Fokus på barns medvirkning i drama/teaterpedagogisk arbeid

Presentasjon om: "Fokus på barns medvirkning i drama/teaterpedagogisk arbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fokus på barns medvirkning i drama/teaterpedagogisk arbeid
* Fortsettelse av Frides forelesning om arbeid med et dramafaglig prosjekt. Mer fokus på det medvirkende/medskapende i forhold til dramafagets kunstfaglige innhold; Dramatiske grunnelementer, dramatiske virkemidler, dramaturgiske valg OG de metoder og konvensjoner vi benytter oss av for å skape og strukturere fiktive handlinger og situasjoner for utforsking av erfaringer og opplevelser fra virkeligheten – eller fra vår forestillingsverden. Se dette som et innspill i forhold arbeid med prosjektskissene deres. Jeg vet at mye er kjent stoff og det er ikke for å undervurdere dere jeg repeterer litt – men for å få et annet blikk – i forhold til det arbeidet dere er i gang med nå. Tenk spiralprinsippet – ikke stein på stein. Ønske om å stoppe opp, undersøke begreper – sette de inn i barnehagesammenheng. Ha deres eget prosjekt i bakhodet hele tiden og kom gjerne med spørsmål og innspill underveis. Liv Dyrdal

2 Barns medvirkning? ”Vårt opplegg vil bli bestemt av barna.
Dette er for å få barnas medvirkning med i prosessen. Vi har tenkt å legge ut inspirasjons materiale i barnehagen og ta med oss en liten gruppe med barn for å finne historien :) Vi vil spørre barna om de kan hjelpe oss å finne på en fortelling. Dette er planlagt til Torsdag og vi kontakter barnehagen for ok signal. Vi har reservert film kamera for å få med oss prosessen helt fra start. Håper du synes dette kan bli like spennende som vi synest.” Dette var tanker i startgropa til et teaterprosjekt – med gode intensjoner om barns medvirkning. Hva er barns medvirkning: - Bestemme hva det skal handle om? - Aktivt deltakende? - Voksne som tar utgangspunkt i barns referanser – f.eks med utgangspunkt i observasjon? - Voksne som kan ta imot og bruke barns innspill? * Hva kan dere lese ut av dette – drama/teaterfaglig? Hvilken informasjon blir gitt? Hva savner dere? Hva slags inspirasjonsmateriale velger dere? Dukker, figurer, bamser…..kjøkkenredskaper?? Hvilke spørsmål stilles for å få fram en historie? Film som dokumentasjon; hva skal dere se etter? Mulige forslag til konkretiseringer? Liv Dyrdal

3 Rammeplanen Oppdragelse til demokrati Barns medvirkning
Barnet som medskaper Barnehagen som kulturformidler Barnehagen som arena for kulturell nyskaping (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006) Premissene for alt arbeid i barnehagen ligger i Lov om barnehager og rammeplanen. Planen inneholder mange honnørord. Hva slags forståelse har dere av begreper som demokrati, medvirkning og medskaping i en barnehagesammenheng? Kort summing – riss på tavla. Demokrati – alle synspunkter like viktige? flertallet bestemmer? Medskaping – aktivt fysisk handlende? - skape mening for seg? Uten at det gir synlige uttrykk? – hvordan måle? Hva er forskjellen på medvirkning og medskaping? ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.” Rammeplanen (2000:13) Se dette i forhold til drama/teater arbeid i barnehagen. Hvordan skal dere inspirere, planlegge, forberede, lede, gjennomføre og dokumentere et dramafaglig prosjektarbeid i barnehagen – som ivaretar barns medvirkning og medskaping? Hvordan gir førskolebarn uttrykk for sine synspunkter? Hvordan tolkes barns ytringer/verbale og nonverbale? Standarder for måling av deltakelse/medskaping? Hvor aktiv? Med kropp og stemme Hvor passiv? Med kropp og stemme Synlige spor i barnas lek, bilder, fortellinger, fysiske handlinger - hva kan vi forvente? Er dette medvirkning – medskaping? Drama handler om å nå andre på et følelsesmessig plan. Hvordan måle andre menneskers opplevelser og følelser? Ved å tolke deres handlinger – knyttet til det aktuelle temaet og sit.. Konkretiser når dere fører logg – hva gjør du – hva gjør barna. Liv Dyrdal

4 Syn på barn Barnet som ”det uskyldige” Barnet som ”natur”
Barnet som ”tabula rasa” Barnet som medkonstruktør av kunnskap, identitet og kultur (Dahlberg, Moss og Pence 2002) Vårt syn på barn vil også ligge som en premiss for hvordan vi utfører jobben i barnehagen, og hvordan vi leser og tolker barns ulike ytringer gjennom ord og fysiske handlinger. Vårt syn på barn henger nært sammen med hvordan vi oppfatter vår egen yrkesrolle; om det er vi som skal fylle det tomme rom, eller . Liv Dyrdal

5 Teatersyn Forholdet mellom tilskuer og deltaker Teaterets fjerde vegg
Publikum som aktør Forestillingstekst Meningsskaping i teater Det finnes ulike definisjoner på teater; noen oppfatter det som et hus hvor noen står på en scene og spiller for et publikum som sitter i salen. Andre ser på teater som et forhold mellom mennesker; som befinner seg på samme sted til samme tid for å dele en hendelse. Ibsens fjerde vegg Boal – forumteater – når tilskueren blir deltaker Ulike former for aktiviserende teater – spesielt for barn Jeg ønsker å si: at kunnskap om teater – dramaturgi – er kunnskap om samspill, medskaping og meningsdanning som kan overføres til en barnehagevirkelighet. Liv Dyrdal

6 Syn på egen yrkessrolle
Førskolelæreren - dramapedagogen som Oppdrager Formidler Tilrettelegger Sampillspartner TO YTTERPUNKTER Interesse og vilje til å ta inn den virkeligheten barna lever i – medier, spill, info…. Ensidig formidling av kunnskaper og holdninger – fra voksne til barn - . Ikke snakk om ensidig – å være enten formidler eller samspillspartner, men mer om en bevissthet om når man er hva. Er du som dramapedagog mest formidler – tilrettelegger – deltaker? Hva er det hensiktsmessig å være – når - i forhold til mitt prosjekt – og til progresjonen? Dette er et viktig poeng i forhold til å ha et overordnet perspektiv på arbeidet – og så kunne brekke det ned i ulike sekvenser. Når åpner du for stor grad av styring og deltakelse fra ungenes side? Når er det hensiktsmessig for deg å ha kontroll. Anslag; fortelle en historie, introdusere en rollefigur Dette handler om ulike grad av styring og struktur – se på dramaforløpet som et eksempel. Liv Dyrdal

7 Dramaforløp * Et dramaforløp består av flere sekvenser der ulike dramateknikker, - metoder og uttrykksformer kan inngå og som er strukturert slik at det gir studentene/elevene mulighet til å bli kjent med og utforske et lærestoff gjennom variert bruk av ulike metoder og teknikker som er spesielt valgt ut i fra lærestoffets innhold og elevenes behov for å være skapende i sin egen læringsprosess.   ( teaternett.no.dramabegrep) Dramaforløp er en måte å strukturere drama på hvor en kan bruke øvelser, ulike dramametoder og leker”. (Larsen 1997) Flere av de som jeg har veiledet sirkler rundt begrepet dramaforløp i forhold til fagfokus, derfor kan vi bruke det som eksempel. To definisjoner Her ligger allerede det medvirkende, medskapende inne. Det framafaglige – utforsking i fiksjon/fiksjonsbrudd. Leker alene er ikke drama, men satt inn i en større sammenheng inngår de inngå i et dramaforløp. Liv Dyrdal

8 Dramaforløp - som eksempel på ulik grad av styring/struktur
Det åpne startpunkt Det antydede startpunkt Det definerte startpunkt Det åpne startpkt: nesten ingenting av den dramatiske fiksjonen er gitt. Startpkt kan være en ide, en impuls, en assosiasjon. Barna har maksimal grad av medvirkning; finne roller, handling, replikker. De strukturerer spillet og finner form og stil underveis. Pedagogen; organisator, observatør, veileder. Det antydede startpkt: Noe er gitt i utgangspunktet, eks l-i-r-spill, det undertrykte tema i bildeteater. Barna har stor grad av medvirkning både i avgjørelsene og i utviklingen av forløpet. Pedagogens rolle: regissere barnas forslg og utspill underveis for å fremme utviklingen. Har mye ansvar for strukturering underveis, fordi lite gis på forhånd. Gitt struktur/definert startpkt: bruker et skuespill, dramatiserer en tekst eller videreutvikler et forløp og gir det scenisk form. Temaet, fabelen og handlingen er gitt og må tolkes av barna. Deres medvirkning skjer i detaljarbeid når det gjelder scenisk form og hvordan stykket får liv. Pedagogen er veileder og instruktør. Uansett hvilket startpkt du velger – er du som pedagog Liv Dyrdal

9 Kunstfaget drama Dramatisk lek – Dramapedagogikk -Teater
Dramapedagogikk er: en felles undersøkelsesprosess der deltakerne bruker/tar del i en improvisert fiksjon, som oppstår, når to eller flere deltakere – i et felles rom – fremstiller ”som om” handlinger, idet de bruker kropp og stemme. Szatkowski: Når kunst kan brukes, i Dramapedagogik i nordisk perspektiv (1985) Kjennetegn - sett i forhold til demokrati, medbestemmelse, medvirkning, medskaping. ”Drama er en symbolsk framstilling av menneskelige handlinger og situasjoner.” Sæbø 1998:408 Drama – forankring i dramatisk lek og kunstformen teater. Innebærer en målrettethet fra pedagogens side. Liv Dyrdal

10 Dramatisk lek Frivillighet Improvisasjon ut fra et leketema
Fiksjonsramme Fiksjonalitet/metafiksjonalitet Fiksjonsbrudd – med regi Etterligning/gjenskaping; figurene skapes underveis Fortelling Bruk av symboler, projisering, virkemidler Intertekstualitet Leken har betydning for dem som deltar og retter seg innover. OBS! Gladsø og co operer med begrepet KROPP fremfor Figur. Fiksjonaltet: avklaring av at det er på liksom- definert skille mellom virkelighet – fiksjon Fiksjonsbruddene – pausene hvor de beveger seg inn og ut av fiksjonen – eller mellom ulike fiksjonslag – er barna bevisst – derfor metafiksjonaliet Fortelling – bruker språket mens de leker, sier hva som skjer + replikker Intertekstualitet – refererer til tidligere erfaringer, hendelser, film, populærlitteratur Liv Dyrdal

11 Teater For et publikum – klar fiksjonskontrakt
Handling ut fra manus eller improvisert fram Tolking av undertekst/situasjon Karakter – type – spillestil Teaterform Ulike uttrykksformer Gjennomarbeidet som kunstnerisk uttrykk mht rolle/karakter, virkemidler, dramaturgi Liv Dyrdal

12 Dramatisk lek – dramapedagogikk - teater
Spill Fiksjon Agering Den estetiske fordobling Spill – eller iscenesettelse i et rom. Det siste begrepet viser også til oppbygging og organsering av rom, handlinger i rommet. Fiksjon Agering – handling Man observerer seg selv innenfra – i rolle, og man observerer de andre. Liv Dyrdal

13 Dramafagets kunstfaglige innhold
Regi-teknisk: Grunnelementer; figur, fabel, tid, rom Virkemidler; spenning, kontrast, symbol, ritual, rytme Dramaturgiske valg; tolkning, fokus, vendepunkt, stil, fortellerform Materielt-teknisk: Scenografi, rekvisitter, kostymer, lyd, lys, sminke, masker, dokker, figurer.. Dette er kjent stoff. Ta det med som en oversikt i denne sammenhengen og eventuelt som en hjelp til spisse eget prosjekt. Dette er en del av verktøykassen dere henter fra til drama/teaterped arbeid – hva er det dere vil fokusere på, undersøke? Dette er materialet vi bruker i den formskapende prosessen. De ulike fortellerformene omtales ofte som dramaturgiske modeller; klassisk (aristotelisk), episk, simultan, metafiksjonell, visuell/likestilt dramaturgi. Dette handler i stor grad av hvor åpne eller lukkede de er – hvor mye som er definert i utgangspunktet – i forhold til hvor mye som er åpent og påvirkelig av dem som deltar i teaterhandlingen – inkludert publikum. Liv Dyrdal

14 Dramakonvensjoner Dramakonventioner er hele det arsenal av formler, genrer, typer, stilarter og udtryksmuligheder der er til rådighed når barnet, eleven, den studerende i en aktiv proces sammen med andre skaber, undersøger og formidler betydninger. /…/ børn, unge og voksne (kan) anvende dramakonventioner til å fortelle, reflektere, udtrykke og dele virkelighedserfaringer. (Neelands 2000) Liv Dyrdal

15 Noen eksempler på metoder, konvensjoner, arbeidsformer
* Improvisasjon * Tablå Figuroppbygging * Bildeteater Intervju * Rollemodellering Hot-seat * Rom Tegne/male/skrive i rolle * Rollefigur Kollektiv tegning * Fortelling Ritualer * Dans m.m. Oversikt over konvensjonene – se Neelands for flere startpkt: kart, dødsannonse, gjenstand – og videre strukturering av dramaarbeid. Selv om boka er rettet mer mot skole enn bhg – går det fint an å oversette til et yngre publikum- Kommenter ulik begrepsbruk i faglitteratur – METODER, TEKNIKKER, KONVENSJONER, ARBEIDSFORMER, UTTRYKKSFORMER. Viktig at dere definerer begrepene når dere bruker dem – vis til teorien dere har hentet dem fra. Jeg har hentet disse begrepene fra Sæbø – fordi det stort sett er enighet om bruken. Leser dere Gladsø og co – ser dere litt annen forståelse og en mer historisk gjennomgang av dramaturgiske begreper. Dette kan vi komme tilbake senere under forelesning om dramaturgi – knyttet til teaterproduksjon – eller dramaped.arbeid. Metoder, konvensjoner og arbeidsformer er også verktøy – som handler om strukturering og organisering av det dramafaglige innholdet. Se på dem og vurder mht til medvirkning/medskaping Liv Dyrdal

16 Metode, konvensjoner forts.
Bevissthet om valg i forhold til mål og problemstilling Kunnskap om de ulike metodenes kvaliteter Kunnskap om progresjon i dramafaglig arbeid Liv Dyrdal

17 Improvisasjon Metode, arbeidsform, uttrykksform
Grunnleggende for samspill Forutsetter medvirkning, medskaping fra minst to parter Hvordan planlegge, forberede en improvisasjon? Behov for struktur, rammer? Improvisasjon som eks på faglig fokus Bruk eksemplet fra Mads – fra det non-verbale i barns lek – til kommunikasjon i barns lek – til bruk av improvisasjon i barns lek. Fagfokus; Hvordan bruker barn improvisasjon i sin dramatiske lek? (Viktigheten av det i forhold til å kunne delta i leken) Hvordan jobbe med impro i en 3-6 års gruppe; rammer, struktur, referanser? Improvisasjon som utgangspunkt for en teaterforestilling for barn? Liv Dyrdal

18 Rollefigur Utvikling av rollefigurer, alene/sammen med barn
Litterære figurer, historiske, fantasifigurer Utgpkt bevegelse, fysisk uttrykk, kostyme Introduksjon av rollefiguren Funksjon Rollefiguren som forteller Utforsking av kommunikasjon og samspill i rolle/ utenfor Det er mange måter å gå fram på når du skal utvikle en rollefigur. Du kan velge en kjent figur fra litteraturen – fra medier – en med lokal(historiske) referanser – eller en fantasifigur som skapes her og nå. Du kan bygge den opp ved hjelp av en bakfabel, fysisk uttrykk, kostyme, nøkkelrekvisitter – eller du kan gjøre denne prosessen sammen med Utforskning av kommunikasjonen når du opptrer som deg selv/ Rollefigur? Liv Dyrdal

19 Forskningsmetode Kvantitative metoder er forskningsmetoder som befatter seg med tall og det som er målbart (kvantiserbart). De skiller seg således fra kvalitative metoder. (Aase/Fossaskåret 2007: Skapte virkeligheter, om produksjon og tolkning av kvalitative data). Du kan si noe ut fra den situasjonen du har stått i, men du kan ikke trekke generelle slutninger ut fra det. Noen erfaringer kan overføres til andre sit - . Egner seg for forskjellige typer undersøkelser; Kvantitativ – kan si noe om hvor mange ganger Folk og røvere i Kardemommeby er spilt på norske scener. Kvalitativ - kan si noe bakgrunn for dramaturgiske valg i en spesiell oppsetning. Liv Dyrdal

