? Er det mulig å påvise noe som helt sikkert gjennom observasjon? Noen livsformer er mer avanserte enn andre. Innebærer dette at mer avanserte livsformer har større verdi enn andre? Noen livsformer er mer avanserte enn andre. Innebærer dette at mer avanserte livsformer har større verdi enn andre? Hvordan oppstod bevissthet i universet? Hvordan oppstod bevissthet i universet?

24 Engelsk “I love you” is the English translation of “Jeg elsker deg”. But does it mean exactly the same? Is it possible to translate something 100% accurate? “I love you” is the English translation of “Jeg elsker deg”. But does it mean exactly the same? Is it possible to translate something 100% accurate? The first "Indians" in America came from Asia. Does this mean that American Indians are American, or are they Asian? The first "Indians" in America came from Asia. Does this mean that American Indians are American, or are they Asian?

25 Kan brukes til vitenskapelige/teoretiske undersøkelser: Hvilken betydning har tilgang på rent drikkevann for konflikten i Midtøsten? Hvilken betydning har tilgang på rent drikkevann for konflikten i Midtøsten? Hvordan kan det tenkes at innføring av Tobin-skatt vil påvirke verdensøkonomien? Hvordan kan det tenkes at innføring av Tobin-skatt vil påvirke verdensøkonomien? Hvordan vil global oppvarming kunne påvirke bosetningsmønstre i Asia? Hvordan vil global oppvarming kunne påvirke bosetningsmønstre i Asia?

26 Brukes også til metakognisjon Formål; å bruke gruppen til å hjelpe elevene til å se seg selv utenifra. Selverkjennelse.

27 Hvorfor reagerte du som du gjorde? Elev avbryter en som snakker. Lærer: Hvorfor avbrøt du Siri nå? Elev:Fordi det hun sa er kjedelig.

28 Forskjellen på mulig og sannsynlig forklaring Lærer:Kan noen tenke noen andre mulige forklaringer på at Petter avbrøt Siri nå? Elev2: Kanskje han ville ha oppmerksomhet. Lærer: Petter, er dette en mulig forklaring? Petter:Det var ikke derfor jeg avbrøt! Lærer:Etterpå skal vi undersøke om det er en sannsynlig forklaring. Nå vil jeg bare høre om det er mulig at en elev som avbryter en annen gjør det for selv å få oppmerksomhet.

29 Definering Lærer:Petter, du sier nå at du avbrøt Siri for selv å få oppmerksomhet. Hva vil du kalle en person som avbryter andre for selv å få oppmerksomhet? Petter: Initiativrik!

30 Distansering Lærer: Dersom du spurte nabokona/ noen i butikken/en marsboer hva de ville kalt en som avbryter andre for selv å få oppmerksomhet; ville vedkommende ha svart ”initiativrik”?

31 Ren logikk Husk, det er ikke lærerens tanker, meninger og holdninger som skal frem, logikken alene skal være den standard vi tester elevenes ideer opp imot. Husk, det er ikke lærerens tanker, meninger og holdninger som skal frem, logikken alene skal være den standard vi tester elevenes ideer opp imot.

32 Nettsider Barne- og ungdomsfilosofene www.buf.no Skoletorget www.skoletorget.no