Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å lese i alle fag Stord 14.11.08 Fra Å lese i alle fag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å lese i alle fag Stord 14.11.08 Fra Å lese i alle fag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å lese i alle fag Stord Fra Å lese i alle fag

2 ”Jeg er ikke så glad i å lese. Det er godt å få lært noe, men når jeg begynner å lese. Så blir jeg helt forvirret i hodet. Det er bra å lese.” ”Men msn, nett by, sangtekster, det er moro.”

3 Lesing en ferdighet i stadig utvikling Lesing må ses i sammenheng med de andre grunnleggende ferdighetene –Vi har lenge visst at det er en tett forbindelse mellom skriving og lesing; glade og engasjerte lesere blir som regel gode skrivere (Uppstad 2005). Lesing og muntlighet henger også tett sammen; begge bidrar til å utvikle ordforråd og kommunikasjonsevne

4 Lesing en ferdighet, men også en kulturell kompetanse (jfr. literacy-begrepet): –Å kjenne seg igjen i en skriftkultur, kjenne seg igjen i et bredt spekter av sjangrer og ulike kommunikasjonssituasjoner, og kunne ta skriften i bruk for egne formål og i samspill med andre tegnsystemer ”Jeg er glad jeg kan lese for ellers hadde jeg ikke kunnet være en normal ungdom”

5 Fellesbegreper som går igjen i LK06s beskrivelse av lesing som grunnleggende ferdighet i fagene: –Å innhente informasjon, forstå, oppleve, tolke, utforske, reflektere og vurdere (se også pisa og nasjonale prøver). –Gjenspeiler vanlige lesemåter av fagtekster Lesing aktiviserer leserens personlighet, kunnskap og erfaring, og krever at leseren selv skaper mening i møtet med tekster.

6 Ulike tekster, ulike formål og ulike kontekster krever ulike måter å lese på –Oppskrift, dikt, fortelling, leksikon, artikkel –Lese for å gjøre, lese for å huske, lese for å forstå, lese for å få større innsikt Svake lesere leser skiller ikke

7 Norsk gutter leser mer enn andre av aviser, e-post, web-tekster og tegneserier, i tillegg til sakprosatekster. Jenter leser mer skjønnlitteratur. Det kan se ut til at jentenes tekstpreferanser gir mer uttelling i skolekulturen enn guttenes. –Jfr. resultater fra PISA

8 Jentene samtaler om bøkene de leser, guttene gjør det i mindre grad. Maagerø og Tønnessen oppfordrer derfor til å legge vekt på å opparbeide en kultur for lesing, der det gis rom for å diskutere tekster, stille spørsmål og dele gode leseopplevelser slik at nølerne kan bli nysgjerrig og inspirerte Gjelder både for alle typer tekster Dette innebærer at lesing i større grad bør være en fellesaktivitet

9 Mer eller mindre sammenfall mellom elevenes lesekompetanse og den kompetansen som kreves i skolen –Fritidslesing og skolelesing Mer eller mindre sammenfall mellom skolens tekster og tekster som eleven omgir seg i hjemmet og ellers på fritiden Se også st.mld.nr 16. …og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

10 ”Det er for store forskjeller i den kompetansen elever og studenter erverver seg i utdanningssystemet, og dermed også i de mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet. Manglende tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen fører blant annet til større sannsynlighet for frafall i videregående opplæring. Det som gir særlig grunn til bekymring, er at disse forskjellene i stor grad har sammenheng med familiebakgrunn, det vil si foreldrenes utdanningsnivå, inntekt eller om en har majoritetsbakgrunn eller minoritetsbakgrunn.”

11 ”- Avgangselever i grunnskolen med foreldre med høyere utdanning får gjennomsnittlig over en hel karakter bedre i hvert fag enn elever som har foreldre med grunnskoleutdanning. – 78 prosent av elevene med høyt utdannede foreldre gjennomfører videregående opplæring på normert tid, mot 50 prosent av elever med foreldre med grunnskoleutdanning. – Deltakelsesraten i høyere utdanning for personer med høyt utdannede foreldre er 40 prosent mot 8 prosent for personer med foreldre med grunnskoleutdanning.”

12 Elever som møter et mangfold av tekster hjemme og som opparbeider seg en mangfoldig/fleksibel lesekompetanse, har et fortrinn i forhold til elever som ikke har denne erfaringen –Samtaler om tekster, opparbeiding av begreper + kulturell forståelse og forståelse for tekstenes betydning ”Lesing er det jeg bruker til å velge sang på ipoden min. Uten lesing hadde jeg ikke kunnet sitte på msn.” ”Lesing er noe du må kunne. Du trenger det senere i livet. ”

13 Viktig å arbeide med hele bredden i elevenes lesekompetanse Fritidslesing: bøker, aviser, magasiner, digitale sjangerer: tv, sms, msn, data, dataspill, nettby, tv-spill, dvd, musikk/titler/tekster/filmer, dessuten reklame, skilt, annonser med mer.

14 Tre domener for læring (Macken-Horarik 1996, 1998) –Dagliglivets domene –Det spesialiserte domenet –Det kritiske domenet eller refleksjonsdomenet

15 Dagliglivets domene –de aller fleste vil nok oppleve at det kan være en kulturforskjell mellom dagliglivets tekster og skolens tekster fordi det nettopp dreier seg om ulike språk og delvis ulike sjangrer –Ulike formål og ulike kompetanser: lese for å kommunisere med venner, lese for å la seg underholde, lese for å lære

16 Kjennetegn ved dagliglivets språk (generelt) –Gjerne muntlig, konkret og uformelt. –Mye blir gjerne sett fra ett perspektiv. –Lite bruk av fagord og lite abstraksjoner. –Verbalgruppene består ofte av handlingsverb eller verb som skaper relasjoner. De er sjelden realisert som passiv. Han kom gående/Han gikk. Hun elskes av ham/Han elsker henne. –Vanlig at meningen vi ønsker å realisere blir fordelt på flere setninger enn bruk av utfyllinger. –Adverbialer realiserer først og fremst tid og sted og måte og hensikt. –Ikke uvanlig med imperativ.

17 Språk i dagliglivets domene også farget av gruppetilhørighet og miljøer vi ønsker å identifisere oss med –Jfr veksling mellom ulike roller/koder (voksenspråk og ungdomsspråk)

18 Det spesialiserte domenet (fagtekster) –Fagtekstene byr på generaliseringer av enkelterfaringer. Men også detaljkunnskap som krever presise fagbegreper –Klassifisere og systematisere erfaringer, organisere objekter og fenomener i over- og undergrupper, definere, presisere, arbeide med modeller, skape logiske forbindelser, argumenter osv. Ofte gjennom sammensatte tekster som består av verbalspråk, tabeller, illustrasjoner, modeller

19 Relasjonsmodeller

20

21

22 Fagene representerer ulike tekstkulturer: ulike sjangerer realisert gjennom ulikt språk og ulik organisering av teksten. –Fortellinger i RLE og i språkfag. –Rapporter i naturfag og yrkesfagene på vg –Instrukser i mat og helse og de praktisk- estetiske fagene –Argumenterende tekster i norsk og samfunnsfag, osv

23 Naturfagene –Viktig med presis språkbruk og informasjonstettet. Språket er rasjonelt i motsetning til språkbruken i fortellinger og i argumenterende tekster. Ofte hierarkiske systemer i naturfagene. Fenomener og forklaringer i sentrum. Kausalforbindere. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag –fagterminologien ikke like tydelig, blant annet fordi den ofte deles med terminologien i aviser og andre medier, og vi møter heller argumentasjoner istedenfor definisjoner fordi det er flere sannheter i disse fagene.

24

25 Bruk av bilder kan varier fra fag til fag: –Interpersonell mening bilder (og i språk) i de humanistiske fagene –Ideasjonell mening bilder (og i språk) i naturfagene Jfr Halliday Også koding av farger kan variere fra fag til fag: Rødt og blått i matte noe annet enn rødt og blått i samfunnsvitensklige fag

26 Når man vet hvordan tekstene er skrudd sammen språklig og visuelt og på andre måter, er det lettere å finne ut hva som kan skape vansker for den enkelte elev i leseprosessen. Da blir veiledningen også konkret og målrettet. (F eks relevant å lete etter budskapet i en tekst i norskfaget eller i RLE for deretter å avdekke argumentasjon. Dette er ikke en relevant lesemåte innefor naturfagene.)

27 Det kritiske domenet –I dette domenet diskuterer vi, drøfter og evaluerer den kunnskapen vi får i de to andre domenene. –”Vi tar et skritt til siden og ser på det vi har lært”. –Bare gjennom refleksjoner kan vi gjøre det vi leser om til vårt eget.

28 Et viktig element i ferdigheten å kunne lese og skrive at leseren også kan stille seg kritisk til det hun/han leser og skriver (Kress) Til dette kreves språklig innsikt Å kunne lese og skrive er ikke bare å kunne delta i de diskursene som finnes i det samfunnet en lever i. Det er faktisk også å yte motstand mot dem (Halliday)

29 Dette kritiske aspektet til tekster utvikles i skolen, og for noen elever i hjemmet. Språktrekk elever trenger for å lese mot hårene: –på den ene siden – på den andre siden –eventuelt –alternativt –ut fra dette perspektivet –slik jeg ser det –etter min mening

30 –slik det framgår –ut fra dette –derimot –imidlertid –det er vanlig å hevde –ikke aller hevder –det ser ut til I tillegg modale former som sannsynligvis, muligens, kanskje, antakelig, det er mulig at, tvilsomt, under tvil, trolig og nødvendigvis Det tar tid før elevene bruker disse uttrykkene fra typiske voksendiskurser i egne tekster, og det tar tid før elevene mobiliserer disse i selve leseprosessen

31 Noen tekster lettere å lese mothårs enn andre: den argumenterende contra den deskriptive teksttypen. Imidlertid kan alle teksttyper leses mothårs på ulike måter: Hvordan kunne dette vært sagt/skrevet på en annen måte? Fungerer denne teksten etter formålet?

32 Synlig leseopplæring/fokusert lesing –Hvis vi lar elevene møte tekster i skolen uten at språk og andre meningsskapende ressurser som tekstene består av, ikke gjøres til gjenstand for læring, vil det være altfor tilfeldig hva som læres (Macken-Horarik) –Macken-Horarik (1998): Å lese kontekster er like relevant som å lese tekster (verdien tekstene har i ulike instutisjoner i samfunnet). Når og hvorfor trenger vi disse tekstene? Hva gjør disse tekstene for oss? Hvem skriver slike tekster for hvem? Likner de andre tekster vi kjenner til? Hva skal jeg gjøre med slike tekster i min situasjon?

33 ”Fokuslesing gjør det mulig for alle elever uansett tekstbagasje å bli så bevisst språkets og andre meningsskapende systemers muligheter og begrensninger at de både kan være kritiske til det de leser, og i neste omgang utfordre tidligere tekster og selv være nyskapende, der dette er mulig.”

34 Oppsummering Viktig å arbeide med hele bredden i elevenes lesekompetanse. Fra det kjente og kjære til det ukjente og nye Mer eller mindre sammenfall mellom elevenes og skolens tekstkorpus og krav til lesekompetanse. Bare gjennom refleksjoner kan vi gjøre det vi leser til vårt eget. Kritisk literacy: Å kunne lese og skrive handler også om å yte motstand mot diskurser (tekster/kontekst) For å kunne yte motstand kreves språklig innsikt Alle lærere uansett fag har et ansvar for å peke på typiske trekk ved sitt fags tekster: dette vil bety at vi må lese mer sammen med elevene og overlate dem mindre til seg selv i leseprosessen Fokusert lesing.

35 Videre arbeid med tanke på arbeidet i klassene Vi skal fokusere på det kritiske domenet Bruke tekster fra hele tekstkorpuset Fokusere på fasen før-lesing Også trekke inn arbeid med paratekster (se blant annet Astrids pp fra 30.04, støtteark 1, side 4, 5 og 6) Vi skal ikke i like stor grad gå inn på ordnivå i tekstene. Vi skal arbeide bevisst med

36 Vi skal altså stimulere til kritisk lesing (”vanskegrad 3”, jfr PISA) Vi skal ta utgangspunkt i samarbeidslæring og dialog Vi skal ta utgangspunkt i minst en tekst fra dagliglivets domene, og minst en tekst fra faget det skal undervises i Vi skal også oppøve elevens evne til å sammenlikne tekster fra ulike domener (gjerne samme spørsmål til ulike tekster) Vi skal ta hensyn til at læremiddelet ikke skal være en reservelærer (overstyre den faktiske læreren) Vi skal også arbeide med å bevisstgjøre elevene på viktigheten av å aktivisere forkunnskap og å forberede leseprosessen

37 Forkunnskaper/førforståelse ” Hva en elev får ut av en bestemt tekst, er langt på vei bestemt av hva eleven vet om tekstens innhold fra før, det vil si av hans eller hennes forkunnskaper. Ja, antakelig er det ingen annen enkeltfaktor som har så står betydning for hva personer forstår og husker av det de leser, som de forkunnskaper de bringer med seg til teksten.” (Bråten 2007:61)


Laste ned ppt "Å lese i alle fag Stord 14.11.08 Fra Å lese i alle fag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google