20 Kvalitativ metode Kvalitativ metode er en metode for innhenting av opplysninger hvor man istedenfor å undersøke flest mulig forekomster (kvantitativ metode) konsentrerer seg om noen få, og undersøker disse svært grundig. Metoden er mye brukt innen fagfeltene sosiologi og antropologi for å få en forståelse av et fenomen. Utvalget hvor undersøkelsen gjøres er derfor enten strategisk, typisk eller spesielt, og ikke representativt, som i den kvantitative metoden. Liv Dyrdal

21 Kvalitativ metode Dypere forståelse av sosiale fenomener
Få dypere innsikt, komme ”under huden” på fenomenet som studeres Egnet for studier av sosiale relasjoner og prosesser – samhandling mellom personer, analyse av roller, relasjoner og kommunikasjon Ustrukturerte intervjuer, observasjon, deltakende observasjon og feltsamtaler Deltakelse innebærer involvering Produksjon av data; observasjon+begrep=data (Aase/Fossaskåret 2007) Jeg kan bruke kvanitativ metode for å finne ut hvor mange teaterforestillinger – av et gitt utvalg - som er utviklet ut fra improvisasjon, men jeg kan ikke finne ut noe om hvordan skuespillerne improviserte fram forestillingen. Da må jeg observere, snakke med dem, se video fra forestillingarbeidet osv De kvalitative dataene du får må analyseres og tolkes i forhold til den konteksten de er hentet fra. Jobber du med 0-3 åringer vil du lese materialet annerledes enn du gjør med en 3-6års gruppe. Teater som forhold mellom mennesker A spiller B for C. Et drama/teaterpedagogisk arbeid kan også fungere forskjellig i ulike barnegrupper; flerkulturelle – enkulturelle; språk, felles referanser, Norge – Nicaragua. Feltsamtalen kan gi svar som spørsmål som forskeren ikke har stilt seg, men som kan gi betydningsfull informasjon om meningsdimensjonen. Eks – barns kommentarer til lek, til en rolle, til et tema etc. Skriv ned – hvor, når, i hvilken sammenheng dette kommer. Deltakende observasjon – forskeren er en av aktørene han studerer – er i en dobbeltposisjon. Jfr – den estetiske fordobling i drama. Vær bevisst på hvordan din deltakelse farger handlingen. Liv Dyrdal

22 Barns medvirkning? Vårt opplegg vil bli bestemt av barna.
Dette er for å få barnas medvirkning med i prosessen. Vi har tenkt å legge ut inspirasjons materiale i barnehagen og ta med oss en liten gruppe med barn for å finne historien :) Vi vil spørre barna om de kan hjelpe oss å finne på en fortelling. Dette er planlagt til Torsdag og vi kontakter barnehagen for ok signal. Vi har reservert film kamera for å få med oss prosessen helt fra start. Håper du synes dette kan bli like spennende som vi synest.” Noen tanker på slutten – om medvirkning – medskaping? Noen andre tanker nå om hva som kunne vært tydeliggjort, konkretisert i teksten – for å gi nødvendig informasjon om prosjektet? Liv Dyrdal

23 Oppsummering Fagfokus med utgangspunkt eget interessefelt/ barns interessefelt Medvirkning som grunnleggende premiss Kjennskap til de ulike konvensjonene og metodenes spesielle kvaliteter Bevisst valg av metoder/konvensjoner i forhold til fagfokus, problemstilling Kunnskap om progresjon i dramapedagogisk arbeid Du må vite hva du skal undersøke for å kunne samle deg data som er relevante og informative. Valg av fokus; eget interessefelt, barnas interessefelt, barnehagens interessefelt Barns medvirkning som premiss Planlegging Forberedelser Teori/kilder Dokumentasjon Analyse av eget materiale Presentasjon av data; Kopling mellom teori og praksis – sett eksemplene dine inn i meningsfulle sammenhenger Dobbeltsjekk ved å ta leserens perspektiv – la andre lese og få deres kommentarer Liv Dyrdal