Noen sentrale momenter

Presentasjon om: "Noen sentrale momenter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Noen sentrale momenter
PROBLEMBASERT LÆRING Noen sentrale momenter Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

2 Påstand om dagens skole
Hovedproblemet ved dagens skole er at den ensidig belønner en type læringsstil, et system som forveksler læring med undervisning. I stedet må det skapes valgmuligheter for den enkelte elev, f.eks. gjennom samarbeidslæring og problembasert læring Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

3 HVA SIER ARBEIDSLIVET OM ELEVENES KUNNSKAPER. (Birgit E
HVA SIER ARBEIDSLIVET OM ELEVENES KUNNSKAPER? (Birgit E. Olsen Bratseth ) En objektiv form for problembasert læring, er å bygge bro mellom teori og praksis, i stedet for å dele et pensum opp i separate kurs, noen grunnkurs og noen spesialiseringskurs, baseres en undervisningen på tema som representerer problemer en møter i det virkelige liv. Fra industrien påpekes det at en må legge mer vekt på : Evne til å integrere og systematisere kunnskap, evne til å fungere som pionerer innen forskning, evne til problemløsning, sosiale og kommunikative evner, evne til å holde seg orientert innen den nyeste teknologien. Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

4 Problembasert læring (PBL)
Anvendes i medisin, økonomi, ingeniør, juss og farmasøytisk utdanning. PBL tar alltid utgangspunkt i en situasjon som reiser en eller flere problemstillinger- og dermed spørsmål (Å.B.Hansen 93). PBL er ikke lærestyrt men fokuserer på elevenes ansvar for egen læringssituasjon Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

5 Problembasert læring (PBL)
Ved å flytte fokus fra lærerstyrt til elevstyrt undervisning synliggjøres hensikten med at elevene skal forstå og kunne anvende prinsippene som ligger i læringssituasjonen, ikke bare referere det som lærer/lærebok har dosert. Elevene presenteres for en problem- eller situasjonsbeskrivelse som er vid nok til å reise en rekke spørsmål innenfor det aktuelle området (Ibid). Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

6 Problembasert læring (PBL) sjutrinns-modell (Å.B.Hansen)
Analyse av fakta Analyse av tilgjengelig materiale, klargjøre begreper Identifisering av problemet og delproblemene Elevene diskuterer probl.st. situasjonsbeskrivelsen reiser Sette opp hypoteser – analyse av problemet Hva er det elevene forventer å finne ut fra problemstillingene Sortere hypoteser og foreta valg – oversikt over forklaringer Valg av en eller flere hypoteser som skal legges til grunn for videre arbeid. Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

7 Problembasert læring (PBL)
5. Formuler behov for læring Hvilke kunnskaper mangler for å kunne ta stilling til de aktuelle hypotesene? Hvordan gå fram for å skaffe mer kunnskap? 6. Innhenting av innformasjon Elevene arbeider individuelt via tilgjengelig materiale (bøker, data, biblioteket, kurs, ressurspersoner etc). 7. Anvend kunnskapen til å løse eller diskutere problemet/delproblemene Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

8 Problembasert læring (PBL)
Evaluering Evaluering av: Oppgaven Gruppeprosessen Veilederen Læringsmål Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

9 Eksempel på problemstillinger:
En nyutdannet lærer henvender seg til en kollega. ”Jeg har flere elever som bråker, noen som alltid er stille, som ikke er interessert i fagene, gjør ikke lekser, rekker aldri opp hånden og noen av elevene vil ikke være med i klassen”. Læreren spør om det er hennes oppgave å gjøre noe med disse elevene Hvilke underliggende mekanismer ligger i denne situasjonen? Trinn (Lycke,1995) Avklare begreper og prosesser. Definer problemet. Analyser problemet. Lag en oversikt over forklaringer. Formuler læringsmål. Innhent ny informasjon. Anvend den nye kunnskapen på problemet og sammenfatt det som er lært. Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

10 PBL-METODEN legger vekt på forståelse heller enn det å reprodusere kunnskap, og har tre karakteristiske særpreg: Virkelighetnære situasjoner skaper utgangspunkt for problemformulering, og er basis i læringsprosessen. Selvinstruerende læring gjennom elevenes egenaktivitet, og gjennom ansvar for egen læring Gruppearbeid, der hver av gruppene er på 4-8 personer. Akkurat som i prosjektarbeid, blir elevene motivert av erfaringene de får gjennom å forholde seg til problemer fra dagliglivet. Hovedforskjellen ligger i at PBL-problemer utløser læring. Det å løse problemet er i seg selv ikke hovedpoenget. Læringen er istedet konsentrert i gruppearbeidet, der elevene må samarbeide for å definere rammene rundt sin egen læring (ibid).

11 Elevrollen Økt selvstendighet og refleksjon
Deltagelse og problemorientering Lage egne mål/ta initiativ Tilrettelegge/overblikk over stoff Vurdere tidsbruk/styre tid Kommunikativ kompetanse Samarbeidsevne Er elevrollen fredet? Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

12 Lærerrollen Veileder, prosjektleder, kommentator
Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser Formidler av relevant fagkunnskap Fleksibel samarbeidspartner Er lærerrollen fredet? Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

13 6 forskjellige hovedgrupper for undervisning
De instruerende Eks. arbeidsinstruksjon, demonstrasjon, instruksjon. De meddelende Forelesning, foredrag, fortelling De spørrende Klasseromsundervisning, overhøring, veiledning Dialogen Samtaleundervisning, samtaleforedrag, diskusjon, ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning De bearbeidende Casearbeidet, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering, situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL og samarbeidslæring De praktisk orienterte Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksis Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

14 3 modeller av klasserommet (Ludvigsen 99)
Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom Klasserommet som læringsfellesskap Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper Formidling av informasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Prøver med vekt på gjengivelse Tester med vekt på adekvat forståelse Prosjekt- fremleggelser portefølje PC som ressurs: drill og øvelser Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

15 S L U T T                                                                   Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold